Tannhelse: Forebygg katastrofe

Mangelfullt tannstell er et stort problem ved mange sykehjem. Pleierne ved Fyllingsdalen har fått opplæring og utstyr for tannstell. Resultatet er at pasientenes munnhygiene og livskvalitet er blitt bedre.

2008012618041020131216034535

Munnen oppleves som et svært privat område for de fleste mennesker. Det er ikke lett for noen av oss å gape opp og slippe fremmede til med en tannbørste. Vegring fra pasientens side er kanskje den viktigste hindring for pleiere som ønsker å hjelpe pasientene med tannpuss. I en spørreundersøkelse som ble utført ved Fyllingsdalen undervisningssykehjem for noen år siden, oppga over halvparten av personalet at pasientens motstand var hovedproblemet i forbindelse med tannstellet. Men gjennom økt kompetanse blant personalet og innføring av faste rutiner for munn- og tannhygiene ved sykehjemmet er pasientenes vegring blitt mindre. Og i de tilfeller hvor pasienten ikke lar seg overtale til å få pusset tennene, får han eller hun i hvert fall skylt munnen.

Ansvar for tannstell

Munnstellet er mangelfullt og til dels katastrofalt dårlig ved mange sykehjem. Turid Haugsdal, hjelpepleier og ildsjel for tannhelse, var heller ikke fornøyd med munn- og tannhygienen ved Fyllingsdalen sykehjem. Hun har alltid betraktet tannpuss som en selvfølgelig del av den daglige pasientpleien. Og like opplagt som at pasientene hennes fikk vasket kroppen, ble også tenner og proteser rengjort. – Vi har ansvar for tennene til langtidspasientene. Flere og flere kommer hit med egne, pene tenner, og de har brukt mye tid og penger for å holde dem ved like. Da må vi passe på at tannsettet ikke forfaller når de kommer hit, mener Haugsdal. Hjelpepleieren har også erfart at eldre mennesker har problemer med å tilpasse seg proteser. – Både redusert førlighet og mental svikt gjør det vanskelig. Derfor må vi gjøre vårt ytterste for å unngå odontologiske katastrofer på sykehjemmet.

Livskvalitet

Appetitt og matglede faller fort bort ved tannverk. Dårlig munnstell kan derfor indirekte føre til underernæring og svekket almenntilstand. Betennelse i tannkjøttet kan også gi dårlig ånde, noe som lett påvirker andre menneskers forhold til pasienten. God munnhelse betyr derfor mye for den enkelte pasientens livskvalitet. Haugsdal understreker at alle sykehjem er forpliktet til å legge vekt på god munn- og tannpleie, og er glad for at hennes egen arbeidsplass prioriterer denne del av pleien. Pasientenes er tannhelse blitt langt bedre etter at Fyllingsdalen undervisningssykehjem sammen med Universitetet i Bergen, Gerontologisk institutt og den offentlige tannhelsetjenesten gjennomførte et tannhelseprosjekt ved sykehjemmet.

Grundig opplæring

– Både hjelpepleiere og sykepleiere har fått lite undervisning i munnhygiene under utdanningen. Mange pleiere skjønner hvor viktig det er med daglig tannstell, og her på Fyllingsdalen var de ansatte også interessert i å lære mer om hvordan de kunne lykkes bedre i dette arbeidet, forteller Haugsdal. En viktig del av prosjektet var å øke de ansattes kompetanse og motivasjon for å bedre pasientenes munnhygiene. I løpet av ett år fikk alle fast ansatte i full eller nesten full stilling praktisk og teoretisk undervisning av tannlege og tannpleier. De fikk demonstrert renhold av tenner og munnhule ved hjelp av modeller både med egne tenner og med proteser. I den teoretiske delen av opplæringen ble det lagt størst vekt på kariessykdommer. For pleierne ved avdelingene for pasienter med demens var også takling av pasienters motstand et viktig tema.

Nødvendig utstyr

Personalets kompetansenivå og motivasjon for det daglige tannstellet er avgjørende for at pasientene skal få den nødvendige hjelp. Men for at dette arbeidet skal gå mest mulig smertefritt, er pleierne avhengig av lett tilgang på nødvendig utstyr. – Alle pasientene våre med egne tenner har nå elektrisk tannbørste, forteller Haugsdal. Hun opplyser også at det er plastglass for å skylle munnen etter måltidene på alle fellestoaletter. Dessuten er tannkrem, flaskebørster, koster til proteser, kinnklyper, fluor, kostelan og festemidler for proteser også lett tilgjengelig. Hver pasient har også sitt eget munnstellkort. Det fungerer som en individuell pleieplan og skal brukes av alle pleiere som tar morgen- eller kveldsstellet. – Munnkortene er basert på fem ulike prosedyrer, og hver pasient får tilpasset sitt munnkort avhengig av hans eller hennes hjelpebehov, opplyser Haugsdal.

Tannkontakt

Hver avdeling ved Fyllingsdalen sykehjem har sin tannkontakt. Tannkontakten fungerer som bindeledd mellom avdelingen og den offentlige tannhelsetjenesten. – Vi som er tannkontakter, sørger for at avdelingen opprettholder fokus på tannhygiene. Vi har også ansvar for at alle nyansatte blir orientert om rutinene som angår tannstell, og at de får den nødvendige opplæringen, forteller Haugsdal. Videre er det tannkontaktene som holder ved like utstyret som brukes i tannstellet. Dessuten har de ansvar for at tannpleieren treffer nye pasienter slik at de får sitt munnkort. Haugsdal mener det er fullt mulig og svært viktig at alle pleiere tar ansvar for pasientenes munnhygiene. – Gjennom tannhelseprosjektet har vi vist at økt oppmerksomhet rundt tannstell gir gode resultater. Jeg vil påstå at innsatsen er overkommelig. Og ved å heve kompetansen, skaffe nødvendig utstyr og innføre faste rutiner kan personellet bidra til at munnen ikke blir et tilleggsproblem for pasienter som fra før har mange plager.

Lovregulert

Ansvaret for tannhelsen til personer som mottar pleie- og helsetjenester, er regulert gjennom kommunehelseloven, forskrifter om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten, rundskriv 6 om kvalitet på pleie- og omsorgstjenester samt lov om Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Pleiepersonalet har ansvar for at brukerne får daglig munnstell, mens DOT har ansvar for å bidra til at pleie- og omsorgspersonell får nødvendig opplæring.

Undervisningssykehjem

Fyllingsdalen undervisningssykehjem har gjennomført en rekke prosjekter og utviklet praktisk verktøy som også andre sykehjem kan ha nytte av. – Alle prosjekter skal resultere i bedre livskvalitet for pasientene, understreker fagkonsulent ved Fyllingsdalen, Kari Sunnevåg. Undervisningssykehjemmene har ansvar for å formidle sine erfaringer til andre institusjoner. Sunnevåg inviterer derfor andre sykehjem til å ta kontakt. – Vi er mer enn villig til å komme ut for å informere om våre erfaringer. Dessuten har vi både informasjonsbrosjyre om munnstell, hefte om munn- og tannstell, referat fra undervisningsdagene og en undervisningspakke, opplyser fagkonsulenten.

Bedre munnhygiene

Pasientenes orale hygienenivå ble målt før og 15 måneder etter iverksetting av tiltak ved Fyllingsdalen sykehjem. Kartleggingen ved hjelp av belegg- og slimhinneindeks (BSI) viste at 40 av 63 pasienter har fått klart bedre munnhygiene etter at personalet fikk økt kompetanse, utstyret ble oppdatert og rutinene ble bedre. En annen, og ikke mindre vesentlig gevinst, er at ingen av pasientene lenger har en uakseptabel munnhygiene.

Råd for bedre tannpleie

Munnhygienen og pasientens livskvalitet kan bedres med enkle tiltak: Puss pasientens egne tenner morgen og kveld. Det er bedre å gjøre det før frokost enn ikke i det hele tatt hvis ikke du får tid etter måltidet. Plasser beholdere for vannglass på alle fellestoaletter, og sørg for at pasienten får skylt munnen etter alle måltider. Pasienter med demens: Finn det riktige tidspunkt og bruk nødvendig tid for å få tillatelse til å pusse tennene. Går det ikke denne gang, prøv igjen ved neste stell. I mellomtiden kan du sørge for bakteriedrepende munnskyll, for eksempel klorhexidin. Pasienter som gjør motstand: Observer og lær av de pleierne som får det til. Hvis pasienten tillater at du pusser tennene, men har problemer med å gape, bruk en kinnklype eller en fingerbeskytter. Svært syke pasienter: Det viktigste er å holde munnen fuktig og myk. Bruk en låsbar pinsett med tupfere for å tilføre olje, for eksempel jordnøttolje. For pasienter med protese: Gjør det klart at du syns det er naturlig, og ikke ubehagelig å ta ut protesen for å rengjøre den. Daglig rengjøring av proteser: Vask protesen med zalo. Legg den deretter i vademekumvann for å gi den en frisk smak. Ikke puss med tannkrem da det sliper protesen og fremmer bakteriekulturer. Legg protesen med eddikvann, (1 del eddik og 1 del vann) en gang i uka for å hindre utvikling av tannstein. En protese skal ikke legges i vann over natten. Det kan stimulere utvikling av sopp. Når proteser blir misfarget: Legg protesen i klorin i om lag en time før vanlig rengjøring.

Krona-prosjektet

Noen av ideene til prosjektet ved Fyllingsdalen er hentet fra Krona-prosjektet i Buskerud. Fra 1998 har ansatte innen eldreomsorgen i Buskerud fått undervisning i tannhelse og munnhygiene. Det var overtannpleier Eva Rydgren Krona som ledet prosjektet som skulle sikre forsvarlig tann- og munnstell hos pleietrengende. Fire tannpleiere ble engasjert i Krona-prosjektet. I prosjektperioden ble det laget et undervisningsopplegg for den videregående skole, helse- og sosialfag og Høgskolen i Buskerud, sykepleierutdanningen. Prosjektet ble innledet med kartlegging av tann- og munnhelse på alle fylkets sykehjem og blant brukerne av hjemmetjenesten ved hjelp av BSI (Belegg- og slimhinneindeks). Tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten inngikk forpliktende samarbeid i prosjektperioden ved opprettelse av samarbeidskontrakter. Kontraktene ble utarbeidet i tråd med lover og forskrifter som slår fast at pleiepersonell har ansvar for at brukerne får daglig munnstell, mens den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for at pleie- og omsorgspersonell får nødvendig opplæring i tann- og munnstell slik at de blir i stand til å skjøtte denne del av pleien.

«Kost og bakterier er angrepsfaktorer, mens fluor og saliva er forsvarsfaktorer.»

«...alder i seg selv utgjør ingen risiko for tannhelsen, men (...) kombinasjonen alder, nedsatt førlighet, sykdom, medikamentbruk og mangelfullt stell kan ruinere et tannsett i løpet av måneder.» Gunhild Vesterhus Strand, Heidi Wolden, Linda Rykkje, Åshild Gjellestad, Gro Stenerud: Munnstell når livet er på hell Tidskrift for Den norske Lægeforening 11/2005

«Bakteriene som tar overhånd når munnstell mangler, kan spre seg via blodet til andre deler av kroppen. Ved redusert immunforsvar (...) kan munnbakteriene i verste fall gi opphav til livstruende tilstander. En regner med at sykdommer som lungebetennelse, gastrintestinale (mage/tarm red.anm.) infeksjoner, endokarditt (hjertebetennelse red.anm.) og sepsis (blodforgiftning red.anm.) kan skyldes infeksjoner i munnhulen.»

«Beboerne (på sykehjem) må selv kjøpe (...) tannpleieutstyr, mens såpe, medisiner, bleier etc. dekkes av sykehjemmet. Det er uakseptabelt og indikerer at tannpleieartikler er en form for luksusartikler og ikke nødvendig forutsetning for å opprettholde helsen. Alle beboere på sykehjem bør ha tilgang på en elektrisk tannbørste.»

Linda Rykkje, Åshild Gjellestad, Heidi Wolden: Munn- og tannstell på sykehjem Vurdering av effekten av undervisning, hjelpemidler og rutiner Undervisningssykehjem Rapport nr. 1/03

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy