Yaldas siste håp

Norge vil splitte familien Gazul-Bahadori. Yalda (9) skal sendes til Moldova sammen med mamma. Pappa utvises til Afghanistan.

2012061814205620131216193358

ola.tommeras@fagforbundet.no

Siste håp for å unngå atskillelse, er å prøve vedtaket fra UNE (Utlendingsnemnda) for retten. Både under saksbehandlingen i UDI (Utlendingsdirektoratet) og anken i UNE ble innvandringspolitiske hensyn tillagt større vekt enn Yaldas rett til å leve sammen med faren sin. Det finner både Yalda, hennes foreldre og lokalsamfunnet i Tromsø urimelig.

Sliten familie

Etter flere år med søknader, ankebehandling og omgjøringsbegjæringer er både mor, far og datter slitne. Det er vanskelig å få sove om natta. De vet at politiet kan effektuere utvisningsvedtaket når som helst, og de kommer gjerne natterstid.

Siden de fikk endelig avslag på asylsøknaden 28. januar, har det vært stand i gågata i Tromsø hver eneste lørdag. Det har vært bilder av Yalda og faren hennes, underskriftskampanjer og innsamling av penger til rettssak.

– All eksponeringen i lokalsamfunnet er mye å bære for en niåring, men jeg ser ikke noe alternativ, sier pappa Abdul Jabar Bahadori.

– Jeg frykter en retur til Afghanistan, men først og fremst er jeg livredd for hvordan Maria og Yalda skal klare seg alene i Moldova.

Yalda er et av 446 barn med lang botid i Norge som risikerer utsendelse, samtidig som regjeringen jobber med den lenge lovede stortingsmeldingen om barn på flukt.

Samlet inn penger

Ved årsskiftet var det 229 løpende rettssaker mot staten i saker der asylsøkere har fått endelig avslag. De fleste er realisert takket være lokale ildsjeler og idealistiske advokater som finner regler og politisk grunnlag for avslagene blodig urettferdig.

I fjor kunne enkeltpersoner og familier puste ut etter rettskraftig dom i deres favør i totalt 22 saker. Enda flere fikk sine vedtak omgjort av UNE etter at advokatene hadde tatt ut stevning.

Støttegruppa i Tromsø har fått inn om lag 100.000 kroner, som er beløpet de trenger for å bringe saken inn for tingretten. Fagforbundet Tromsø og representantskapet i Fagforbundet Troms er med på spleiselaget.

Ønsker å bidra

Mamma Maria Gazuls hjemland er Moldova. Pappa Abdul Jabar Bahadori flyktet fra Afghanistan for 17 år siden.

Han traff Maria, men i det sterkt konservativt kristne landet aksepteres ikke ekteskap mellom muslimer og kristne. Abdul ble banket opp og knivstukket. De valgte å reise.

– Vi hadde ikke noen framtid i Moldova. Vi turte ikke å bli der sammen, forklarer Maria.

Yalda ble født mens de ventet på svar på asylsøknad i Danmark. Det ble avslag. De forsøkte på nytt i Norge, der Yalda nå har levd det meste av sitt liv og vokst opp til å bli ei tromsøjente.

– Alt vi ønsker er en mulighet til å jobbe, bidra til samfunnet og oppdra vår datter sammen under trygge forhold, sier Abdul.

Ikke viktig nok

Norske myndigheter vil utvise, til tross for at familien splittes.

– De sier at vi kan søke familiegjenforening i Moldova. Vet ikke norske myndigheter noen ting om Moldova, spør Maria.

– Skal vi oppnå familiegjenforening, må vi bruke store beløp på bestikkelser – penger vi ikke har. Uansett ville ei framtid i Moldova være håpløs. De hater muslimer der, poengterer Maria.

Maria innser at de bryter loven ved å oppholde seg i Norge etter endelig avslag med påfølgende utreiseplikt. Hun registrerer at de er nettopp blant de foreldrene som i debatten omtales som en slags kriminelle, de som skyver barna foran seg for å få opphold. De bryter utlendingsloven. De har ikke rett på beskyttelse. De har spekulert i å la barnet bli tilknyttet for å få opphold.

– Men skjønner de ikke at det er nettopp barnas beste som gjør at vi kjemper for å bli? spør Maria.

– Det blir brukt mot oss at vi har latt Yalda bli integrert. Hva skulle vi gjort? Skulle vi gjemt henne i en kjeller, spør Maria.

Vi blir opprørt

Helge Hole er opprørt og sint. Han leder støttegruppa for Yaldas familie. Ildsjeler i Tromsø hadde akkurat gått seirende ut i en rettssak for en kurdisk familie da de fikk høre om familien Gazul-Bahdori. De brettet opp ermene igjen.

– Saken skal vinnes. Den må vinnes. Det er ikke noe annet alternativ, fastslår Hole.

Arbeidet blir stadig mer organisert. De samarbeider og deler erfaringer med andre støttegrupper. Målet er å vinne enkeltsaker i retten og sette fokus på lengeværende barn på flukt fram mot den varslede stortingsmeldinga.

– Vi kan ikke fortsette å ta mer hensyn til såkalt innvandringspolitikk enn til barna. Påstandene om at Norge blir frihavn for alle dersom barna får bli her med sine familier, er sludder, mener Hole.

– Det er absurd at det må en rettssak til for å bli hørt, istemmer Britt Ås, leder av Fagforbundet Troms. Hun er stadig på gata med bøsse for å samle inn penger til rettssaken.

Over tusen barn

– Barna har ikke valgt sin skjebne. De er ofre for foreldrenes valg og myndighetenes politikk, sier Jon Ole Martinsen i Norsk

Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). På konferansen «Barn på flukt» i mai la han fram oppdaterte tall på barn i Yaldas situasjon. Konferansen ble til på initiativ fra støttegruppene til Yalda i Tromsø og Nathan i Bergen.

1049 barn risikerer utsendelse fra riket. 449 av disse har vært i Norge i mer enn tre år, 89 mer enn fem år. De lengst værende i mer enn ti år. Noen er født i Norge.

Martinsen avviser at det er grunn til å frykte masseinnvandring om barnefamiliene med lengeværende barn får bli.

– I 2004 fikk 238 barn og 161 voksne i familier som hadde vært i landet i mer enn tre år amnesti og fikk bli. Asyltallene gikk ned de to påfølgende årene. Andre land i Europa gir amnesti til millioner som oppholder seg ulovlig der. I Norge har vi bare 449 lengeværende barn. Vi har ikke et problem, fastslo han.

Prisgitt frivillige

Advokat Arild Humlen overtok saken til Yalda og familien i mai. Han leder Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe. Aksjonsgruppa har vunnet 25 av 39 saker mot staten ved UNE. Fem saker er i ankeprosess.

– Rettssikkerheten er for dårlig. Medholdsprosenten sier noe om alle de sakene som aldri er kjørt for retten, mener Humlen.

Asylsøkere får tilbud om seks timer fri rettshjelp.

– Det holder knapt til rettsmøtet. Advokater må i så fall gjøre alt for- og etterarbeid gratis, mener Humlen.

Humlen skisserer tre punkter der han mener utlendingsforvaltningen ikke er god nok: Generell mangel på grundighet.

Det er ingen kontradiksjon, det vil si avveiing for og imot, slik det er i en domstol. Det er for dårlig kunnskap om inter­nasjonale rettsforpliktelser.

Hennes høyeste ønske

Til daglig er Yalda elev i 4. klasse på Gyllenborg skole i Tromsø. Hun har levd hele livet i Norden, og til sammen sju år i Norge. På spørsmålet om hvordan hun ser på framtida, svarer hun:

– Jeg er redd for å miste han pappa. Jeg ønsker at jeg, ho mamma og han pappa skal få bli i Norge sammen.

449 av asylsøkerbarna med avslag på opphold har bodd mer enn tre år i Norge.

89 av disse har bodd mer enn fem år i landet. Noen er født i Norge.

Den største gruppa av asylbarn er fra Russland, deretter følger Irak, Iran, Afghanistan og statsløse.

603 barn har bodd mindre enn tre år i landet.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy