Yrkesveien blir til mens vi går

Fagforbundet organiserer mange fagarbeidere og mange som vil bli det. Derfor er det viktig for forbundet å bidra til fagopplæring av god kvalitet og nok læreplasser. Det arbeides også med å utvikle fagskoletilbud innenfor aktuelle områder.

2012082910493720131214184659

Vil du se kommende fagarbeidere i aksjon i yrkene sine, anbefaler vi deg å ta en tur til yrkes-NM i månedsskiftet oktober/november på Lillestrøm. Yrkes-NM byr på god oppvisning av flotte fag og stolte fagarbeidere.

I denne artikkelen tar vi imidlertid først og fremst opp de utfordringene vi møter i arbeidet med å få opprettet nye lærefag.

Historisk sett er det vanlig å hevde at lærlingordningen har sin opprinnelse i middelalderen. Men lærlingloven kom ikke før i 1950, og da ble fag også utenfor håndverksfagene inkludert, særlig industrifagene. Så sent som i 1980 ble lov om fagopplæring vedtatt. Dagens hovedmodell for yrkesopplæringen, med to år i skole og to år i lære, kom med Reform ’94.

Fagforbundet organiserer arbeidstakere i mer enn 120 yrker. Mange av medlemmene er fagarbeidere. Arbeidstakere med yrkeskompetanse er ønsket som personale i framtidas velferdstjenester.

I Norge er det over 180 mulige veier fram til en yrkeskompetanse. Fullført og bestått fagopplæring dokumenteres med et fag- eller svennebrev. Fagopplæring gjennomføres normalt etter hovedmodellen med to år i skole og to år i bedrift/virksomhet. Det vurderes nå om flere modeller kan være gode alternativer.

Fag- og yrkesopplæringen skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse i ei tid i stadig endring. For den enkelte kan det å få et fagbrev være et endelig bevis på kompetanse ervervet gjennom flere tiårs arbeidserfaring. For unge fagarbeidere betyr det stolt å stå ved starten av yrkeslivet. For arbeidstakere midt i yrkeslivet kan det være det som skaper motivasjonen til å ta mer utdanning og opplæring.

Av og til vokser det fram behov for å formalisere og utvikle yrkesområder eller håndverk til nye lærefag. Det skjer på mange områder, og det tar tid. Men hvordan foregår dette?

Fag- og yrkesopplæringen bygger på trepartssamarbeid, lokalt og sentralt. Det er etablert et tett samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgivere og myndigheter. I dette samarbeidet drøftes og gis det råd om for eks­empel kvalitet på opplæringen, dimensjonering av tilbudet i videregående skole, forskning, godkjenning av lærebedrifter og behovet for læreplasser.

Nasjonalt er Fagforbundet representert i Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og i flere faglige råd. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring.

Det kan være ulike veier fram til et nytt lærefag. Noen begynner å snakke sammen, tolker og henter inn signaler og opplysninger fra arbeidslivet og fra statistisk materiale om utvikling og trender nasjonalt og internasjonalt.

Tariffpartene samler inn informasjon som grunnlag for forslag om et nytt fag innenfor et bestemt område. Det blir utarbeidet en felles søknad som et resultat av samarbeidet. Søknaden må konkretisere framtidsmulighetene for faget og beskrive aktuelle arbeidsområder for dem som læres opp. Et nytt fag skal heller ikke overlappe andre eksisterende lærefag i særlig grad.

Søknaden rettes til Utdanningsdirektoratet, som så tar den opp i faglige råd. Hvis den anbefales der, blir den tatt opp i SRY. Forslaget sendes på høring før Utdanningsdirektoratet lager sin konklusjon. Kunnskapsdepartementet avgjør til slutt om det skal bli et nytt fag.

Det er rutiner for behandling av søknader om å opprette nye lærefag. Det kreves blant annet at søknaden må definere behov for ny kompetanse, at yrkesområdet må møte krav om både bredde og spesialisering, og at opplæringen skal ha et omfang og innhold som skal dekkes av tre års opplæring og ett års verdiskaping.

Det skal være mulig å utøve yrket etter avlagt fag- eller svenneprøve. Derfor krever prosessen fram til en søknad skal sendes, et bevisst, målrettet og nøyaktig arbeid. Rutinene legger grunnlaget for en åpen og kvalitetssikret prosess på veien fram til et nytt lærefag.

Ser vi på de søknadene som ble behandlet i 2011, ble for eksempel reipslagerfaget vedtatt opprettet, mens felemakerfaget ikke ble nytt lærefag. Begge disse er eksempler på fag som er ønsket opprettet for å ta vare på den kompetansen som ligger i tradisjonelle håndverk.

Samme år ble det vedtatt ikke å opprette et lærefag for skipselektrikere fordi det sies at denne kompetansen kan dekkes gjennom en tilpasning av de rammene som allerede finnes for elektrikerutdanningen. En søknad om å opprette et nytt lærefag for portører har kommet ganske langt. Andre fag har vært diskutert og arbeidet med uten at man har kommet helt fram til en søknad. Dette kan skyldes at ikke alle aktuelle underskrivere av søknaden har den samme oppfatningen av at det er ønskelig med et nytt fag. Faget mangler altså nok støtte. Ett eksempel på dette er lærefag for trafikkbetjenter.

Fagforbundet har arbeidet for å få på plass byggdrifterfaget i over 20 år. Dette oppleves som urimelig lang tid. Saken om opprettelsen av dette faget ligger nå til behandling i Kunnskapsdepartementet. Fagforbundet mener dette faget må godkjennes umiddelbart.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy