Simen Aker Grimsrud

simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no

– Målet er at det meste skal være på plass i denne fireårsperioden, slik at vi kan ha en ny kommunestruktur ved kommunevalget i 2019, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Kommunereformen som står på trappene, skal sikre lokaldemokratiet og gi bedre tjenester til innbyggerne, ifølge Sanner. Han har gått løs på en av sine store oppgaver.

– Vi ønsker å desentralisere makt og skape mer robuste kommuner. Det vil være den beste medisinen mot sentralisering, hevder Sanner.

Vil ikke gjøre som i Danmark

Han minner om at det er 50 år siden sist det ble gjennomført en kommunereform i Norge. Høyre varslet allerede før valgkampen at tiden igjen er moden for å endre på strukturen i kommunenorge. Det ble før valget spekulert i at Høyre ønsker å krympe dagens 428 kommuner til 100. Sanner ønsker ikke å si noe om hvor mange kommuner vi ender opp med.

– Det er ikke opp til meg å avgjøre, det er uinteressant å snakke om nå, mener Sanner, som samtidig avviser at regjeringen vil ta etter Danmark, som gjennomførte en stor kommunereform i 2007.

– Vi vil ikke sette en minimumsgrense for hvor mange innbyggere hver kommune skal ha, slik de gjorde i Danmark, sier mannen som blir omtalt som regjeringens ”superminister”.

– Betyr det at små kommuner som leverer gode tjenester, har livets rett?

– Svaret på det er ja.

Ønsker robuste kommuner

Mens enkelte kommuner allerede er i samtaler om sammenslåing, er motstanden stor mot å slå seg sammen med nabokommuner andre steder. Fagforbundet har advart mot hvilke konsekvenser det vil få. Det samme har blant andre SV og Senterpartiet.

– Hvordan vet dere at større kommuner gir bedre tjenester?

– Større og mer robuste kommuner kan løse flere oppgaver, og gir sterkere fagmiljøer. Vi ønsker ikke at kommuner skal bli detaljstyrt, sier Sanner.

Innbyggerundersøkelsen fra 2010, utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og IKT, slo fast at innbyggerne i små kommuner er mer fornøyd med tjenestetilbudet sammenliknet med store kommuner.

– Ja, mange kommuner leverer gode tjenester også i dag, men for mange små kommuner er interkommunalt samarbeid helt avgjørende for å løse oppgavene de er pålagt. Da flytter du makt bort fra lokaldemokratiet. Vi vet også at det blir stadig flere eldre mennesker, og at kommunene i årene vil få flere oppgaver, sier Sanner.

Vil styrke lokaldemokratiet

Den danske avisa Berlingske Tidende gjennomførte i høst en spørreundersøkelse blant alle landets lokalpolitikere. Seks av ti mente at kommunereformen i Danmark i 2007, hvor 271 kommuner ble til 98, hadde svekket lokaldemokratiet. Halvparten mente at embetsverket hadde fått for stor politiske innflytelse. Sanner sier han vil høste erfaringer både fra Danmark og Finland, men mener det er vesensforskjell mellom Norge og nabolandet i sør. Høyre-statsråden frykter ikke at lokaldemokratiet her hjemme vil bli svekket.

– Formålet med reformen er å styrke lokaldemokratiet. Jeg kjenner godt til undersøkelsen i Danmark. Det ble nylig avholdt lokalvalg, og da gikk deltakelsen kraftig opp, sier Sanner.

På fire år har valgdeltakelsen økt med 6,1 prosentpoeng, til 71, 9 prosent.

– Dessuten har Danmark måttet kutte i budsjettene mens de gjennomførte reformen. Den økonomiske situasjonen er mye bedre i Norge, og jeg mener det er viktig at vi gjennomfører kommunereformen nå, uten at vi må gjøre det på grunn av økonomi.

Er forberedt på motstand

Han erkjenner at kommunereformen vil møte motstand. Likevel er Sanner opptatt av å påpeke at han tror det er en ønsket reform.

– Men mange steder vil det være motstand mot kommunesammenslåinger, og det kommer utfordringer på veien, sier Sanner.

Statsråden ønsker derfor at reformen skal få bredest mulig støtte i Stortinget, og han er allerede vært i møte med kommunenes interesseorganisasjon KS.

– Vi skal sikre et godt samarbeid. Det skal ikke lages et kart på kommunalministerens kontor, hevder Sanner, som benekter at regjeringen vil bruke tvang for å slå sammen kommuner.

– Det står ikke på dagsorden. Men både Arbeiderpartiet og Høyre har sagt i sine programmer at det kan være et politisk spørsmål i enkelte tilfeller, hvor én kommune ikke vil bli med på sammenslåingen. Men som sagt har vi ikke det på dagsorden, nå ønsker vi å diskutere hvilke oppgaver kommunene skal ha, sier Sanner.

Arbeiderpartiet gikk før valget ut sammen med SV og Senterpartiet, og lovet at de ikke ville bruke tvang for å slå sammen kommuner.

Flere oppgaver til kommunene

Regjeringen vil overføre flere oppgaver fra stat og fylkeskommune til kommunene. Sanner vil ikke røpe hvilke oppgaver det blir snakk om.

– Vi har sagt at vi vil ha mindre statlig overstyring av kommunene. Et eksempel kan være i arealspørsmål, sier Sanner.

Sanner vil heller snakke om det han kaller positive virkemidler – eller gulrøtter. Mer konkret vil han ikke være nå.

– Det vil vi diskutere fram mot kommuneøkonomiproposisjonen legges fram til våren, sier kommunal- og moderniseringsministeren.

I proposisjonen presenterer regjeringen sin politikk overfor kommunene og det økonomiske opplegget for kommunesektoren for det kommende året.

– Flere ser behovet for kommunereform

Om drøye halvannet år er det duket for et viktig kommunevalg. Den kommende kommunereformen og kommunesammenslåing kommer helt sikkert til å bli et betent tema flere steder.

– Det kommer helt sikker til å bli diskutert. Dette er ikke noe bare Høyre er opptatt av, dette er spørsmål alle har satt på dagsorden i ulik skala, sier Sanner.

– Vil Høyre trå varsomt fram mot valget om to år?

– Det kommer alltid et valg. Det vi er opptatt av, er hvordan vi kan styrke lokaldemokratiet, avslutter han.

Fagforbundet kritisk til storkommuner

Metter Nord, leder i Fagforbundet, deler ikke Jan Tore Sanners oppfatning om at kommereformen er ønsket i kommunenorge.

– Tvert imot. Vi må heller se på hva kommunene skal drive med. Kommunene skal ikke være et marked for kjøp og salg, men heller være en sterk struktur rundt innbyggerne som sikrer at de lykkes med livene sine, sier Nord.

Hun mener det blir unyansert å si at storkommuner er best til å løse oppgavene. Det snakkes ofte om stordriftfordeler, men Fagforbundets leder mener det finnes flere ulemper også.

– Kommunene kan bli for store, og miste nærheten til det de skal gjøre i hverdagen. Når du snakker om sterke fagmiljøer, handler det også om å ha kunnskap om kommunen og innbyggerne, påpeker Nord.

Frykter privatisering

Regjeringens mål er å styrke lokaldemokratiet ved å lage robuste kommuner. Den tankegangen følger ikke Mette Nord.

– Storkommuner kan være en utfordring hvis oppgavene desentraliseres, mens det blir en sentralisering av forvaltningen. Signalene om hva som vil skje har så langt vært lite konkrete, mener Nord.

Hun frykter at en sammenslåing av kommuner vil få negative konsekvenser for de ansatte i kommunene. Særlig fordi regjeringen har sagt at det skal bli flere innslag av konkurranseutsetting.

– Den største drivkraften for kommunereformen synes å være at regjeringen mener robuste kommuner er mer attraktive for private som vil legge inn anbud på tjenester. Mer konkurranseutsetting vil få konsekvenser for de ansatte, hevder Nord.

Det benekter Jan Tore Sanner.

– Dette handler ikke om konkurranseutsetting eller privatisering, men om at kommunene må være robuste nok for dagens og fremtidens oppgaver, med sterke fagmiljøer.

Bygger allianser

Fagforbundet vil følge arbeidet regjeringa gjør på området med argusøyne framover.

– Vi vil bygge allianser og se på alternativer til reformen, sier Nord.

Allerede i slutten av januar arrangerer Fagforbundet en konferanse om den nye kommunereformen sammen med lokalsamfunnsforeningen.

– Da vil vi sette disse tingene på dagsorden. Du kan godt kalle det et verksted, og vil bli fulgt opp med kommunalkonferansen i september, sier Fagforbundets leder.