Professor: – Samvær med dyr trimmer immunforsvaret og gjør barna mer motstandsdyktige mot allergi

Anita Arntzen

Å gnure nesa ned i en myk pels gjør godt for både kropp og sjel. Samvær med dyr trimmer også immunforsvaret og kan forebygge allergier, ifølge forsker.

2019040810230020190416090324

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Tidligere trodde at man at barn utviklet allergi ved å ha nærkontakt med dyr. Forskningen viser at det kan være motsatt, sier Bjarne Olai Braastad, professor i etologi (dyrs atferd) ved NMBU.

– Samvær med dyr trimmer immunforsvaret så barna blir mer motstandsdyktige mot allergener, sier Braastad og legger til at de positive effektene av samvær mellom barn og dyr er godt dokumentert i mange forskjellige studier (se faktaboks).

SLØYE FISK: Konsentrerte barn følger nøye med når skreien sløyes og de får kjenne og lukte på de ulike delene.

SLØYE FISK: Konsentrerte barn følger nøye med når skreien sløyes og de får kjenne og lukte på de ulike delene.

Anita Arntzen

Daglig dose kattehår

I Griseknoen barnehage i Lofoten får barna sin daglige dose støv og dyrehår. Fjøset med sauer, geiter, høner og kaniner er en del av barnehagen, og kattene gnir seg inntil leggene enten de er ute eller inne.

Å være tett på dyr har også postive effekter på barnas atferd, sier forskeren fra NMBU:

– Barn som har kontakt med hund og katt er bedre på å tolke kroppsspråk inkludert mimikk og øyebevegelser. Slik blir de også mer bevisst på slike signaler hos mennesker.

– Når de lærer å ta hensyn til katten, har dette direkte overføringsverdi til mennesker. Barna blir mer empatiske, sier professoren.

RETT FRA HØNA: Hver dag plukker barna varme egg i fjøset.

RETT FRA HØNA: Hver dag plukker barna varme egg i fjøset.

Anita Arntzen

Torskehode på stake

I Griseknoen barnehage legger de også vekt på at barna skal forstå hvor maten kommer fra. Nå i skreisesongen går turen naturlig nok til fiskemottaket på Ballstad, noen kilometer fra barnehagen.

Her ser de tonnevis med sprellfersk skrei heises i land fra fiskebåten og inn i mottaket. Og ikke minst: Storøyde blir de vitne til at torskehodene settes på piggen mens en ansatt skjærer torsketunga ut.

{f1}

Skrei på bordet

Tilbake i barnehagen er det klart for neste kapittel. Fisken skal sløyes og gjøres klar til middag.

Julie Fagerheim er lærling i Griseknoen barnehage. Bevæpnet med solide hansker og en stor kniv er hun klar for å ta hull på dagens spenningsmoment: Hva har fisken i magen?

– Husker dere hva slags fisk dette er? spør hun først – og får svar. Høylytt og kontant. Ingen av de sju barna rundt bordet er i tvil om at det er en torsk som ligger foran dem. De kjenner den på skjegget.

FJØSSTELL: I Griseknoen barnehage har barna fjøsvakt etter tur.

FJØSSTELL: I Griseknoen barnehage har barna fjøsvakt etter tur.

Anita Arntzen

Galleblære på sirk

Julie Fagerheim spretter opp fiskebuken, og ut velter rogn, lever, hjerte, tarmer. Barna er godt forberedt:

– Hvor er det vi ikke skal røre? undrer ett av dem – og får svar:

– Galleblæra – den er her, sier Julie og henter fram en slimete mørk klump fra torskebuken og sender den rundt bordet.

Omsorg for fiskebabyene

Så plukkes den ene etter den andre av innvollene ut og sendes rundt til nysgjerrige og undrende fire- og femåringer.

– Her er rogna – det er alle babyene, sier Julie.

– Hva hvis babyene får vondt når vi klemmer på dem? undrer en femåring.

– Jeg liker rogn veldig godt, sier en annen mens barnehagekompisen ved siden av rynker på nesa:

– Jeg liker ikke torsk!

Odelsgården ble barnehage

Griseknoen barnehage ble startet av Ole Kenneth Bolle da han for elleve år siden la ned driften på odelsgården der han er femte generasjon. I stedet ble hus og fjøs fylt av barn. Småbarnsforeldre i Leknes kommune står i lange køer for å få plass til sine håpefulle akkurat her.

ØYE FOR ØYE: Torskehodet dissekeres, og øyet er spesielt interessant.

ØYE FOR ØYE: Torskehodet dissekeres, og øyet er spesielt interessant.

Sidsel Hjelme

Forskningen bekreftes i praksis

Barna har fjøsvakt etter tur, og de ansatte ser at ansvar og samvær med dyr har mange positive effekter. Barna kjenner dyra og fjøset, men før de går inn der, har de alltid en samling og snakker om dagens gjøremål.

Viltre barn vil gjerne hoppe i høyet, men lærer at de må starte med å spa møkk ut av bingen, forteller barnehagelærer Ingrid Angelsen. Hun har ansvaret for dagens arbeidsøkt i fjøset.

– Vi forklarer at vi er som mamma eller pappa til dyrene, og at hvis dyra skal ha det bra, må vi ta vare på dem. Først må vi ta bort bæsjen og gi dem mat, og så kan vi leke.

Best å være snill

I Griseknoen er barna i full sving med dagens fjøsøkt. De har hentet feiekost og møkkaskraper og klatret opp i bingen der geitene Pepsi, Maxi og Lykke spretter rundt. – Når de er sammen med dyra, lærer barna å regulere følelser og tempo i kroppen. De erfarer hvor viktig det er å være snill. I tillegg er det selvsagt mye trøst i å ha en kanin på fanget om man er trist og lei. Barna kan gå i fjøset når de vil, sier styrer Christin Einarsen.

En femåring har tatt jobben med å trekke den lange vannslangen inn til bingen så geiter og lam kan få nytt friskt vann i dunken.

Så er det mat. I rommet inntil fjøset napper barna dotter ut av høyballen og stapper det opp i krybba. Med ren binge, friskt vann og mat i krybba kan roen senke seg hos både dyr og barn.

Forskning dokumenterer positive effekter av samvær mellom barn og dyr

De positive effektene av samvær mellom barn og dyr er dokumentert i flere studier som er publisert i internasjonale fagtidsskrifter. Dette er noen av dem:

Effects of dog ownership in early childhood on immune development and atopic diseases.

Publisert i Clinical & Experimental Allergy

Exposure to dogs and cats in the first year of life and risk of allergic sensitization at 6 to 7 years of age.

Publisert i Journal of the American Medical Association

Respiratory tract illnesses during the first year of life: effect of dog and cat contacts.

Publisert i Pediatrics

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy