De valgte å forske på fattigdom på en helt ny måte. Nå får de Nobelprisen i økonomi

Forskerne Abhijit Banerjee (til høyre) og Esther Duflo.

Forskerne Abhijit Banerjee (til høyre) og Esther Duflo.

REUTERS/Brian Snyder/NTB Scanpix

Tre forskere får Nobelprisen i økonomi for sin forskning på fattigdomsbekjempelse. Men ikke alle er enige i at metoden deres er den rette.

2019101409350020191015103847

tori@lomedia.no

Mandag annonserte Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm at årets Nobelpris i økonomi går til Abhijit Banerjee, Esther Duflo og Michael Kremer for sin forskning på fattigdom.

«Vinnernes forskningsresultater har dramatisk bedret vår evne til å bekjempe fattigdom i praksis», heter det i begrunnelsen.

De tre forskerne er kjent for å ta i bruk kontrollerte eksperimenter for å finne ut hvilke tiltak som faktisk har effekt i bistandspolitikken. Metoden ligner måten man tester medisiner på: man måler ønsket resultat på to grupper, en som får medisinen og en som ikke får den.

p

Men ikke alle er enige i at dette er riktig fremgangsmåte.

Seks år med regjeringen Solberg: Dette er de mest smertefulle kuttene for arbeidsfolk

Enkle og billige løsninger

Utviklingsøkonom Morten Jerven ved NMBU er en av dem som mener at prisvinnernes metode fører til store blindsoner i bekjempelsen av fattigdom.

– De tre mener at man tidligere ikke har brydd seg med å finne ut hva som fungerer for å bekjempe fattigdom. Denne kritikken er til dels riktig, men den er også veldig begrenset, sier Jerven.

Han mener at testing i såkalte randomiserte, kontrollerte eksperimenter gjør at fokuset dreies til små ting som det er billig og enkelt å gjøre noe med, som skolelunsj, vaksiner eller myggnetting.

Dypere årsaker til fattigdom, som internasjonal handel, økonomisk styrkeforhold mellom land, geografisk beliggenhet eller arven etter kolonitiden, kan ikke måles med denne metoden.

– Man kan jo ikke sette inn ulike handelsavtaler i to land som et eksperiment, eller eksperimentere med dødsstraff i ett land og ikke i det andre, sier Jerven.

– Og spørsmål om hvorvidt det er verdt det å bruke penger på å redde regnskog, eller å gi støtte for å styrke skatteinnkreving i et utviklingsland, er også vanskelige å måle på denne måten.

Han mener også at metoden bærer med seg en jakt på kostnadseffektivitet.

– Det er lettere å måle utgifter enn brede fordeler for samfunnet, dermed lander man gjerne på at billigst er best, sier han.

Nye AAP-kutt: – Kutter unge sykes inntekt med motorsag

– En fortjent pris

Statsviter Tore Wig ved Universitetet i Oslo mener at bidraget fra de tre forskerne likevel har løftet forskningen på bekjempelse av fattigdom.

– Dette er en fortjent nobelpris, sier Wig.

– Studiene deres har hatt store ringvirkninger. Før var randomiserte studier en veldig liten del av samfunnsvitenskapen, men nå er disse studiene veldig vanlige i fag som økonomi, statsvitenskap og sosiologi. Vi ser nå en tydelig dreining mot evidensbasert evaluering av politikk, og prisvinnerne har bidratt til det.

Wig er enig i at det ikke er alle spørsmål som kan testes i et eksperiment, men mener likevel at trenden har hatt en positiv effekt også på andre typer studier.

– Det at eksperimentet nå er en slags gullstandard, har gjort at forskere nå bruker teknikker for å gjøre studiene sine mest mulig tilnærmet randomiserte studier, for eksempel ved bruk av «naturlige» eksperimenter og ulike statistiske teknikker, sier Wig.

NB! Nobelprisen i økonomi ble innstiftet av Sveriges Riksbank i 1968, og heter offisielt Sveriges Riksbanks pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne.

Disse fem punktene oppsummerer Einar Gerhardsens metode

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy