IKKE RÅD: Når vi har stillingsbrøker på 9,89 prosent og flere er avhengig av å shoppe vakter for å få hverdagen til å gå rundt økonomisk, har de ikke råd til å ta permisjon eller til å si opp sin stilling for å kunne ta en utdanning, skriver grasrotstemme Oscar Aaslund Hovin.
Illustrasjon: Øivind Hovland
Nattevakt i hjemmebaserte tjenester og ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Melhus
I 2035 vil Norge mangle 28.000 sykepleiere og 18.000 helsefagarbeidere, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). For å rekruttere nok sykepleiere er det ikke grenser for hvilken kreativitet kommunene har. Selv mener jeg kommunene satser feil.
Jeg tror for eksempel ikke gratis festivalpass, dekning av startavgift til ulike løp og en lønnsoppgang på 5,42 kroner i timen vil skaffe 28.000 sykepleiere innen 2035.
Øk kompetansen
Jeg mener heller ikke det er gunstig at kommuner og helseforetak må leie inn helsepersonell fra vikarbyrå for å kunne drive faglige forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette er en dyr og dårlig løsning både for velferdstjenestene og fellesskapet.
I 2017 brukte norske kommuner over én milliard på innleie fra vikarbyråer for å dekke opp bemanning innenfor helse- og omsorgssektoren. Det er en økning på 23 prosent fra 2016. Ikke nok med det: Helseforetak bruker rundt 900 millioner årlig på å leie inn helsepersonell til arbeid i sykehus.
Ved å bruke disse pengene til å øke kompetansen til de som allerede er ansatt, vil utgiftene til vikarbyrå gå ned ved at kommuner og helseforetak i større grad vil kunne dekke behovene sine selv.
• Sykehuset mangler sykepleiere – her satser de på helsefagarbeidere
Vi trenger mer samarbeid
Den riktige veien å gå er at kommuner og helseforetak samarbeider med ulike utdanningsinstitusjoner om å etablere studieplasser for ansatte som ønsker å øke sin kompetanse.
Vi kan blant annet se til Høgskulen på Vestlandet (HVL). Der samarbeider de med flere kommuner og helseforetak om desentraliserte sykepleierutdanninger. På den måten kan flere ansatte i ulike kommuner og i helseforetak ta utdanningen på deltid.
Flere kommuner tilbyr også ansatte med lang erfaring muligheten til å utdanne seg til å bli helsefagarbeider. I 2016 skrev for eksempel Fagbladet om Rælingen kommune som la til rette for at ansatte kunne ta fagbrev.
Ikke råd til utdanning
Grunnen til at mange ansatte ikke tar utdanning i dag, er enkel: De har ikke råd. Jeg har snakket med flere som bekrefter dette. Når vi har stillingsbrøker på 9,89 prosent og flere er avhengig av å shoppe vakter for å få hverdagen til å gå rundt økonomisk, har de ikke råd til å ta permisjon eller til å si opp sin stilling for å kunne ta en utdanning.
Vi må derfor først og fremst satse på de ansatte vi allerede har. På kort sikt vil dette være en utgift for arbeidsgiverne fordi de må tilby utdanning til sine ansatte. Men på lang sikt vil dette bidra til en høyere fagdekning og en profesjonalisering av tjenestene til innbyggerne. På lang sikt vil dette skape faglig dyktige ansatte som er lojale, som har en tilhørighet og som yter gode tjenester for våre innbyggere.
En gullgruve
Jeg håper kommuner og helseforetak vil se på alternative løsninger slik at vi får rekruttert ønsket kompetanse. 5,42 kroner ekstra i timen og gratis festivalpass vil ikke skaffe mer kompetanse til helse- og omsorgssektoren.
For å få til store deler av dette trenger man ikke å tenke utenfor boksen. Egne ansatte er nemlig en gullgruve.
Grunnen til at mange ansatte ikke tar utdanning i dag, er enkel: De har ikke råd
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
Ida Christin Foss
Oscar Aaslund Hovin
Sandra Skillingsås
IKKE RÅD: Når vi har stillingsbrøker på 9,89 prosent og flere er avhengig av å shoppe vakter for å få hverdagen til å gå rundt økonomisk, har de ikke råd til å ta permisjon eller til å si opp sin stilling for å kunne ta en utdanning, skriver grasrotstemme Oscar Aaslund Hovin.
Illustrasjon: Øivind Hovland
Oscar Aaslund Hovin
Sandra Skillingsås