Fra grasrota

Pårørende er en av de viktigste samarbeidspartnerne til helsepersonell

2019013009474920190410203756
IKKE TILPASSET: Kan vi slå fast at alle tjenestetilbud i Norge i dag er tilpasset den enkeltes behov? Jeg mener ikke vi har kommet så langt enda, skriver grasrotstemme Oscar Aaslund Hovin.

IKKE TILPASSET: Kan vi slå fast at alle tjenestetilbud i Norge i dag er tilpasset den enkeltes behov? Jeg mener ikke vi har kommet så langt enda, skriver grasrotstemme Oscar Aaslund Hovin.

Illustrasjon: Øivind Hovland

Vi i helse- og omsorgssektoren må slutte å tro at vi vet best.

Nattevakt i hjemmebaserte tjenester og ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Melhus

«Pårørende er folk som bryr seg», sa en tidligere kollega i en diskusjon om pårørende.

Jeg har snakket med flere som har erfaring fra helse- og omsorgstjenester som tjenesteyter og som pårørende til personer med bistandsbehov. Det de mener er viktigst i rollen som pårørende, er at de blir hørt og respektert. Flere pårørende sier også at de må være ressurssterke, stae og nærmest fryktløs for at deres nærmeste skal få et verdig liv.

Heier på de pårørende

Til Fagbladet sa hjelpepleier Runa Helén Daa-Pettersen nylig at pårørende noen ganger stiller urimelige krav. Et slikt krav er at pårørende forventer at personalet fører drikke- og spiselister fast og ikke kun ved behov.

Helsepersonell skal yte gode helse- og omsorgstjenester basert på kunnskapsbasert praksis.

Det virker som om ansatte tenker pårørende er vanskelige fordi de ber om slike små tjenester. De gjør det jo bare for at de skal være trygge på at deres nærmeste har det godt. Selv mener jeg enkelte ansattes rigide holdning er en større trussel mot faglige forsvarlige tjenester enn hva pårørendes ønske om at det skal føres daglige drikke- og spiselister er.

Vi i helse- og omsorgssektoren må slutte å tro at vi alltid vet best. Vi må kommunisere godt, gi riktig informasjon og lytte. Jeg håper vi kan endre tankesettet flere har om pårørende. Vernepleier Cato Brunvand Ellingsen heier for eksempel på «de vanskelige foreldrene». Det gjør jeg også.

Ikke tilpasset hver enkelt

De kommunale tjenestetilbudene skal være tilpasset den enkeltes behov, og de skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet. Det viser formålsparagrafen til kommunale helse- og omsorgstjenester.

Så er spørsmålet om kan slå fast at alle tjenestetilbud i Norge i dag er tilpasset den enkeltes behov? Jeg mener ikke vi har kommet så langt enda.

Manglet personsentrert omsorg

Etter å ha arbeidet i noen år med mennesker som har ulike funksjonsnedsettelser, valgte jeg å bytte jobb til en boenhet for mennesker med demens. Det som overrasket meg mest, var mangelen på personsentrert omsorg.

Jeg kom fra et fagmiljø med detaljerte tiltaksplaner som ble laget slik at vi kunne støtte personene vi jobbet for best mulig. I det arbeidsmiljøet jeg kom til, prøve de ansatte så godt de kunne, men der var det ingen kultur for å yte tjenester tilpasset den enkeltes behov.

Viktigste samarbeidspartneren

Flere ganger har jeg vært vitne til mennesker med nedsatt funksjonsevne som ikke får det de ønsker fordi personalet ikke forstår dem. Et eksempel er en bruker som måtte høre på barnesanger selv om han ville høre på favoritten AC/DC.

Pårørende er de viktigste samarbeidspartnerne til helsepersonell. De er ekspertene i live til sin nærmeste. Vi bør se på dem som det de faktisk er: Folk som virkelig bryr deg. Det er ikke urimelig at de ønsker det beste for sine nærmeste.

Flere pårørende sier at de må være ressurssterke, stae og nærmest fryktløse for at deres nærmeste skal få et verdig liv