Ivar Eide Ruud
Bussjåfør
Alle myndigheter og de fleste politikere toer sine hender og sier at de ikke kan gjøre noe. Det må vedtas forskrifter på europeisk nivå, og det er visstnok vanskelig. Samferdselsdepartementet sier faktisk at Norge ikke kan vedta egne regler for kollisjonssikkerhet i buss.
Ansvarsfraskrivelse
Dette er ren ansvarsfraskrivelse og dessuten helt feil. EU-bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet er minimumsbestemmelser. Det betyr at det enkelte land kan ha strengere bestemmelser enn gjeldene lov og regelverk. Kollisjonssikkerhet i buss er en HMS-bestemmelse, selv om den er regulert i andre lovverk. Derfor kan Norge fint vedta at norske busser skal ha bedre kollisjonssikkerhet enn dagens regler. Dette kan departementet, regjerningen eller i siste instans Stortinget vedta. Men det vil selvsagt gjøre bussene i Norge litt dyrere i innkjøp, og det er vel her hunden ligger begravet. Og hvis Norge vedtar dette, vil det være naturlig at våre nordiske naboland kommer raskt etter. Da blir det svært vanskelig for EU å holde igjen.
Jeg ser at også NHO mener vi må vente til vi har fått endret reglene i EU. Dette blir for passivt. Det er bra at NHO støtter kravet om bedre kollisjonssikkerhet, men vi trenger at de aktivt går inn i debatten i Norge her og nå. Noen velger å skylde på bussprodusentene, men det er en blindvei. Dette er, som det meste annet, et politisk spørsmål. Derfor er det der vi må sette inn støtet.
• Den lille elbilen på bildet smadret bussen: – Sjåførenes sikkerhet ofres for å vinne anbud
Legg press på fylkene/regionene
Men ettersom staten er en aktør som er litt tung å bevege på, i alle fall med den nåværende regjerningen, må vi bruke en annen og mye raskere vei. Vi må få vedtak i fylkene/regionene om at busser som skal brukes i deres områder i Norge, anbud eller ikke, skal ha denne type kollisjonssikkerhet. Anbudsselskapene kan sette krav til alt mulig, som for eksempel fargen på holdeplassknappene i bussene... Da kan de selvsagt også stille krav om kollisjonssikkerhet. Ingen kan hindre for eksempel AtB, Ruter eller Skyss å stille slike krav. Men de vil selvsagt ikke gjøre dette uten videre siden slike krav koster penger. Derfor må de presses til å vedta krav om kollisjonssikkerhet. Og hvem kan presse dem? Jo selvsagt våre folkevalgte i fylkene som eier disse auksjonsselskapene. De kan vedta at vi innfører slike krav fra neste innkjøp av busser i vår region. Så derfor, kjære kolleger og arbeidskamerater, er det nå opp til deg og meg og oss å legge så mye press på våre lokale politikere at de ikke kan vri seg unna.
Min utfordring går derfor til alle forbund i bransjen pluss hovedorganisasjonene LO og YS: Greier vi å samle oss om et slikt krav ved neste anbud, uansett hvor i landet det kommer? Hvilket parti vil være det første til å støtte arbeidet for bedre sikkerhet for bussførere, gjennom å vedta at bussene skal ha skikkelig kollisjonssikkerhet også for sjåføren?
Verneombudenes kamp må lykkes
Vi vil at den kampen som verneombud i avdeling Nettbuss Lommedalen, Marianne Nattestad, startet i 2016, skal lykkes! Vi hadde da hatt en stygg dødsulykke ved Bjørkelangen der en sjåfør omkom. Verneombud Marianne og hovedverneombud Harald Sehm jobbet tett sammen, og etter hvert kom også flere tillitsvalgte med i kampen. Arbeidet resulterte i mars 2017 i et brev til samferdselsministeren, samferdselsutvalgene i fylkene og transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.
Etter gjentatte purringer fikk omsider disse ildsjelene et møte med departementet 20. februar 2018. Arne Danielsen, redaktør i Yrkestrafikk, hadde begynt å følge opp problemstillingen og skal ha en del av æren for at det overhodet ble et møte.
Alt dette førte saken til Genève. Men så har historien vist at det ikke gikk på første forsøk i denne komiteen. Det går for sakte. Derfor må vi jobbe lokalt.
Nå er det opp til alle i bransjen, både tillitsvalgte, verneombud og fagforbund, å sammen sørge for at dette arbeidet lykkes slik at vi får innført regler og bestemmelser som sikrer sjåførene ved frontkollisjoner.
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
NAV-ANSATT: Fardowsa Qambi har jobbet som veileder ved Nav i bydel Sagene i Oslo i to år.
Jo Straube
Ole Roger Berg
Werner Juvik
Ivar Eide Ruud
Ole Roger Berg
Werner Juvik