SIDSEL HJELME

De fristes med at det trengs tusenvis av nye hender, men når helsefagutdanningen er fullført, må de kjempe i årevis for å få fulltidsjobb. Å være norgesmester i faget hjelper ikke.

Å få en jobb å leve av i helsesektoren er like vanskelig for norgesmestre som for andre. Dette viser en telefonrunde Fagbladet har tatt til alle de tidligere norgesmestrene i helsearbeiderfaget.

Må ha hele stillinger

– Det er helt utrolig at vi fortsatt ikke har hele faste stillinger å tilby til alle, sier Yvonne Soggemoen, som var ekspertdommer under NM i helsearbeiderfag. Hun har fulgt utviklingen i faget gjennom mange år, blant annet gjennom rekrutteringskampanjen «Bli helsefagarbeider».

– Vi bruker mye ressurser på å rekruttere ungdom til helsearbeiderfaget. Men det fins ingen rød tråd fra rekrutteringsarbeidet og fram til de ferdig utdannede helsearbeiderne som skal ut i jobb, sier Soggemoen som er kritisk til å drive aktiv rekruttering slik jobbmulighetene er nå.

– Når vi aktivt går ut og rekrutterer, må vi også ha fulle stillinger å tilby den dagen de er ferdig utdannet – ellers vil ungdommene naturligvis føle at vi har lurt dem.

Slik gikk det med de tidligere norgesmesterene:

Lillehammer, norgesmester 2006

Gikk direkte fra hjelpepleierutdanning til påbygging allmennfag. Begynte deretter direkte på radiografutdanning. Jobber nå som radiograf på Lillehammer sykehus.

Eigersund, norgesmester 2010

Fikk tilbud om en 75 prosent stilling på medisinsk avdeling ved Stavanger universitetssykehus da hun var ferdig med læretida sommeren 2012. Nå tar hun ett år med påbygging på videregående for å skaffe seg studiekompetanse. Hvis ikke hun i løpet av et par år får full jobb som helsearbeider, vil hun begynne på sykepleier- eller medisinstudiet.

– Det er ikke holdbart at vi må ta til takke med små stillinger, sier hun.

Hetland ble overrasket da det gikk opp for henne at fast jobb ikke betydde fast 100 prosent, men at hun måtte kjempe med nebb og klør i jakten på vakter.

– Vi hørte fra rekrutteringspatruljen at det var bruk for oss. Jeg tenkte ikke på at jeg ikke skulle få full stilling. På VG1 var det ikke tema engang. På VG2 hørte jeg at vi var heldige om vi fikk 50 prosent, forteller hun.

Men da var det litt sent å snu. Hun følte seg fanget av et valg hun hadde tatt på delvis feil premisser.

– Ble du feilinformert av rekrutteringskampanjen?

– Det er vel en del av rekrutteringsjobben at de ikke informerer om akkurat dette. Jeg kunne jo ha spurt, men jeg tenkte ikke på det. Så jeg kan vel si at jeg følte meg litt feilinformert…

Etnedal, norgesmester 2008

– Fikk 20 prosent stilling etter fullført fagbrev og jobbet vakter i tillegg. Etter en periode fikk hun et vikariat på 70 prosent. Da vikariatet gikk ut, var det tilbake til 20 prosent. Er nå i et vikariat på 60 prosent. Planlegger å ta sykepleierutdanning for å kunne få en full fast stilling.

– Jeg syns det er stusslig at de misbruker ung arbeidskraft. Jeg har tidligere deltatt i rekrutteringskampanjen «Bli helsefagarbeider», men har takket nei til å være med i år. Jeg vil ikke stå og si at unge mennesker bør ta denne utdanningen. Jeg mener dette ikke er et lurt yrkesvalg før vi får gjort noe med jobbsituasjonen.

Lillehammer, norgesmester 2006

Gikk direkte fra hjelpepleierutdanning til påbygging allmennfag. Begynte deretter i 50 prosent vikariat som hjelpepleier på Lillehammer helsehus, og fikk fast jobb etter et år.

– Jeg ble spurt om hvor stor stillingsbrøk jeg ønsket, og fikk 80 prosent slik jeg ba om. Jeg tar nemlig vernepleierutdanning på deltid ved siden av jobben, sier Ina, som altså er den eneste av de tidligere NM-vinnerne som har «fått viljen sin» og den stillingsprosenten hun ønsket seg.

Nordre Land, norgesmester 2008

Fikk en helgestilling på 13–14 prosent etter fullført fagbrev. Etter kort tid ble stillingsprosenten økt til 43, og den økte deretter gradvis til 50 prosent. I januar 2013 fikk hun enda en økning, nå til 63 prosent stilling i hjemmesykepleie og på sykehjem.

– Det er helt tragisk at vi må kjempe i mange år for å få en full stilling. Jeg trives godt med jobben, og har også vært med og reklamert for yrket gjennom «Bli helsefagarbeider». Men jeg føler mer og mer at vi lurer folk. Vi må være åpne om at vi reklamerer for deltidsjobber.

8000 elever begynner hvert år på helse- og oppvekstfag (VG1) i videregående skole. To år senere er det bare 1100 av dem som går ut i lære som helsefagarbeider, og langt fra alle disse går ut i jobb som helsefagarbeider etter endt fagbrev.

Problemer med å få nok arbeid som sikrer dem økonomisk, er en av hovedårsakene til at så mange velger bort yrket, viser rapporten «Å bli helsefagarbeider» (NIFU 5/2013) som bygger på intervjuer med et utvalg elever og lærlinger.

– Hvis man ønsker at rekruttering av unge lærlinger skal fungere, må en nyutdannet helsefagarbeider kunne regne med å få tilnærmet full stilling etter fagbrevet, skriver forskerne i rapporten.

Nå vil alle parter legge bredsida til for å kvitte seg med deltidsproblemet. Heltid skal være hovedregelen i kommunal sektor, ifølge en ny erklæring som er undertegnet av både arbeidstakere og arbeidsgivere.