Fra grasrota
Derfor stemmer jeg nei i bussbransje-oppgjøret
Roy Ervin Solstad
Forbundene skranglet med streikekassene tidlig i opptakten til årets lønnsoppgjør. Men når årets lønnsoppgjør holdes unna riksmekleren, burde det være mer å hente i bussbransjen. Det ble en litt sånn «opp som en løve og ned som en skinnfell»-aktig følelse.
Frode Eriksen
Per Flakstad
Bussjåfør og tillitsvalgt
Jeg forventer ikke lenger så veldig mye på vegne av bussførerne. De ansatte i bussbransjen har det for vane å stemme ja til lønnsoppgjør, uansett om de stemmer seg selv ned i lønn eller ikke. Vi har en tariffavtale med sin særegne historie. Men heller ikke i år, hvor vi har fått det som isolert sett er tidenes beste oppgjør, får jeg meg til å stemme ja i uravstemninga.
Handler om grunnideen om industrilønn
Jeg kan jo godt forstå våre forhandlere. For hvorfor skal bussførerne ta til streikevåpenet når renholdere, vektere, butikkansatte og andre ikke akkurat høytlønte arbeidsfolk finner en løsning med sine motparter, enten gjennom forhandlinger eller mekling?
• Solid lønnsløft, men: – Sammenlignet med industrien, står vi på stedet hvil
For meg handler det om selve grunnideen bak Bussbransjeavtalen (BBA). En ide om at økt vekt på kompetanse og en gradvis økt lønn opp til et gitt nivå skulle øke attraktiviteten til bussføreryrket. Det gitte nivået var en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som etter flisespikkeri ble til «...et nivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn». Arbeidsgiverne ville ikke være med på ordet «lik» («...mer på lik linje med...»), og tariffen ble litt mer uforpliktede og formuleringen har på mange måter ridd bransjen som en mare siden da.
• Lønnsoppgjøret for bussjåfører: Jeg forventer niks, nada, null og ingenting!
Det får ikke hjelpe at både arbeidsgivere og arbeidstakere kaller resultatet for en «historisk enighet». Ikke så mye for innholdets del tror jeg, mest fordi de for første gang siden BBA ble til ble enige gjennom forhandlinger. Eller egentlig for andre gang, partene ble også enige etter forhandlinger da BBA skulle ta til å gjelde for nye kontrakter i mars 2008. Da ble en ikke bare enige, men bussførerne fikk til og med en lønn på linje med en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, mer presist 101 prosent.
Vi har fokusert mye på hvilken prosent av industriarbeiderlønna vi sitter tilbake med etter de årlige lønnsoppgjørene. Og da finner vi et kraftig fall de første ti åra med BBA, fra 101 prosent i 2008 til 93 prosent i 2018, og deretter ser resultatene slik ut:
• 2019: 91,9
• 2020: 93,1
• 2021: 92,6 (etter en ti dager lang streik).
• 2022: 91,4
• 2023: 92,8
Kravdokumentet lovet godt
Det lovet ganske godt da arbeidstakerne la fram sitt felles kravdokument 22. mars. Dokumentet er snekret sammen av de fire fagforbundene som samarbeider om bussførernes lønnsoppgjør gjennom BBA. Foruten Fagforbundet er det Fellesforbundet og Jernbaneforbundet i LO, samt Yrkestrafikkforbundet i YS.
• Kommuneoppgjøret: Så mye får du i lønnsøkning
De fire forbundene har til sammen 36 medlemmer i en felles forhandlingsdelegasjon. I år var det bare en av disse som stemte mot det framlagte forslaget etter noen timer på overtid. Det betyr at tre av fire forbund enstemmig anbefaler årets lønnsoppgjør. Alle gjør det uansett helhjertet.
Tilbake til kravdokumentet som er et dokument som er lett å bli glad i. For her står jo alt det som de fleste av de ansatte i bussbransjen vil kunne nikke gjenkjennende til, og til og med stemme for.
Der påpekes den økende misnøyen knyttet til lønnsutviklingen: «... medlemmenes økende misnøye knyttet opp mot hvorvidt målsetningen i protokollen fra meklingen i lønnsoppgjøret 2006 eller i senere protokoller mellom partene og sist i 2012, har gitt det forventede resultatet avtalen mellom partene faktisk beskriver.» Altså underforstått at mange medlemmer ikke er fornøyd med utviklingen av bussførernes lønnsnivå.
• Her er «alt» du lurer på om lønnsoppgjøret
Særlig i konklusjonen er kravdokumentet ganske befriende lesning med formuleringen «...våre medlemmers klare forventninger må synliggjøres gjennom reelle resultater og ikke i diffuse intensjoner.»
Oppgjøret burde ha gått til mekling
Men da kan ikke lønnsoppgjøret holdes unna riksmekleren. Det får ikke hjelpe at en i bussførernes oppgjør endte med en ramme på 5,21 prosent. Det er ikke nok til å ta innpå lønna til en gjennomsnittlig industriarbeider.
Så fra meg blir det nei.
Alle steiner må snus før de bussansatte tar en siste avstemning før arbeidskamp. Noen mener kanskje riksmekleren hadde vært en omvei, endog en strafferunde, men vi taper ikke penger på å la Ruland & co se på tallene først. Derfor burde vi ta både omveier og strafferunder.
• Fare for streik: Lønnsoppgjøret i Oslo brøt sammen
Mon om medlemmenes klare forventninger innfris med de resultatene som lønnsoppgjøret ser ut til å gi. Målet om en industriarbeiderlønn dingler fremdeles som en uoppnåelig gulrot i det fjerne. Nå skal det sies at årets oppgjør inneholder mange positive elementer, men det hjelper ikke når den generelle ramma blir for mager.
Men nå skal det uravstemmes. Fristen for bussansatte i Fagforbundet er 10. mai. Jeg trår til og tipper uten blygsel at resultatet i bussbransjens avstemning blir som for to, fire, seks, åtte, ti, tolv, fjorten og seksten år siden; et klart og tydelig JA!
Alt annet ville overraske stort.
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
Har du rett til særaldersgrense? Nå vil arbeidsgiverne fjerne hele ordningen
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
Rune skrev avskjedsbrev til barna: – Jobba bort både familie og venner
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
Tre ting hjalp Katherine tilbake på jobb: – Jeg må innrømme at jeg var skeptisk
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
Får du julebordet dekket? Det er ikke en selvfølge
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
Full jobb og høgare vidareutdanning: Slik får helsefagarbeidarane Anne Gro og Nina kabalen til å gå opp
Frode Eriksen
Per Flakstad
Roy Ervin Solstad
Frode Eriksen
Per Flakstad
Bussjåfør og tillitsvalgt
Jeg forventer ikke lenger så veldig mye på vegne av bussførerne. De ansatte i bussbransjen har det for vane å stemme ja til lønnsoppgjør, uansett om de stemmer seg selv ned i lønn eller ikke. Vi har en tariffavtale med sin særegne historie. Men heller ikke i år, hvor vi har fått det som isolert sett er tidenes beste oppgjør, får jeg meg til å stemme ja i uravstemninga.
Handler om grunnideen om industrilønn
Jeg kan jo godt forstå våre forhandlere. For hvorfor skal bussførerne ta til streikevåpenet når renholdere, vektere, butikkansatte og andre ikke akkurat høytlønte arbeidsfolk finner en løsning med sine motparter, enten gjennom forhandlinger eller mekling?
• Solid lønnsløft, men: – Sammenlignet med industrien, står vi på stedet hvil
For meg handler det om selve grunnideen bak Bussbransjeavtalen (BBA). En ide om at økt vekt på kompetanse og en gradvis økt lønn opp til et gitt nivå skulle øke attraktiviteten til bussføreryrket. Det gitte nivået var en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som etter flisespikkeri ble til «...et nivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn». Arbeidsgiverne ville ikke være med på ordet «lik» («...mer på lik linje med...»), og tariffen ble litt mer uforpliktede og formuleringen har på mange måter ridd bransjen som en mare siden da.
• Lønnsoppgjøret for bussjåfører: Jeg forventer niks, nada, null og ingenting!
Det får ikke hjelpe at både arbeidsgivere og arbeidstakere kaller resultatet for en «historisk enighet». Ikke så mye for innholdets del tror jeg, mest fordi de for første gang siden BBA ble til ble enige gjennom forhandlinger. Eller egentlig for andre gang, partene ble også enige etter forhandlinger da BBA skulle ta til å gjelde for nye kontrakter i mars 2008. Da ble en ikke bare enige, men bussførerne fikk til og med en lønn på linje med en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, mer presist 101 prosent.
Vi har fokusert mye på hvilken prosent av industriarbeiderlønna vi sitter tilbake med etter de årlige lønnsoppgjørene. Og da finner vi et kraftig fall de første ti åra med BBA, fra 101 prosent i 2008 til 93 prosent i 2018, og deretter ser resultatene slik ut:
• 2019: 91,9
• 2020: 93,1
• 2021: 92,6 (etter en ti dager lang streik).
• 2022: 91,4
• 2023: 92,8
Kravdokumentet lovet godt
Det lovet ganske godt da arbeidstakerne la fram sitt felles kravdokument 22. mars. Dokumentet er snekret sammen av de fire fagforbundene som samarbeider om bussførernes lønnsoppgjør gjennom BBA. Foruten Fagforbundet er det Fellesforbundet og Jernbaneforbundet i LO, samt Yrkestrafikkforbundet i YS.
• Kommuneoppgjøret: Så mye får du i lønnsøkning
De fire forbundene har til sammen 36 medlemmer i en felles forhandlingsdelegasjon. I år var det bare en av disse som stemte mot det framlagte forslaget etter noen timer på overtid. Det betyr at tre av fire forbund enstemmig anbefaler årets lønnsoppgjør. Alle gjør det uansett helhjertet.
Tilbake til kravdokumentet som er et dokument som er lett å bli glad i. For her står jo alt det som de fleste av de ansatte i bussbransjen vil kunne nikke gjenkjennende til, og til og med stemme for.
Der påpekes den økende misnøyen knyttet til lønnsutviklingen: «... medlemmenes økende misnøye knyttet opp mot hvorvidt målsetningen i protokollen fra meklingen i lønnsoppgjøret 2006 eller i senere protokoller mellom partene og sist i 2012, har gitt det forventede resultatet avtalen mellom partene faktisk beskriver.» Altså underforstått at mange medlemmer ikke er fornøyd med utviklingen av bussførernes lønnsnivå.
• Her er «alt» du lurer på om lønnsoppgjøret
Særlig i konklusjonen er kravdokumentet ganske befriende lesning med formuleringen «...våre medlemmers klare forventninger må synliggjøres gjennom reelle resultater og ikke i diffuse intensjoner.»
Oppgjøret burde ha gått til mekling
Men da kan ikke lønnsoppgjøret holdes unna riksmekleren. Det får ikke hjelpe at en i bussførernes oppgjør endte med en ramme på 5,21 prosent. Det er ikke nok til å ta innpå lønna til en gjennomsnittlig industriarbeider.
Så fra meg blir det nei.
Alle steiner må snus før de bussansatte tar en siste avstemning før arbeidskamp. Noen mener kanskje riksmekleren hadde vært en omvei, endog en strafferunde, men vi taper ikke penger på å la Ruland & co se på tallene først. Derfor burde vi ta både omveier og strafferunder.
• Fare for streik: Lønnsoppgjøret i Oslo brøt sammen
Mon om medlemmenes klare forventninger innfris med de resultatene som lønnsoppgjøret ser ut til å gi. Målet om en industriarbeiderlønn dingler fremdeles som en uoppnåelig gulrot i det fjerne. Nå skal det sies at årets oppgjør inneholder mange positive elementer, men det hjelper ikke når den generelle ramma blir for mager.
Men nå skal det uravstemmes. Fristen for bussansatte i Fagforbundet er 10. mai. Jeg trår til og tipper uten blygsel at resultatet i bussbransjens avstemning blir som for to, fire, seks, åtte, ti, tolv, fjorten og seksten år siden; et klart og tydelig JA!
Alt annet ville overraske stort.