Debatt

Frykten for tvungen lønnsnemnd i bussbransjen er sterkt overdrevet

2020100911062120201009125456

Ola Tømmerås

Arbeidsgiverne gikk langt i å be myndighetene stoppe busstreiken på grunn av fare for liv og helse. Det skal svært mye til for at en busstreik skal ende med tvungen lønnsnemnd, skriver Ole Roger Berg før uravstemningen i bussbransjeoppgjøret.

Leder i Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening

Det er strengt regulert når myndighetene har anledning til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Det kan bare gjøres dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser).

– Jeg tror resultatet i bussmeklingen kommer til å bli stemt ned

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at en arbeidstvist (streik eller lockout) skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt da av Rikslønnsnemnda.

Ikke bare norsk lov, men også internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd.

Spesialisten vil forby delte skift: – Det er jo bare et triks for å spare lønnsutgifter

Hva er da situasjonen vår i dag?

Hovedargumentet som brukes for tvungen lønnsnemnd, er at helsepersonell ikke kommer seg på jobb under en busstreik og dermed settes liv og helse i fare.

I 1998 streika vi i 27 dager, og tvungen lønnsnemnd ble ikke nevnt med et ord, så vidt jeg husker.

Men situasjonen i dag er veldig annerledes, sier noen, og det er jo riktig. Den største forskjellen er at i 1998 var det mange flere, spesielt kvinner i helsesektoren, som var avhengig av bussen for å komme seg på jobb. De fleste familier hadde kun en bil. I dag har mange familier to eller flere biler, noe som gjør at både menn og kvinner i helsevesenet kan kjøre til jobben.

En annen stor forskjell, er at veldig mange passasjerer nå har funnet seg andre reisemåter på grunn av koronaepidemien. Dermed rammer streiken vår langt færre nå enn i en normal situasjon. Derfor faller argumentet om at helsepersonell ikke kommer seg på jobb på sin egen urimelighet.

Så mye høyere lønn fikk bussjåførene

Det andre hovedargumentet som blir brukt, er at det blir så fullt på andre kollektive transportmidler (trikk/tog/T-bane) når bussjåførene streiker. Men dette kan enkelt motvirkes ved å påby bruk av munnbind på disse transportmidlene.

Poenget er at en busstreik IKKE setter liv og helse eller personlig sikkerhet i fare. Dermed finnes det ingen rimelig mulighet til å bruke tvungen lønnsnemnd.

Nesten alle støtter de streikende bussjåførene

Hvis nå hvis regjeringa likevel tyr til tvungen lønnsnemnd, vil utgangspunktet for rikslønnsnemnda være det siste tilbudet/avtalen som er inngått. Og hvis nå en tvungen lønnsnemnd i verste fall gir oss et litt lavere tillegg, så kan vi i alle fall si at vi kjempet til siste slutt og gikk ned med flagget til topps.

Om resultatet blir 3 eller 4 kr i økt timelønn, så vil ikke det bety så mye i det store og det hele. Men da har vi vist verden – og arbeidskjøperne – at vi ikke lar oss by noe smått.

Og så får vi ta hele kampen om igjen i 2022.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy