– Årets oppgjør blir den norske lønnsmodellens stresstest, mener Spekter-leder

– Lojalitet til denne frontfagsrammen er ikke bare nødvendig for den økonomiske bærekraften til både privat og offentlig sektor, men det er også viktig for å vise solidaritet med de som nå er permitterte og arbeidsledige og som har andre og mer alvorlige bekymringer enn om det blir reallønnsvekst i år, mener Spekter-dirktør Anne-Kari Bratten.

– Lojalitet til denne frontfagsrammen er ikke bare nødvendig for den økonomiske bærekraften til både privat og offentlig sektor, men det er også viktig for å vise solidaritet med de som nå er permitterte og arbeidsledige og som har andre og mer alvorlige bekymringer enn om det blir reallønnsvekst i år, mener Spekter-dirktør Anne-Kari Bratten.

Ole Palmstrøm

Lønnsoppgjøret må gjennomføres på en ytterst ansvarlig måte. Siden forventet prisvekst er svært lav, kan de ansattes kjøpekraft opprettholdes uten lønnstillegg, mener Spekter-direktør Anne-Kari Bratten.

2020070610205820200706104201

per.flakstad@fagbladet.no

I rekken av arbeidsgiverorganisasjoner som advarer mot for høye lønnstillegg, kommer nå Spekter som er arbeidsgiverorganisasjonen for blant andre sykehusene, deler av bussbransjen og tidligere statlige institusjoner.

I et nyhetsbrev skriver administrerende direktør Anne-Kari Bratten at høstens utsatte tariffoppgjør blir en «stresstest på den norske lønnsmodellen».

– Forhandlingene dreier seg om evne til å vise ansvar for norske bedrifter og norske arbeidsplasser for år fremover, skriver direktøren.

Fagforbundet: – Dette er ikke et koronaoppgjør

Opprettholder kjøpekraft uten tillegg

Ifølge Bratten blir det svært viktig at den økonomiske rammen som blir avtalt mellom partene i den konkurranseutsatte delen av næringslivet ikke blir utfordret i de påfølgende oppgjørene.

– Lojalitet til denne frontfagsrammen (se faktaramme) er ikke bare nødvendig for den økonomiske bærekraften til både privat og offentlig sektor, men det er også viktig for å vise solidaritet med de som nå er permitterte og arbeidsledige, og som har andre og mer alvorlige bekymringer enn om det blir reallønnsvekst i år, skriver hun.

{f2}

I juni i år anslo det partssammensatte Tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) at prisveksten i år blir 1,2 prosent.

– Bare med det såkalte overhenget fra i fjor (se faktaramme), vil norske arbeidstakere derfor i gjennomsnitt opprettholde kjøpekraften, skriver hun videre.

{f1}

– Selv om enkelte forhold nå ser bedre ut enn i mars, med betydelig mindre smitte og ca. halvparten av de permitterte tilbake i arbeid, er fortsatt utsiktene for norsk økonomi de neste to årene svært negative. Det er ikke bare de direkte følgene av nedstengning og smittevernstiltak som treffer oss, men også effekten av betydelig lavere oljepris, sviktende etterspørsel i verdenshandelen og stengte landegrenser, mener Spekter-direktør Anne-Kari Bratten.

Ordførere og rådmenn spår et magert lønnsoppgjør i kommunene

Får motstand

En av forhandlingsmotstanderne hennes i sykehusoppgjøret blir Norsk Sykepleierforbund. Der får direktøren tøff motstand. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har allerede raslet med streikesablene. Hun forventer belønning for innsatsen under koronapandemien.

– Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, sa forbundsleder tidligere i år til NRK.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum har sagt at sykepleierne ikke bør få mer enn andre ved dette lønnsoppgjøret.

– Jeg registrerer at sykepleierne er ute og vil ha langt ut over det frontfaget setter som ramme. Det får de ikke. Frontfagsmodellen tjener alle godt over tid. Jeg forstår sykepleierne som står på natt og dag, men skal man drive med inntektsutjevning må man ivareta de som sitter nederst ved bordet, sa han til Klassekampen og signaliserte at det er andre grupper som renholdere, butikkansatte og ansatte i hotell- og restaurantbransjen, som vil bli prioritert.

Samtidig har han sagt at han ikke ser noen grunn til å justere på lønnskravene som ble lagt fram før koronakrisen rammet Norge i vår.

Forsker tror vi må forvente moderate oppgjør i flere år

Mette Nord vil ha lønnsvekst for sine medlemmer

Tross lavere prisvekst enn forventet, og mørke økonomiske skyer i horisonten, forventer Fagforbund-leder Mette Nord at hennes medlemmer skal oppleve lønnsvekst.

Fagforbundets leder peker på fire punkter som blir sentrale krav under årets lønnsoppgjør:

• Våre medlemmer skal få mer i lønn, ikke mindre.

• De som kjemper for særinteressene skal ikke få gjennomslag. Nå gjelder det å stå sammen.

• De som har stått på i koronakrisa skal ikke straffes ved at de må løpe enda raskere eller risikere å miste jobben. Kommuneøkonomien må sikres.

• Vi må stå sammen for å bekjempe arbeidsløsheten. Lønnsoppgjøret skal bidra til at flere får jobb – ikke færre. For å dempe konsekvensene av koronakrisa, må folks kjøpekraft opprettholdes.

NHO sier nei til lønnstillegg og økte minstelønnssatser

NHO vil ikke gi noe lønnstillegg under forhandlingene i år. De avviser også økninger i minstelønnssatsene. Men NHO er også innstilt på å gjøre alt de kan for å unngå konflikt, ifølge administrerende direktør Ole Erik Almlid.

Overheng:

Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.

Frontfagsmodellen:

Under tariffoppgjørene får noen fag forhandle først. Dette er fagene i den konkurranseutsatte industrien som forhandles mellom Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO. Resultatet i disse forhandlingene er såkalt normgivende for oppgjørene som skal forhandles etterpå. Det vil si at disse oppgjørene, blant annet i offentlig sektor, må holde seg innenfor den økonomiske rammen som partene er enige om i frontfagene. Tanken bak er at hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape mot utenlandsk konkurranse og arbeidsplasser kan gå tapt.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy