Når robotene kommer

– Får vi en rask utvikling som støter folk ut av arbeidslivet, har vi mislykkes som samfunn

LHO: Som vi sier i LHO, sa NHOs nye sjeføkonom Øystein Dørum i debatten med LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad (t.v.). De var samkjørte i synet på utfordringene norsk arbeidsliv står overfor med digitaliseringen

LHO: Som vi sier i LHO, sa NHOs nye sjeføkonom Øystein Dørum i debatten med LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad (t.v.). De var samkjørte i synet på utfordringene norsk arbeidsliv står overfor med digitaliseringen

Svein-Yngve Madssen

To sjeføkonomer deler frykten og svarene.

2017081610130020180312142454

Ordene kunne tilhørt LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. Det var derimot hans ferske kollega i NHO, Øystein Dørum, som understrekte hvor viktig det er at Norge lykkes i arbeidet med å digitalisere arbeidslivet på en måte som sikrer folk arbeid og bevarer den norske modellen.

Kan bli dramatisk

De to sjeføkonomene deler frykten for at det går galt. Digitaliseringen av norsk arbeidsliv kan i verste fall føre til at store grupper norske arbeidstakere mister jobbene sine uten at det skapes nye arbeidsplasser

– Vi kan få et stadig større gap mellom de som lykkes og de som ikke lykkes. Det er fare for en voksende underklasse, advarte Roger Bjørnstad.

Og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen var ikke i tvil om hva som ville være den største utfordringen i tida som kommer:

– Det vanskeligste blir å skape nye jobber i samme tempo som gamle forsvinner.

– Og det skjer på helt andre måter enn å kutte i formueskatten, la han til.

Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Gode forutsetninger

Frykten for at robotene vil overta folks jobber har preget mange av debattene under årets Arendalsuke. Like fullt var det en optimistisk tone da LO tok debatten om framtidens arbeidsliv – om digitalisering, kompetanse og den norske modellen. Det til tross for at dagens utfordring både er bredere i omfang og at utviklingen skjer raskere enn tidligere.

– Vi har alle forutsetninger for å lykkes, mente LO-lederen og fikk støtte av Marthe Gerhardsen fra Tankesmien Agenda. De har i mange år arbeidet med digitalseringsutfordringen. I samarbeid med Fellesforbundet har Agenda besøkt en rekke industribedrifter for å finne ut hvordan de møter den teknologiske utfordringen. Konklusjonen er at den norske modellen virker. Tett samarbeid om å ta i bruk ny teknologi gir resultater.

– Er vi ikke helt i front internasjonalt, taper vi konkurransen, sa Gerhardsen da hun gjentok budskapet fra industrien.

Solid utgangspunkt

Det var bred enighet i debatten om at den norske modellen med tillit og tett samarbeid, er et godt utgangspunkt.

– Den norske modellen har gjort oss til verdensmestre i digitalisering. Vi investerer også mest i kompetanse i arbeidslivet. Med frontfagsmodellen har konkurranse alltid vært i førersetet. Kravet må være at gevinstene som skapes deles ut til alle. Vi må ta vare på dagens lønnsdannelse, sa LOs sjeføkonom.

NHOs sjeføkonom påpekte at det høye lønnsnivået i Norge også legger grunnlaget for investeringer i teknologi.

– Er det noe land som bør omfavne teknologien så er det land med høyt lønnsnivå. Det gir investeringene enda høyere avkastning, konstaterte Dørum.

Meningsmåling: Velgerne bekymrer seg over økte forskjeller

Ikke noe alternativ

– Kompetanse er det første og det riktige svaret, fastslo NHOs sjeføkonom Øystein Dørum tidlig i debatten. Han trakk også fram behovet for endringskompetanse for å møte utfordringene med å finne andre arbeidsplasser enn de tradisjonelle.

Hans kollega i LO var like klar på at kompetanse er helt nødvendig.

– Noen har valgt å gå lavlønnssporet. Vårt alternativ er å heve kompetansen til de som blir overflødige. Slik at de er rustet til nye jobber, sa Bjørnstad.

Han skisserte tre mulige resultater av den teknologiske utfordringen norsk arbeidsliv står overfor. Den ene er kompetansesporet som får de ledige over i nye jobber. Det andre er å dumpe lønningene så mye at det gir grunnlag for nye relativt meningsløse arbeidsplasser. Det tredje er å la de arbeidsløse forbli passive, finansiert av trygd eller en form for borgerlønn.

Begge sjeføkonomene var kritiske til borgerlønn. Og de advarte mot en utvikling vi ser i land som USA, Storbritannia og Tyskland hvor lønna dumpes og de nye jobbene mer eller mindre er verdiløse. Store klasseforskjeller oppstår mellom arbeidstakere med riktig kompetanse i godt betale jobber og de lavlønte som har tapt konkurransen.

– Økte ulikheter er ikke bra. Det svekker tilliten og gir økonomisk tap. Men det kan bli konsekvensen hvis vi får en rask utvikling som støter folk ut av arbeidslivet. Da har vi mislykkes som samfunn, konstaterte NHOs sjeføkonom.

– Økt ulikhet er ikke bærekraftig. Vi må lykkes med kompetansesporet, erkjente LO-kollegaen.

Klare krav

LOs sjeføkonom var derimot tydelig på at hvis fagbevegelsen skal akseptere en ganske dramatisk utvikling hvor mange arbeidsplasser blir nedlagt, så må tre krav innfris.

– Vi må ha en aktiv sysselsettingspolitikk. Det andre er at et ja til teknologi også betyr at de som mister arbeidsplassen sin sikres kompetanse for nye jobber. Og alle må få sin del av gevinstene som skapes, sa Bjørnstad og understrekte at det også gjelder de som har havnet i sikkerhetsnettet til velferdssamfunnet.

Få nyhetsbrevet vårt

Ikke noe nytt

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen innledet debatten med å vise til Hovedavtalen av 1975 hvor LO og NAF undertegnet «Rammeavtalen vedrørende datamaskinbaserte systemer». Denne avtalen som var den første i verden av sitt slag, sikret blant annet de ansatte medvirkning og ga de tillitsvalgte opplæring og muligheter til å holde seg faglig oppdatert.

– Dette var den gangen en skremmende utvikling for mange. Men vi forstod at det var nødvendig med økt konkurransekraft og bedre produktivitet. Nå er det digitalisering, med mange av de nye utfordringene.

– Det er mange muligheter, men også store utfordringer. Og en kompetansereform for arbeidslivet er helt nødvendig, konkluderte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy