ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

– Han kom til meg og sa «kan du være så snill å hjelpe meg å få bytta på såret mitt». Han spurte på en veldig ydmyk og bedende måte, sier Ragnhild Ingebretsen.

– Han fortalte at han hadde bedt om det i flere dager, uten at han hadde fått hjelp, og han hadde ubehag, det klødde og han var bekymra, forteller Ingebretsen.

Hun var på det hun trodde skulle bli en helt vanlig vakt på omsorgssenteret i Moss. Det hun senere fant under bandasjen til Åge Villi Kristiansen er noe som følger henne i drømmer ennå. Ingebretsen er tydelig preget under intervjuet med Fagbladet, når hun forteller om det hun så for nesten ett år siden.

• Kommersielle i eldreomsorg omsatte for ti milliarder

– Noen må si ifra

Avsløringene til Fagbladet og Fri Fagbevegelse om Åge Villi Kristiansen som fikk fluelarver i sårene sine hos Norlandia, ble nevnt flere ganger av blant andre Jonas Gahr Støre i valgkampen.

Støre nevnte også en sykepleier han hadde møtt i all hemmelighet i Moss, som fortalte ham om saken. Nå står sykepleieren fram for første gang og forteller hva hun har opplevd i sine syv år i kommersiell eldreomsorg:

– Jeg har tenkt lenge at noen må stå fram, si ifra og fortelle hva som faktisk skjer. Politikerne som støtter dette er ikke klar over hvordan situasjonen er i privat eldreomsorg og hva som faktisk skjer.

– Det er derfor jeg nå velger å stå fram, selv om det kan få konsekvenser for meg, sier Ragnhild Ingebretsen. Fagbladet har hentet inn skriftlig samtykke til opphevelse av taushetsplikt til Åge Villi Kristiansens nærmeste pårørende.

• Ble fratatt sjansen til vellykket gjenopplivning

«Må jobbe 17 timer dagen for å overleve»

Ragnhild Ingebretsen har jobbet i tre forskjellige selskaper i eldreomsorgen i Moss og Oslo. Hun har erfaring som både sykepleier og leder for hjemmetjeneste. Ingebretsen forteller at hun gikk fra å aktivt støtte kommersiell velferd, til å snu helt om etter at virkeligheten hun møtte var noe helt annet enn det hun og samfunnet har blitt presentert:

– Noen firmaer har et system der arbeiderne ikke får betalt for tiden de sitter i bil mellom oppdragene i hjemmehjelpen. De får kun skrive timer på selve oppdragene. Da jeg var leder i Oslo var det en ansatt som skulle slutte, som spurte meg: «Er du klar over at jeg må jobbe 14 til 17 timer i døgnet for å overleve?» Jeg var ikke klar over, og trodde ikke, at det var slik det var. Men det er sånn det er, forteller sykepleieren som nå jobber i det offentlige.

• Norlandia meldte ikke fra om larver i sår

Bruker ufaglærte for å spare

Sykepleieren trekker fram noen hovedtendenser i det hun har sett hos de kommersielle velferdsselskapene. En av dem er at det blir brukt ufaglærte for å spare penger.

Hun forteller at det er vanlig at kommunene betaler de kommersielle for at de skal sende sykepleiere på hjemmebesøk, men i virkeligheten blir det sendt ut ufaglærte som har en billigere timespris:

– Si at kommunen betaler 500 kr, for eksempel, for at det skal være to sykepleiere på hjemmebesøk. Da velger selskapene å bruke en sykepleier, og en ufaglært. Kommunen betaler for at to sykepleiere skal gjøre arbeidet, men det selskapet bruker en sykepleier og en ufaglært for å spare penger.

Hun viser også til en uanmeldt kontroll hos Aleris i Oslo, der det ble avdekket kontraktsbrudd, skriver Dagbladet.

• Her er Norlandias egen versjon av hva som skjedde med Åge

Besvimte nesten da hun fant larvene

– Det var du som fant larvene under bandasjen til Åge Villi. Hva tenkte du da så dette?

– Jeg tenkte at det ikke var sant, ble helt satt ut og holdt på å svime av. Jeg tenkte at dette er ikke mulig. Det var så mange larver, det bevegde seg og larvene var i forskjellige størrelser og stadier. Det var bare så jævlig.

– Hvordan reagerte han selv?

– Han sa, «Å faen, har det gått mark i beinet mitt!». Og jeg måtte da bekrefte og fortelle han at ja, det hadde det faktisk gjort, sier sykepleieren.

Hun skrev en avviksmelding og varslet lege, kollegaer og daglig leder om larvene og det elendige sårstellet. Norlandia meldte ikke fra til Moss kommune om det alvorlige avviket.

Noen måneder etter funnet av larvene, fikk selskapet forlenget sin kontrakt med Moss kommune, uten at noen visste noe om hva som hadde skjedd. Ingebretsen sier rett ut at hendelsen ble dysset ned, og at dette gjorde henne svært forbannet. Landdirektør for eldreomsorg i Norlandia, Riikka Aubert svarer på kritikken:

– Jeg vil gjenta at denne enkelthendelsen aldri skulle inntruffet, og det var åpenbart en klar brist på våre rutiner. Det beklager jeg på det sterkeste overfor alle berørte parter. Straks dette forholdet ble kjent for oss sentralt, kontaktet vi Moss kommune som oppdragsgiver og oversendte også all dokumentasjon i saken til Fylkesmannen. Vi har i ettertid gått grundig igjennom våre rutiner og systemer, og allerede iverksatt flere kvalitetsforbedringstiltak for å unngå at noen tilsvarende kan skje igjen.

• – Mor ble liggende i timevis i store smerter uten hjelp

– Har ikke kontroll med hva som skjer

Sykepleieren mener det må komme en stor debatt om kommersiell og offentlig velferd:

– Jeg glorifiserer ikke offentlig omsorg. Det skjer mange feil også der, og det er mye som kan bli bedre. Men der blir feil og avvik tatt opp til læring. Hadde jeg funnet larvene i en kommunal jobb, ville ledelsen tatt tak i det og meldt avvik til kommunen selv, forteller Ingebretsen. Hun er kritisk til måten feil og avvik hos kommersielle blir sjekket og kontrollert:

– Oppfølgingsmøtene med kommunen er en vits. Du sitter der og presenterer det du vil presentere. Jeg har sittet i slike møter selv, som leder for privat hjemmetjeneste. En kan servere hva en vil, og det er ingen som sjekker om det er korrekt eller kontrollerer informasjonen. Avvik blir sett på som forretningshemmeligheter, forteller hun.

• Politikere vurderer å si opp Norlandia-kontrakt i Moss

– Ender som minstepensjonister

– Hva er konsekvensene om en åpner opp for mer kommersiell eldreomsorg?

– En av de mest alvorlige konsekvensene for velferdsstaten Norge er at om noen år vil vi sitte med en stor gruppe mennesker som ikke får en pensjon de kan leve av. De får så lav lønn at de ikke kan spare sin egen private pensjon. Arbeidsgiver betaler inn så lite i pensjon at vi kommer til å få en stor gruppe med minstepensjonister som ikke har mulighet til å leve av det de sitter igjen med. Da er det samfunnet så må inn å betale like vel. Profitørene har tjent, sier hun og legger til:

– Mange private i Oslo har blitt sagt opp på grunn av kontraktsbrudd. Alvorlige og systematiske kontraktsbrudd. Den eneste konsekvensen dette får for de som eier er at de mister kontrakten sin. Hva gjør det når du har bygd opp milliardformuer og tatt ut hundre millioner i utbytter? Risikoen er forferdelig liten, og får ingen konsekvenser for eierne. De finner bare en ny bransje, sier Ragnhild Ingebretsen.

– Hvordan var det å i all hemmelighet få besøk av Jonas Gahr Støre i starten av september?

– Jeg har egentlig ikke ord for hva det betyr for meg, og det er veldig fint at han engasjerte seg. Vi hadde en lang samtale om eldreomsorgen, hva som har gått galt, om manglende åpenhet, blant annet. Han sa at Norge må ta et verdivalg. At vi må ta valg på alle verdiene vi står for, som er i ferd med å forsvinne, forteller sykepleier Ragnhild Ingebretsen til fagbladet.no.

SE VIDEOINTERVJU MED ÅGE VILLIS SØSTER SOM SÅ LARVENE

https://www.youtube.com/watch?v=AJQqFUP0S_o&t=39s

LES OGSÅ: Norlandia meldte ikke fra da Berit var sekunder fra å dø

NHO: Både god lønn og kvalitet hos private

NHO Service og direktør Anne-Cecilie Kaltenborn kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene med bruk av mye ufaglærte, og mener de private sørger for bedre kvalitet og har konkurransedyktige lønninger og pensjoner.

Anne-Cecilie Kaltenborn er direktør i NHO Service, som organiserer mange av de kommersielle som driver eldreomsorg. Kaltenborn mener de kommersielle både leverer på kvalitet og på arbeidsforhold.

– Hva sier du til at Ingebretsen mener det gjennomgående blir brukt mye ufaglært arbeidskraft?

– Det har jeg vanskelig for å forstå, fordi bemanning og fagtetthet i disse tjenestene styres etter kontraktene som er inngått med kommunen. Der er disse tingene ganske klart definert. Vi har tall på at fagtettheten på de privateide sykehjemmene som er eid av våre medlemmer lå på 86 prosent, målt i mars 2017.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i den påstanden. Ingen av våre medlemmer vinner anbud med å legge seg på minstekravet til bemanning. Å eventuelt bryte kontrakten med kommunen på bemanning vil jo føre til at en står i fare for å ikke få fornyet kontrakten.

Forsvarer kvaliteten hos private

– Hva sier du til oppfatningen om at det er dårlig kontroll med avvik hos de kommersielle?

– Inntrykkene til de private sykehjemsaktørene er at de blir kontrollert hyppigere og mer omfattende enn tilbud i kommunal regi. Hvor ofte kontrollene skjer varier fra kommune til kommune. I Oslo, som har lengst erfaring med privat eldreomsorg, der måles kvaliteten helt systematisk både objektivt og subjektivt. De private ligger høyest på de objektive målene, og de ideelle høyest på de subjektive målene på opplevd kvalitet. Kommunens ligger ikke høyest på noen av disse målene.

– Lønnen regulert av tariffavtaler

– Hva sier du til press på pensjoner og lønninger hos kommersielle?

– For noen år siden ble de private kritisert for at det var ”brain drain” fra de offentlige til de private. Nå har man skiftet innfallsvinkel, og det er for lav lønn. Det som kan sies om det er at folk med helseutdanning i dag og i årene som kommer er populære på arbeidsmarkedet. Ønsker de å jobbe hos private arbeidsgivere, og har et lavere sykefravær der enn i kommunal regi, er det ingen ting som tyder på at det er et dårlig sted å jobbe. De private betaler også lønn i henhold til tariffavtaler med Fagforbundet og Sykepleierforbundet, sier Kaltenborn, og legger til:

– En vil finne enkelteksempler på personer som har fått lavere lønn eller pensjon når et sykehjem har endret eiere. Det er ikke noen måte å dekke dette spørsmålet fordi det har alt å gjøre med ansiennitet. Sykepleiere med ansiennitet opp til ti år tjener best hos de private. Sykepleiere med ti år eller mere ansiennitet tjener bedre i offentlig, sier direktør Kaltenborn.

Har innført pensjonsreformen

Når det kommer til pensjon viser hun til at de private har innført pensjonsreformen:

– Når det gjelder pensjon har en innført pensjonsreformen i privat sektor, noe som ikke er gjort i offentlig sektor. Man har en utfordring med helsefagarbeidere som er over 55 når sykehjemmet blir overdratt og mister retten til AFP. Det kan en komme over, og det er et stort problem. Dette rammer urettferdig for de individene. De er veldig få lesere og journalister som har satt seg inn i dette, og da er det lett å lage overskrifter om at det er dårligere lønn og pensjon hos de private. Det er det ingen begrunnelse for å si, sier administrerende direktør i NHO Service, Anne-Cecilie Kaltenborn.