Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Tillitsreformen omtales i Hurdalsplattformen som et av regjeringens viktigste prosjekter. Målet er å gi de ansatte i offentlig sektor tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og at målene for virksomhetene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante.

Hvordan dette skal gjøres, skal regjeringen finne ut av sammen med de ansatte, brukerne og lederne i offentlig sektor.

Tirsdag startet arbeidet opp med et digitalt allmøte mellom kommunal- og digitaliseringsminister Bjørn Arild Gram (Sp), og en rekke andre departementet og «alle» arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Alle har lyst til å være med på å utforme innholdet i reformen. Det var ingen som tok til orde for å holde fast ved et rapporteringsregime som er sterkt kritisert av mange.

• Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

Statsråden understreket at tillitsreformen er et arbeid hele regjeringa skal være med på, og at partssamarbeidet blir sentralt i dette arbeidet.

– Vi vil gi rom til fagligheten der ute, ha mindre rapportering og tellekanter, og ønsker å gi tillit til den enkelte medarbeider, enheter, kommuner og lokaldemokratiet, startet han med å poengtere.

TILLITSREFORM Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) koordinerer regjeringens arbeid med tillitsreformen. Det første møtet med partene i arbeidslivet ble hold 18. januar.

Ole Palmstrøm

Gram luftet muligheten for å sette i gang pilotprosjekter som et mulig første grep.

• Kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg? Her er de ulike erfaringene fra Oslo

Viktig med nok ressurser

LO-nestleder Roger Haga Heimli ser for seg at tillitsreformen skal ende opp i en varig modell, med den norske modellen som grunnmur. Men han var tydelig på at det kreves ressurser:

– Det er vesentlig at det er tilstrekkelig med ressurser, slik at det er rom for å endre og styrke tjenestene, sa han.

Leder Mette Nord i Fagforbundet og LO Kommune er glad for å komme i gang med arbeidet, og sa blant annet at en viktig faktor for å lykkes er å fase ut kommersielle aktører i velferdstjenestene. Faste, hele stillinger er også viktig for henne.

– Skal du aktivt delta i dette utviklingsarbeidet som ansatt i en 20 prosent stilling der det ikke blir satt inn vikar for deg, blir det vanskelig.

• – Skit i måla, la oss gå for kvalitet

KS-leder Gunn Marit Helgesen ser for seg at tillitsreformen vil utløse ressurser, siden hun forventer at tillit og rom for å prøve vil utløse ressurser, mens kontroll og redsel for å gjøre feil gir den motsatte effekten.

Hun pekte også på at dagens krav til rapportering, forskrifter og veiledere binder opp mye av handlingsrommet til å lage bedre tjenester. Helgesen lurer også på om det følger med penger til arbeidet:

– Er det satt av noe ekstra midler? Det er nødvendig å spørre om dette. Oppstarten er nå, men etter hvert vil vi begynne å konkretisere, sa hun.

Silje Naustvik i Unio kom heller ikke utenom ressursspørsmålet:

– Tid, kompetanse og økonomi. Tillitsreformen kan ikke være at vi skal ha tillit til den enkelte sykepleier, lege eller prest å prioritere innenfor trange rammer. Reformen må være det motsatte: Skyve ansvaret oppover slik at fagfolkene får tid og tillit til å utføre sin profesjon, sa hun.

Spekter-leder Anne-Kari Bratten poengterte at tillitsreformen til syvende og sist skal føre til bedre tjenester for brukerne. Hun kjenner seg ikke igjen i at ledere i de sektorene hun kjenner detaljstyrer medarbeiderne sine og at medbestemmelsen er svekket.

– Problemet i dag er at ledere i lokale virksomheter blir pålagt for mye rapportering, og det kan være behov for å se på dette. Det er mange ledere der ute som er livredde for å gjøre feil, fordi tilsynene, mediene og politikerne leter i kriker og kroker etter feil, sa hun.

Bratten vil være med på å utforme god forvaltningspolitikk, ettersom en god offentlig sektor bidrar til oppslutning om den skattefinansierte velferdsstaten.

Pål Arnesen i YS Stat mener første bud er å fjerne ABE-reformen.

– Den er en «tillitsknuser». I mange etater må også konsulentbruken ned, og erstattes med egen kompetanse. Da må også bevilgningene til etatene holdes oppe, slik at man har mulighet til å bygge opp egen kompetanse, sier han.

• Tre av fire utlyste jobber for helsefagarbeidere er deltid. Sjekk din egen kommune

Skal se etter noen kroner

Statsråd Bjørn Arild Gram svarte at han erkjenner at det arbeidet de skal igjennom kan «koste noen kroner».

– Om vi skal prosjektorganisere noen forsøk eller piloter, så er jeg åpen for å se på om vi kan skrape sammen noen kroner. Det skal ikke bli noen økonomisk diskusjon, forsikret han.

Etter innspillene oppsummerte Gram at han i alle fall ikke ser for seg å satse på en altomfattende reform som skal trykkes ut, men bruke tid, få innspill og gå gradvis fram.

– Jeg ønsker også å sette denne reformen inn i ramma for utvikling av offentlig sektor. Det blir nærmest en metodikk for å utvikle tjenestene, sier han.

• Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

LO Stat-nestleder har trua

Nestleder Henriette Jevnaker representerte LO Stat i møtet, og hun understreker at en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre en tillitsreform er et ryddig arbeidsliv.

– Det betyr at mange må i jobb, at det er faste og hele stillinger, mindre konsulentbruk og investering i medarbeidernes kompetanse, fastslo hun.

OPTIMIST: LO Stat-nestleder Henriette Jevnaker tror arbeidet med tillitsreformen har potensial til å ende opp ed noe veldig bra.

Ole Palmstrøm

Jevnaker synes det skjer veldig mye bra på arbeidslivsfeltet nå, og mener det er det beste utgangspunktet for en tillitsreform. Hun pekte i møtet på tre ting hun mener er viktig i arbeidet partene skal inn i.

Det ene er en felles opplæring i hovedavtalene, slik at både ansatte og arbeidsgivere har en felles forståelse av regelverket for å samhandle.

Hun mener også utdanningen av ledere i offentlig sektor må utvikles, slik at de går fra å leve med mål- og resultatstyring til en «ny virkelighet» med selvgående ansatte og å jobbe etter kvalitative mål. Dessuten er digitale verktøy så viktig at de ansatte må få være med på utforming og bestilling slik at disse blir best mulig.

Jevnaker liker signalene fra regjeringen.

– Det er positivt at politisk ledelse ikke er så bastante i hvordan tillitsreformen skal se ut. Denne reformen skal vokse fram, og så langt holder de det de lover med at den skal skapes fra bunnen og opp i samspill med organisasjonene og de ansatte, sier hun.

At en rekke departementer er koblet på arbeidet, synes hun er lovende, og mener det er en viser at regjeringen har tenkt å overholde intensjonen i Hurdalsplattformen der de fremhever tillitsreformen som en av sine viktigste prosjekter. Hun har veldig tro på at det vil styrke offentlig sektor om de lykkes.

– Dette skal bli et konkurransefortrinn i offentlig sektor. Det skal være attraktivt å jobbe i og lede i offentlig sektor. Fokuset skal ikke være marked, men faglighet og utvikling av offentlige tjenester. Nå får vi trøkk på det, og det er veldig bra, sier hun.

Jevnaker er enig i at det må brukes tilstrekkelig med tid og penger for å få til reformen. Men hun tror det lønner seg.

– Det vil bli en investering som man får kjapt betalt for. I stedet for formålsløse, flate ABE-kutt, handler det om å jobbe smartere, bedre trivsel, mindre sykefravær og at folk yter mer. Det handler om å våge å investere, og jeg tror vi får rask avkastning, sier hun.