Tillitsreformen i Oslo

Kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg? Her er de ulike erfaringene fra Oslo

Det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk, sier byråd for helse og eldre i Oslo, Robert Steen (Ap).

Det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk, sier byråd for helse og eldre i Oslo, Robert Steen (Ap).

Erlend Angelo

Ap i Oslo gikk i 2015 til valg på å avskaffe stoppeklokkeomsorg i hjemmetjenesten med tillitsreform. Men hvordan har det gått?

2021051009590820210511103324

aurora@lomedia.no

Tillitsreform er et ord du nok kommer til å høre mye de neste månedene. For partiene på venstresiden er en reform av offentlig sektor, der de ansatte gis mer tillit og utsettes for mindre detaljstyring, et viktig valgkamptema i forkant av høstens stortingsvalg.

Under lokalvalgkampen i Oslo for seks år siden var tillitsreform også et hett tema. Det var hjemmetjenesten som skulle reformeres. Politikerne ville det stressende minuttfokuset til livs.

– Vi går til valg på å avskaffe stoppeklokkeomsorgen. Det er uakseptabelt og uverdig at pleierne løper beina av seg og dropper lunsjpausen fordi tiden ikke strekker til. Jeg frykter også at brukerne ikke får den hjelpen de har behov for. Vi må få ned farten i eldreomsorgen, sa Oslo-politiker Tone Tellevik Dahl (Ap) til lokalavisa Akers avis Groruddalen våren 2015.

De rødgrønne tok over makta i hovedstaden etter valget den høsten. Med Dahl som helsebyråd lanserte de først et prøveprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten i fire bydeler. Etter at erfaringene hadde blitt evaluert, besluttet byrådet høsten 2019 at alle de 15 bydelene skulle ta i bruk den såkalte tillitsmodellen i hjemmetjenesten.

{u1}

Hvordan har det gått med reformen i Oslo? Og kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg?

Vi spør Robert Steen (Ap) som tok over som byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo etter Tone Tellevik Dahl i 2019. Tross flere forespørsler om et intervju, har Steen som har vært travelt opptatt med håndteringen av koronasituasjonen i Oslo, svart på epost.

Han forklarer at byrådet har lagt stor vekt på at tillit skal ligge til grunn for styringen av kommunen.

– For byrådet handler dette om å vise tillit til både ledere og ansatte, om overføring av faglig myndighet og ansvar, tilstrekkelig bemanning, åpenhet, dialog, kompetansehevingstiltak og forankring, sier Steen og fortsetter:

Men det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk.

Stoppeklokka er ikke borte

Denne våren har FriFagbevegelse snakket med tillitsvalgte og ledere i 3 av 15 bydeler i Oslo om deres erfaringer så langt. Østensjø, som var med allerede i prøveprosjektet, Alna og Grünerløkka har alle valgt forskjellige måter å innføre tillitsmodellen og har høstet ulike erfaringer.

Alle har til felles at de har gått bort fra «stoppeklokkevedtak». Men fremdeles må de ansatte forholde seg til tidsestimater for hvert tiltak, for eksempel 15 minutter til sårstell og 20 minutter til dusj.

I Østensjø og Alna sier de tillitsvalgte at dette ikke utgjør en stor forskjell – de har fortsatt dårlig tid og lite fleksibilitet i hverdagen.

– Vi er ikke helt der at stoppeklokka er borte, sa Britt Holand, som er hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, til FriFagbevegelse.

– Det er i dag veldig lite du egentlig kan omprioritere, fordi du har de tidene å forholde seg til, fortalte Holand som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Les om erfaringene fra Østensjø: Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

Hovedtillitsvalgt Macarena Pino Olsen Margit i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Alna, forteller at de ansatte kjenner på tidspresset.

– Det er fremdeles ikke rom for uforutsette ting. Både for den som utfører og den som mottar tjenesten, oppleves den som veldig stoppeklokkebasert, sa Margit.

Les hele saken fra Alna: Halvannet år med tillitsreform: – Frustrert med tanke på hvor lite vi har oppnådd, sier hovedtillitsvalgt

Ledelsen i alle de tre bydelene mener det ikke er mulig å organisere hjemmetjenesten uten å oppgi minutter på tiltakene.

Eric Brugman, som er fungerende avdelingsdirektør for avdeling mestring og omsorg i Østensjø bydel, forklarer det slik:

– Vi kan ikke få hjemmetjenesten til å fungere hvis vi sier: «Besøk fru Hansen og bruk så mye tid du vil». For å kunne levere en forutsigbar tjeneste og styre økonomien, er vi nødt til å sette en tidsramme.

Les hele intervjuet med Brugman: – Det er litt for enkelt å si at «nå er det bare å gi tillit til de ansatte»

Helsebyråden: Må finne den gode balansen mellom tillit og kontroll

Steen forklarer at han også har hørt eksempler fra tillitsvalgte og ledere i bydelene som viser at medarbeiderne fremdeles opplever å bli styrt på tid, mens lederne i tjenesten har behov for å planlegge ressursbruken og sikre at alle brukere får dekket sine behov for tjenester i henhold til vedtaket.

– For meg er dette et viktig signal om at vi må fortsette å jobbe for å finne den gode balansen mellom styring og ledelse, tillit og kontroll. Men tilbakemeldingen fra tillitsvalgte er viktig i denne sammenhengen, og viser at vi må fortsette arbeidet.

Les om erfaringene fra Grünerløkka: – Vi hadde tillit og godt samarbeid før tillitsmodellen ble innført, sier hovedtillitsvalgt

– Stor tro på tillitsmodellen

Men denne tillitsreformen handler ikke bare om stoppeklokke eller ei.

De ansatte skal få mer tillit og myndighet. De skal melde ifra når de ser behov for å justere den hjelpen brukerne får og få være med på å prioritere hvem som trenger mer eller mindre hjelp over tid.

Med tillitsmodellen er det også et mål at brukerne skal få mer innflytelse på hva de vil ha hjelp til og når. De skal ha færre ansatte å forholde seg til.

– Tjenestene utføres ut fra prinsippet «Hva er viktig for deg?». For oss er det et helt grunnleggende spørsmål, fordi svarene setter oss i stand til å yte bedre tjenester. Vi mener også at det gir bedre ressursutnyttelse på sikt, og bidrar til at medarbeidere trives bedre på jobb, sier Robert Steen.

– Vi har stor tro på at tillitsmodellen er en god måte å organisere tjenestene på – både for de ansatte i tjenesten og for brukerne, fortsetter Ap-politikeren.

Han forteller at bydelenes hjemmetjenester er styrket med 500 nye årsverk i forrige byrådsperiode slik at medarbeiderne skal få bedre tid til å følge opp hver enkelt person de besøker, og de som mottar hjelp, skal få besøk av færre og kjente hjelpere.

– Dette er viktig for gjennomføringen av tillitsmodellen i hjemmetjenesten, men det er fortsatt nødvendig å planlegge arbeidsdagen til de ansatte slik at alle brukerne får den hjelpen de trenger. Jeg opplever at bydelene allerede har kommet langt i dette arbeidet, og at man jobber etter prinsippene i tillitsmodellen, men vi er ikke i mål.

Hør podkasten Rørslas episode om tillitsreform i Nav:

Et nytt tenkesett

Byråden viser til at tillitsmodellen krever store endringer i organisasjonens strukturer og kultur.

– Tillitsmodellen forutsetter og innebærer et nytt tenkesett. Det å jobbe tillitsbasert betyr at det må være en balanse mellom styring og ledelse, og en balanse mellom tillit og kontroll. Det er mange ledere og ansatte som må lære å jobbe på nye måter.

Det finnes mange erfaringer fra andre land knyttet til den arbeidsmåten tillitsmodellen innebærer, forklarer byråden.

– Men det er nybrottsarbeid her i Norge og krever tilpasning til våre forhold, sier han.

Han forklarer at de forbereder en evaluering av tillitsmodellen, for å dokumentere og understøtte dette nybrottsarbeidet. Målet er å få samlet erfaringer fra de ulike bydelene fram mot årsskiftet 2021/2022.

– Denne evalueringen skal gi svar på hvordan tillitsmodellen har påvirket de ansattes arbeidshverdag og kvaliteten for brukerne. I etterkant må vi sette oss ned sammen med de tillitsvalgte og finne ut hva som eventuelt må justeres for at tillitsmodellen skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss, sier Steen.

Fagforbundet Pleie og Omsorg: – Det kan ikke være umulig

Siri Sætre Follerås, som er leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, mener tillitsmodellen i hjemmetjenesten ikke har blitt det den skulle bli. I hvert fall ikke ennå.

– Tillitsmodellen slik den er i dag, er ikke det prosjektet vi ville ha, sier Follerås til FriFagbevegelse.

Hun viser til at stoppeklokka fremdeles er til stede, selv om den kanskje ikke er like viktig overalt.

– Og med dårligere kommuneøkonomi forsvinner en del av de 500 årsverkene de rødgrønne har fått på plass de senere årene.

Tror du fortsatt det er mulig å få til den tillitsreformen dere ønsker dere?

– Det går jo an andre steder, så det kan ikke være umulig. Men da må man se mer på hvordan vedtak fattes, og hva slags type vedtak som fattes. I dag er det ikke nok romslighet til at en bruker kan si: «Jeg orker ikke dusje i dag, kan jeg gjør i morgen i stedet?».

– Glemmer til slutt å tenke selv

Det tar også tid å endre tankesett blant de ansatte, understreker Follerås.

– Når du har lært å utføre de vedtakene som står på lista di, tar det tid å endre innstilling til at du skal tenke selv: «Hva er smart å gjøre her i dag?» De som jobber i hjemmetjenesten har fått beskjed om bare å gjøre det som står på «lista» i mange år, da glemmer du til slutt å tenke selv, sier hun.

I tillegg er det en stor skute som skal snus, understreker Follerås.

– Og i Oslo er det 15 skuter. Det er 15 forskjellige bydelsutvalg som fatter sine egne vedtak. Per i dag fungerer tillitsmodellen forskjellig i alle bydeler.

– Alle bydelene er i gang med sine ting. Og folk i hjemmetjenesten er flinke – det er ikke det som er problemet, men helt fornøyd med tillitsreformen er vi ikke.

Slik er ideen om tillitsmodellen i hjemmetjenesten i Oslo

I november 2014 foreslo SV i bystyret å gjøre forsøk med en tillitsreform i hjemmetjenesten i Oslo, for å få slutt på det stressende minuttfokuset og detaljkontroll av de ansatte.

«Stoppeklokkeomsorg» har blitt et begrep for en rigid omsorgstjeneste som i altfor liten grad tar inn over seg det som kjennetegner sykdom og alderdom: Hjelpebehovene er skiftende fra dag til dag og gjennom dagen», sa SV-politiker Ivar Johansen da han la fram forslaget om et prøveprosjekt etter mønster fra København og Nederland.

Forslaget ble enstemmig vedtatt i bystyret.

Forsøk ble satt i gang etter at de rødgrønne tok over makta i Oslo i 2015 og inkluderte de fire bydelene Østensjø, Gamle Oslo, Ullern og Grorud.

Oppdraget de fikk var å prøve ut en ny modell for hjemmetjenesten hvor fagpersonene fikk mer tillit og større ansvar for tjenestene til den enkelte. Tjenestene skulle være helhetlige og sees i en sammenheng, uten detaljstyring.

«De hjemmebaserte tjenestene har vært basert på en bestiller-utførermodell med sterke kontrollrutiner og rapporteringskrav. Detaljerte vedtak og stramt definerte tidsrammer er lagt til grunn for tjenester den enkelte mottar. Fagpersoner har hatt liten mulighet for fleksibilitet og faglige vurdering ved endring av behov og tilstand. Det er behov for å prøve ut nye modeller for tjenestetildeling og utførelse. Den enkelte som mottar tjenester, skal i større grad involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. Medarbeidernes faglige stolthet, arbeidsglede og kreativitet skal verdsettes», het det i Mandat for Tillitsmodell fra Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid fra desember 2015.

Etter at prøveprosjektet var evaluert, besluttet byrådet høsten 2019 at alle de 15 bydelene i Oslo skulle gå over til tillitsmodellen.

Bestiller-utførermodellen innebar at et kontor med saksbehandlere fattet vedtak om hva slags tjenester «fru Hansen» og «herr Olsen» skulle få, mens ansatte i en annen del av organisasjonen utførte tjenestene.

I den nye organiseringen er saksbehandlerne blitt en del av et arbeidslag som består av ulik fagkompetanse, fra ulike faggrupper: sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og helsefagarbeidere. Dette såkalte tverrfaglige teamet har ansvar for en gruppe pasienter og skal sammen styre og prioritere tjenesten de får.

Disse teamene skal ha ansvar for et mindre antall brukere/pasienter, slik at hver bruker skal ha færre ansatte å forholde seg til i hverdagen. Det skal bli mer oversiktlig, forutsigbart og helhetlig for brukere og pårørende.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy