MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

– Antallet klager har vært generelt høyt de siste fire til fem åra, og det er høyt sammenlignet med det vi får av klager innenfor rusbehandling i offentlige sykehus, forteller fylkeslege og avdelingsdirektør Sigmund Skei hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, i en epost til Fagbladet.

Vestfold og Telemark er et av fylkene som har flest private rusinstitusjoner med Helfo-godkjenning. Det betyr at de er del av ordningen «Fritt behandlingsvalg» og kan få refusjon fra det offentlige for behandling av pasienter.

Siden 2018 har to av de private rusinstitusjonene i distriktet mistet godkjenningen fra Helfo: Koa psykisk helse i Re i Vestfold og Alfa kurs- og behandlingssenter i Andebu. Koa stengte dørene i 2018. 

I tillegg til disse to, trakk Helfo godkjenningen til Englegård behandlingssenter i Tvedestrand etter flere alvorlige lovbrudd i 2021.

Sigmund Skei anslår at det kommer rundt seks-sju klager på de private rusinstitusjonene i Vestfold og Telemark hvert år. 

LES OGSÅ: Knallhard kritikk mot private rusinstitusjoner: Mistenkes for å kategorisere pasienter som psykisk syke for å tjene mer penger

«Velkommen skal dere være på fysisk tilsyn.»

Bekymringene som uttrykkes i klagene har flere fellestrekk som kort kan oppsummeres i to ord: forsvarlig behandling. Mangelfull journalføring og dårlig samhandling med andre helsetjenester er et annet gjentakende tema, og flere statsforvaltere har avdekket utilstrekkelig lege- og psykologdekning i sine tilsyn.

– Antallet klager har vært generelt høyt de siste fire til fem åra, forteller Sigmund Skei hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Privat

Det er ikke vanskelig å finne konkrete eksempler, hvis man begynner å lete gjennom bunken av varsler fra de siste åra:

«Per i dag så er det kun 1 Lege i 50% stilling som er innleid. Fast Lege/psykiater har ferie. Det er krav om Psykiater i 100% stilling. Det mangler Vernepleiere, Sykepleiere, Miljøarbeidere, Sosionom og Personlig Trener. Vi ber dere innstendig om at dere kommer på et fysisk tilsyn. Alternativt har vi ikke annet valg enn å gå til media med at etter gjentatte varslinger til statsforvalteren om svært alvorlige kritikkverdige forhold så velger dere å ignorere varsling. Velkommen skal dere være på fysisk tilsyn.»

Utdraget er fra et varsel sendt av en ansatt i en privat rusbehandlingsinstitusjon i 2021. Vi fant åtte lignende varsler på samme institusjon.

LES OGSÅ: «Bente» har aldri vært så syk som da hun ble utskrevet fra rusinstitusjonen

«Alkohol tilgjengelig på rusinstitusjonen»

Det er hovedsakelig pasienter, pårørende og ansatte som klager på institusjonene. Her er et eksempel på en pasient som har reagert på behandlingen, og som har fått hjelp av en avdelingssjef ved et sykehus til å klage. Denne er fra 2022:

«Pasient beskriver en behandlingshverdag hvor rusmidler er lett tilgjengelig. Det beskrives også at institusjonen i begrenset grad klarer å treffe tiltak for å avgrense rusinntak. Pasient beskriver også hvordan det ligger alkohol tilgjengelig i personalbolig, hvor spisesalen ligger, beliggende om lag 300 meter fra døgnpost. Pasienten viser bilde vedkommende har tatt av en øltønne og en sekspakning og lurer på om dette kanskje er de ansattes alkohol.»

LES OGSÅ: Fagforbundet: –Jeg kan nesten ikke forstå at det etter så mange lovbrudd skal være mulig bare å bytte ut noen navn og starte på nytt

Vanlig å finne lovbrudd i systemrevisjoner

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har hatt fire uanmeldte eller varslede tilsyn fra 2015 og fram til i dag. Det ble konkludert med lovbrudd i samtlige tilsyn. I tillegg har de behandlet en rekke tilsynssaker der det er avdekket flere lovbrudd. Fylkeslege Sigmund Skei vurderer disse som alvorlige.

– Er det vanlig å avdekke lovbrudd når man er ute på tilsyn? Er dette noe man «må regne med»?

– Ved systemrevisjoner er det mer vanlig at vi finner lovbrudd, enn at vi ikke gjør det. Det har nok sammenheng med at det er svært mange lov- og forskriftskrav knyttet helse- og omsorgslovgivningen og at vi ofte fører tilsyn etter bekymringsmeldinger, skriver Skei.

Eksempel på varsel:

Lovbrudd også i det offentlige

Men hvordan er så stoda for rus- og psykiatripasienter i den offentlige delen av helsevesenet? Vi tar en telefon til Helsetilsynet som i 2017 og 2018 gjennomførte et landsomfattende tilsyn med et utvalg distriktspsykiatriske poliklinikker og kommuner. 

Helsetilsynet avdekket lovbrudd ved 18 av 20 poliklinikker.

Børge Tomter i Helsetilsynet forteller om alvorlige lovbrudd også ved de offentlige distriktspsykiatriske poliklinikkene. – De fører til at pasientene som er i en veldig sårbar situasjon ikke får den hjelpen de trenger.

Helsetilsynet

– Vi fant mangelfull kartlegging og utredning av pasientene, og også mangelfull utredning av rusproblemer. Behandlingen er ikke godt nok tilpassa pasienten, sier avdelingsdirektør Børge Tomter i Helsetilsynet.

LES OGSÅ: – Vi vet ikke nok om hva slags rusbehandling som virker

– En barriere å spørre om rusproblemer

Felles for både spesialisthelsetjenesten og kommunene er at pasientens somatiske helse kommer i skyggen av rusproblemene og den psykiske tilstanden. Men heller ikke rusproblemene blir godt nok utreda.

– For noen er det en barriere å spørre om rusproblemer når pasienten er henvist på grunn av psykiske vansker. Helsepersonell er redd for å krenke pasienten, det blir et tabu, forteller Tomter.

– Får ikke hjelpen de trenger

Nøkkelen til å lykkes, er god ledelse, ifølge avdelingsdirektøren.

– Generelt sett er ledelsen for opptatt av de nære driftsutfordringene, og vurderingene knytta til behandling blir i for stor grad overlatt hver enkelt behandler. Hos de som får det til, er lederen tett på, har oversikt over hva som skjer, og korrigerer kursen underveis, forklarer Tomter.

Han karakteriserer lovbruddene ved de distriktspsykiatriske poliklinikkene som alvorlige.

– De fører til at pasientene som er i en veldig sårbar situasjon ikke får den hjelpen de trenger.

Tomter understreker samtidig at Helsetilsynet ikke har ført tilsyn med rusavdelingene ved sykehusene, som har en litt annen funksjon enn de distriktspsykiatriske poliklinikkene.

– Og når vi fører tilsyn velger vi ut fra en risikovurdering. Vi går ikke dit alt er på stell, så dette er ikke et representativt utvalg, presiserer Tomter.

Helsetilsynet har ikke ført nasjonale tilsyn med den private delen av tjenesten og har heller ingen planer om det.