Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Hun hadde armringer på første gangen hun hoppet fra 5-meteren i Ankerskogen svømmehall, for hun kunne ikke svømme. Det lærte hun imidlertid fort, og hun var ikke store tulla da pappa Helge priste seg lykkelig for at stupetårnet ikke var høyere enn ti meter.

Selv husker hun at huden alltid luktet klor. Hadde hun fortsatt å satse på svømmingen, kunne hun blitt riktig god, tror Anna Lund Bjørnsen. Men Anna var en allsidig jente.

Hun ville ikke velge bort alle de andre aktivitetene hun holdt på med, så det ble ingen svømmekarriere. Hun spilte fotball og drev med karate. Etter skoletid sladdet hun rundt på sykkelen i gata eller spilte ishockey med gutta. En typisk guttejente, sier hun selv.

Fortsatt er det i aktivitet sammen med gutta at hun er i sitt ess.

• Slik er kommunenes verste beredskaps-mareritt

Formannen

På jobben har hun allerede fått kallenavnet «Formannen». Det er bare tre måneder siden hun ble klappet inn som ny leder av Fagforbundet Oslo brannkorpsforening, men Anna Lund Bjørnsen begynner å bli utålmodig. På grunn av pandemien har mesteparten av fagforeningsarbeidet blitt satt på vent. Dialogmøter og forhandlinger er utsatt på ubestemt tid. Det plager henne.

– Det var masse engasjement på årsmøtet i februar. Nå er vi i mai, og det har ikke skjedd noen ting. Når vi lover å ta tak i noe, så må vi levere, sier hun.

{F1}

Venner og kollegaer beskriver henne som en energibunt og et overskuddsmenneske. Anna smiler bredt og ler mye. Men når hun vil ha noe gjort, kan hun også vise en annen side. «Hun stiller store krav både til seg selv og andre», sier en fagforeningskollega. Om hennes forventninger og ambisjoner ikke er helt i takt med omverdenens, kan hun gi klar beskjed.

Akkurat nå har hun ett og annet hun gjerne skulle ha sagt om partssamarbeidet i etaten.

– En av de viktigste oppgavene for oss som fagforening nå er å påpeke at lov- og avtaleverk fortsatt gjelder. Etaten kan ikke uten videre innføre nye turnuser eller hoppe bukk over de vanlige demokratiske prosessene fordi det er unntakstilstand, sier hun.

• Her sitter røykdykkeren Roy og skriver poesi

Brannkonstabel Marte

Som så mange andre unge idealister hadde Anna Lund Bjørnsen en idé om at hun ville bruke livet sitt til å kjempe mot den globale urettferdigheten. Hun tok et årsstudium i utviklingsstudier og tenkte at hun kanskje kunne jobbe med noe innen utviklingsarbeid.

Men det var som redaktør for medlemsbladet til Sosialistisk Ungdom at Anna plutselig skjønte hvilken retning livet måtte ta. Bladet hadde en fast spalte som handlet om kvinner i mannsdominerte yrker, og redaktør Anna dro ut for å intervjue Marte Lund, brannkonstabel og tillitsvalgt ved Bryn brannstasjon i Oslo.

– Da jeg gjorde det intervjuet, så kjente jeg at fy fader, det er jo det her jeg skal drive med, forteller Anna.

Hun var 22 år og var, som mange andre i SU-miljøet, i gang med en bachelor i samfunnsøkonomi. Brannkonstabel Marte Lund var ti år eldre, men også hun hadde akademisk bakgrunn. Og i likhet med Anna elsket hun praktisk arbeid, fysisk aktivitet og lagarbeid.

– Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle bli brannmann, for det har jo ikke vært noen kvinnelige rollemodeller. Marte var en jeg kunne relatere meg til, forteller hun.

• Brannmann Christian taper penger på å stille opp for lokalsamfunnet

Tok lastebil-lappen

Det finnes ingen brannkonstabelskole du kan søke deg inn på. Du søker rett og slett på en ledig stilling, og dersom arbeidsgiver finner deg egnet og du klarer å bestå opptaksprøvene, så er jobben din. De fysiske kravene er de samme enten du er mann eller kvinne. Flest mulig pushups, knebøy og opptrekk med 23 ekstra kilo på kroppen. Løpe 3,2 kilometer på under 15 minutter. Kartprøve, klaustrofobitest, høydetest og svømmetest. Gjennom fire hele dager testes både din kroppslige og mentale styrke.

Anna trente hardt og målbevisst, og besto alle opptakskravene. Etter intervjuet fikk hun likevel avslag. Stillingene var besatt.

Anna fortsatte å trene. Hun søkte en ny stilling i Oslo og flere utenfor byen. Men igjen gikk stillingene til noen andre. De fleste brannkonstablene hadde fagbrev i bunn. De var elektrikere, mekanikere eller rørleggere. Anna hadde en bachelorgrad i samfunnsøkonomi og noen deltidsjobber som badevakt og pleieassistent på sykehjem. Hun forsto at hun trengte mer å skilte med.

Tredje gangen Anna søkte jobb i Brann- og redningsetaten i Oslo var hun derfor bedre forberedt. Hun hadde hospitert ved Nesodden brannstasjon, vært aktiv i søk- og redningsgruppa til Norsk Folkehjelp i Follo, og hun hadde en ny kvalifikasjon å slå i bordet med: førerkort for lastebil.

– Jeg følte at nå var det briste eller bære, sier Anna.

ØVELSE: Anna Lund Bjørnsen og kollegaene har dykkeøvelse under operaen i Oslo sentrum. Her er bunnen mudrete og sikten dårlig, og oppdraget er å finne en dukke som dykkeleder Øyvind Haugerud har plassert under operaen.

Martin Guttormsen Slørdal

En liten minoritet

Det bar. Anna fikk jobben, og tre år senere står hun i mørkeblå uniformsbukser og kortermet piquetskjorte utenfor Briskeby brannstasjon. Noen mødre og fedre med små barn har stoppet opp for å kikke på brannbilene og «brannmann Anna». Ungene stirrer uhemmet.

Fortsatt er kvinnene en liten minoritet i brann- og redningsetatene. På Briskeby brannstasjon er Anna en av tre kvinnelige brannkonstabler. I hele Oslo er de 12 kvinner til sammen. For landet sett under ett er bare 4 prosent av brannkonstablene kvinner.

– Jeg har følt veldig på at jeg ikke representerer meg, men kjønnet mitt. At hvis jeg driter meg ut, så setter jeg alle kvinner i dette yrket i et dårlig lys, forteller Anna.

Det har tatt henne nesten tre år i jobben å forstå at det ikke nødvendigvis er slik. At kravene om hele tiden å prestere kommer mer fra henne selv enn fra de mannlige kollegaene. Anna skryter av arbeidsmiljøet og samholdet på jobben.

– Når du først er innafor, er du veldig innafor. Da har det ingenting å si om du heter Anna eller Fredrik, sier hun.

NY LEDER: Høyere grunnlønn for brannkonstablene og bevaring av særaldersgrensene. Det er to av sakene Anna Lund Bjørnsen vil jobbe for som leder av Oslo brannkorpsforening. Grunnlønna starter i dag på 350.000 kroner.

Martin Guttormsen Slørdal

Som far så datter

Hun elsker lagarbeidet, alle utfordringene og følelsen av å ha en meningsfull jobb. Det å kunne gjøre en konkret forskjell her og nå.

Kontrasten er stor til mange av sakene hun har engasjert seg i tidligere, der arbeidet og målene har vært seige og langsiktige – om i det hele tatt oppnåelige.

– Det har aldri gått så veldig bra verken med SV eller Palestina, ler Anna Lund Bjørnsen.

Annas far, Helge Bjørnsen, har vært engasjert lokalpolitiker i SV siden før Anna ble født. At Anna i tenårene ble med i Sosialistisk Ungdom var derfor den naturligste ting i verden, mener hun. Det kunne liksom ikke blitt annerledes.

Som 19-åring ble hun valgt inn i ungdomsorganisasjonens sentralstyre. Lenge før metoo endret samfunnets bevissthet om seksuell trakassering, reiste Anna rundt og holdt kurs i grensetting og feministisk selvforsvar for jenter. At en bevilgning på 154.000 kroner til Jenteforsvaret noen år senere tvang daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken til å trekke seg som statsråd, er en annen historie. For Anna er denne tiden først og fremst forbundet med gode minner.

– Jeg tror det er noe av det artigste jeg har gjort, sier hun.

Øyeåpner i Palestina

Engasjementet for Palestina begynte med noen fargestifter og noen hjemmelagede plakater på en lokal SU-samling i Hamar. Etter å ha hørt SU-eren Lars Berge fortelle om den israelske okkupasjonen, dro de unge, nyfrelste ut med plakater og bannere. Israelske appelsiner fikk merkelapper som «Jeg er en blodappelsin» og «Ikke handle med okkupanten». Et stort banner med Israel-kritisk budskap ble hengt opp utenfor Filadelfia-menigheten i Hamar.

p

– Dagen etter ble vi konfrontert i et leserinnlegg i Hamar Arbeiderblad, men vi kunne jo ingenting om dette her. Vi hadde bare hørt Lars prate om Palestina i en time. Da skjønte jeg at dette må jeg lære mer om, forteller Anna.

Og lære gjorde hun. Gjennom vinteren 2008/2009 hadde Anna og faren fulgt TV-reportasjene fra krigen på Gazastripen. De hadde sett legene Erik Fosse og Mads Gilbert behandle blodige ofre for den brutale krigføringen. Nå ville de se den palestinske hverdagen med egne øyne. «Du legger opp turen, jeg betaler» var beskjeden fra faren. Det ble en to uker lang reise i urettferdighet og undertrykking.

Siden har det blitt mange reiser til de palestinske områdene. I 2013 ble Anna Lund Bjørnsen leder for Fellesutvalget for Palestina. Mange fagforeningsfolk har fått sitt første møte med Palestina med nettopp Anna som reiseleder. Turene gjør som regel sterkt inntrykk, forteller hun.

– De siste årene tok jeg dem med i militærdomstolen hvor barn helt ned i 10-årsalderen står anklaget for å kastet stein mot israelske soldater. Fagforeningsfolk har en veldig sterk rettferdighetssans. Mange reagerer med sjokk. De trodde ikke det var så ille, forteller hun.

Røyk- og redningsdykker

Det har blitt mindre Palestina de siste par årene. Anna Lund Bjørnsen har gitt jernet i jobben som brannkonstabel ved Briskeby brannstasjon. Nylig var hun ferdig utdannet røyk- og redningsdykker. Men kampen for et fritt Palestina er og vil alltid være et hjertebarn for den gamle Palestina-aktivisten. Kanskje blir hun reiseleder for en ny fagforeningsdelegasjon om ikke så lenge. Hvis Oslo brannkorpsforening sier ja, vel å merke.