Begynte som renholdervikarer – ble headhuntet til å overta sykepleieroppgaver
SVAKHET FOR RUTINER: – Vi liker gjentakelser og forutsigbarhet. Så denne jobben elsker vi, og vi har mye glede i hverdagen, sier Aga Maciag (t.v.). Hun og Magdalena Morawska endte med jobben fordi de først ble lagt merke til for sin grundighet.
Werner Juvik
Det begynte med et møte i sykehusgangen. Kort tid etter hadde Aga Maciag og Magdalena Morawska ansvaret for at brukte medisinske instrumenter skulle bli klare for å trenge inn i en ny kropp.
karin.svendsen@fagbladet.no
Aldri om hun berører en heisknapp. Hun plasserer automatisk albuen på heispanelet.
Det nærmer seg slutten på arbeidsdagen, og Magdalena Morawska (40) skal ned på sterilforsyningssentralen.
– En undersøkelse her på sykehuset viser at heisknappene er det aller mest skitne her, forteller instrumentteknikeren på Dagkirurgisk seksjon ved Bærum sykehus.
Handlingen og replikken kaster lys over essensen i jobben hennes: Renslighet er en dyd av nødvendighet.
Bedre flyt
For Magdalena og kollega Aga Maciag (44) er det både naturlig og nødvendig å tenke hygiene dagen lang.
De begynte begge som vikarer som renholdsarbeidere på dagkirurgien, Magdalena i 2014 og Aga i 2017. Begge ble lagt merke til fordi de var ansvarsbevisste og grundige. Derfor fikk de tilbud om full jobb som teknikere på samme avdeling. (Instrumenttekniker er en lokal yrkestittel for sterilforsyningstekniker.)
Det var Guro Kallestad, operasjonssykepleier og fagutvikler, som tok kontakt med Magdalena om mulig oppgaveglidning.
– Det hele begynte med et «gangmøte», forteller hun. Det er gjerne slik de ansatte møtes, de stanser opp og tar en prat.
MØTES PÅ GANGEN: – Med gode prosedyrer og stabile ansatte går det bra, mener Guro Kallestad. Fagsykepleieren er likevel overrasket over at det har gått SÅ godt å overføre oppgaven med å finne frem til morgendagens operasjoner fra operasjonssykepleier til instrumentteknikerne.
Werner Juvik
Men før hun tok opp temaet med renholderen i korridoren, hadde hun lenge lekt med tanken om at instrumentteknikere kunne ta over en av oppgavene til operasjonssykepleieren. For behovet for omorganisering hadde eksistert lenge. Guro tenkte at de hadde to framtidige teknikere som allerede kjente avdelingen godt. Hun hadde også inntrykk av at de ville passe til en slik jobb.
Rask læring
Bakgrunnen for tanken om oppgaveglidning bunnet i bemanning og alle oppgavene til den såkalte «løse» operasjonssykepleieren. Hun som skal gå mellom alle fire operasjonsstuene å hjelpe til, pakke opp sterilt gods, klargjøre stuene og skape flyt i operasjonsprogrammet. På toppen av disse oppgavene skal hun og finne frem til alle morgendagens operasjoner.
– Vi ønsket tidlig knivstart og større smidighet gjennom hele dagen, sier Guro.
Oppgaveglidning ble løsningen, og omstillingen gikk rasende fort. Magdalena og Aga fikk opplæring i å finne fram utstyr til morgendagens operasjoner.
• Stadig flere sykepleiere mener de gjør andres arbeidsoppgaver
– En tirsdag begynte vi så smått med å finne fram utstyr til en gynekologisk operasjon. Fredag samme uke hadde de vært gjennom alle prosedyrene og fant fram til samtlige operasjoner, oppsummerer Guro.
De tidligere renholderne understreker at de ikke kvier seg for å spørre sykepleierne hvis de er usikre på noe. For, som fagsykepleieren sier:
– Alt er ikke plankekjøring. Operasjonsmelding fra legen kan være mangelfull, og teknikerne har ikke tilgang til all nødvendig informasjon om pasienten.
Mange prosedyrer
Hver operasjon har sin prosedyre og krever forskjellige medisinske instrumenter. De 23 spesialsykepleierne gjennomfører gjennomsnittlig 17, men opptil 25 operasjoner, i løpet av en arbeidsdag. Sykepleierne er alltid de samme, mens kirurgene rullerer på dagkirurgen og hovedoperasjon. Teknikerne og renholderne arbeider fast på dagkirurgen.
Aga og Magdalena henter instrumenter fra sterilforsyningen, setter på plass diverse forbruksmateriell, vasker instrumenter, leverer tilbake til sterilforsyningen og pakker engangsutstyr til alle inngrep på de fire stuene.
Ingen avlyste operasjoner
Instrumentteknikerne finner utstyr til både ortopediske, plastikkirurgiske, gynekologiske, gastrokirurgiske og urologiske operasjoner. For å kunne legge til rette for de aller fleste operasjoner, følger de til sammen opptil 60 prosedyrer.
– Bare en gang var ikke utstyret klart i tide til operasjonen, kan Magdalena opplyse.
Men hun legger til at ingen operasjon er blitt avlyst på grunn av manglende utstyr.
UREN SONE: Magdalena Morawska plasserer mer eller mindre blodige instrumenter inn i vaskemaskinen etter at de er skylt. De to maskinene kjøres til sammen 10-12 ganger i løpet av dagen.
Werner Juvik
En plan for suksess
Bak denne suksessen ligger god planlegging.
– Vi rydder og vasker utstyret til dagens operasjoner, men har alltid morgendagens operasjoner i bakhodet, sier Aga.
På den måten kommer de alltid i mål. Ofte har de funnet frem det meste av utstyret til morgendagens operasjoner i løpet av formiddagen.
• Oppgavedeling i sykehus: Dette gir suksess
Bruker hode og kropp
De to instrumentteknikerne understreker at du må foretrekke rutiner fremfor uforutsigbarhet for å trives i denne jobben.
– Jeg liker å komme på jobb om morgenen og vite hva som skal skje i løpet av dagen, forteller Magdalena.
Både hun og kollegaen liker struktur, planlegging og ikke minst at de hele dagen må tenke framover.
Teknikerne henter alt utstyr utenfor sterilforsyningslageret. Hit leverer de også utstyr som skal steriliseres. Denne turen tar de, med en konteiner på slep, om lag ti ganger daglig. Til sammen går de 8–10 kilometer fem dager i uka.
– Så du må like å være fysisk aktiv i tillegg til å bruke hodet, legger hun til.
Et system som fungerer
Alt de henter fra sterilforsyninga, plasserer Magdalena og Aga i skap og hyller i en sluse mellom to operasjonsstuer, inne på operasjonsstuene eller på et eget sterilt lager.
Kurvene til dagens første operasjoner blir klargjort og satt utenfor hver stue dagen før.
EFFEKTIVT: Magdalena Morawska (t.h.) leser opp lista over utstyr til en operasjon mens Aga Maciag plukker forbruksartikler og instrumenter og legger dem i kurven.
Werner Juvik
Antall rene kurver og medisinske instrumenter er begrenset. Derfor kan de ikke gjøre alt helt klart for absolutt alle inngrep dagen i forveien. Hver operasjon får sin kurv med forbruksartikler og instrumenter. En lett synlig lapp festet til hver kurv med beskrivelse av inngrepet med tekst og bilde.
En liten innovasjon
Fargen på kurvens lapp viser hvilken stue den skal til. Fargekoden er Aga og Magdalenas bidrag til bedre rutiner.
For å fylle kurvene med det som trengs til den enkelte operasjonen, finner de fram prosedyren for akkurat denne type inngrep. Aga plukker mens Magdalena leser høyt.
I hver kurv ligger forskjellig utstyr. Et lite inngrep krever kanskje bare et sutursett (ikke-sterilt metallbrett) og noen ekstra kirurgiske instrumenter. For større inngrep kan kurven bli supplert med prosedyrepakker med annet sterilt utstyr, som for eksempel tusj, bandasje, sprøyter, kanyler, nåleboks og kompresser samt dekkemateriell med limkant til å feste i pasienten.
Aga forteller at de fra begynnelsen brukte opptil to timer på å lage en kurv. Nå er det som regel gjort på en halvtime. Før hver operasjon finner operasjonssykepleieren kurven med alt som trengs utenfor døra til operasjonsstua.
Mye avfall
Etter hvert inngrep får teknikerne tilbake brukt utstyr og søppel.
– Hver operasjon genererer åtte kilo avfall inkludert vann, kan Aga fortelle.
Men det som kan brukes igjen, må gjøres rent.
MYE BEVEGELSE: Instrumentteknikerne går nesten ei mil hver dag mellom dagkirurgisk avdeling og sterilforsyningssentralen.
Werner Juvik
I utkanten av avdelingen ligger ren og uren sone vegg i vegg. På uren sone sorterer de alt kirurgisk utstyr før det plasseres på brett og blir skjøvet inn i en av to store vaskemaskiner. Også nå følger teknikerne en rekke prosedyrer, for alle instrumenter skal ha en bestemt temperatur, type og mengde såpe.
• Avlaster sykepleierne: Her tar portørene blodprøver og sorterer medisiner
Vaskemaskinene ligger i veggen inn mot ren sone, så etter om lag halvannen time kan teknikerne gå inn der og ta ut rent kirurgisk utstyr. Alt som skal steriliseres, legges på brikker og blir kjørt i konteinere ned til sterilforsyningssentralen.
– Skittent utstyr skal ikke gjennom korridorene, forklarer Aga.
Klart for en ny kropp
Aga og Magdalena liker at det følger ansvar med jobben, både for pasientsikkerhet og økonomi.
– Vi må tenke på at alle instrumentene skal inn i en ny pasient, sier Magdalena.
En grunn til at teknikerne må planlegge med omhu, er at det ikke er flust med alle remedier. Medisinske instrumenter er nemlig dyre.
– En pinsett kan koste 8000 kroner, opplyser Aga.
Hun legger til at prisen på enkelte medisinske instrumenter er en halv million kroner.
– Det har hendt at vi mangler noe og må lete gjennom søpla, forteller Magdalena.
Men de forsikrer at ingen instrumenter noen gang har blitt liggende igjen i pasienten.
En mulighet for flere
Guro Kallestad tror flere avdelinger og sykehus kan gjennomføre det samme grepet for å få bedre pasientflyt.
– Men vi hadde den fordelen at vi allerede hadde de rette personene på avdelingen, sier fagsykepleieren.
Oppgaveglidningen der teknikerne tok en av operasjonssykepleierens oppgaver er brukt som ett av syv punkter i Bedre arbeidsflyt, et forbedringsprosjekt ved dagkirurgen.
KOMMER EN DAG I MORGEN: Aga Maciag (t.v) og Magdalena Morawska går inn på operasjonsstua mellom operasjonene. Slik klarer de å finne fram det som trengs til morgendagens inngrep.
Werner Juvik
Som fagsykepleier i 50 prosent er det Guro som i første rekke har ansvar for ny praksis. Hun opplyser at de ennå ikke har målt og evaluert oppgaveglidningen til renholderne.
– Men alle har en klar opplevelse av at det har vært en suksess, oppsummerer hun.