KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Oslo bystyre vedtok i 2020 at bibliotekene har redaksjonell styring over alle åpne arrangementer, og har mulighet til å si nei til arrangører som ikke bidrar til opplyst samfunnsdebatt. Det samme gjelder lukkede arrangementer der sikkerheten til brukere eller ansatte ikke kan ivaretas.

Bystyret ba også byrådet sikre en «tydeliggjøring av retningslinjene som gjelder ved utlån/utleie av biblioteket, som både ivaretar bibliotekloven, ytringsfriheten, arbeidsmiljøet til de ansatte på Deichman og tryggheten til brukerne. Disse retningslinjene skal utformes i samarbeid med de tillitsvalgte». Nå har arbeidet så vidt startet.

– Vi trenger å få på plass disse retningslinjene og har etterlyst det lokalt og fra sentralt hold i Fagforbundet, sier hovedtillitsvalgt ved Deichman og leder for Fagforbundet Kultur Oslo, Jenny Dellegård.

• Nekter å stenge bibliotekdøra for rasistiske grupper

– Vi må få klarhet i hva som er kommunens politikk for å låne ut sine lokaler til organisasjoner som vil ha lukkede møter. Det sier bibliotekloven ingenting om, og Sivilombudsmannen har bare uttalt seg om offentlige arrangementer (*1), sier plasstillitsvalgt ved Deichman Grünerløkka, Paal Bjelke Andersen.

ARBEIDSMILJØ: Paal Bjelke Andersen og Jenny Dellegård mener rasistgrupper ikke har noen plass på biblioteket.

Kathrine Geard

Mandat til å nekte

De to har for lengst tonet et klart anti-rasistisk flagg i den pågående debatten om ytringsfrihet på biblioteket.

Striden står om absolutt alle skal ha tilgang til å bruke møteplassen det er bestemt at folkebibliotekene skal være. Kan man si nei til at ekstreme rasistiske grupper får låne lokaler til egne møter? Hvilke hensyn skal man ta til brukere og ansattes ve og vel?

• AUF vil ha en ny 22. juli-kommisjon: Vil kartlegge tankegodset bak massedrapene

Fagbladet fikk en utdypende prat med de tillitsvalgte på Deichmann Grünerløkka, som er Norges eldste folkebibliotek.

– Noe må skje, vi kan ikke ha det sånn som vi har det nå. Først og fremst må vi få fastslått at biblioteket har mandat til å si nei til rasister, grupper og personer som ikke bør være på biblioteket, mener Dellegård.

Hun er opptatt av at fagforeningen ikke må havne for langt inn i jusprat, men heller ikke bare snakke om trygghet for de ansatte, som naturligvis er viktig for Fagforbundet.

– Dette handler også om å si nei til rasisme. Arbeiderbevegelsen har tradisjonelt kjempet mot rasisme og fascisme, og det må vi ikke slutte å gjøre. Da må vi også si nei når de kommer til våre arbeidsplasser.

Deichmans nybakte biblioteksjef, Merete Lie, har et helt annet perspektiv. Hun sier biblioteket som offentlig institusjon må likebehandle alle aktører som vil låne møterom, så lenge det er innenfor loven.

NY DIREKTØR: Merete Lie tiltrådte nylig som biblioteksjef for Deichman

Kathrine Geard

– Når vi står så langt fra hverandre i forståelsen av hva biblioteket har lov og ikke lov å gjøre, må vi først utfordre arbeidsgiveren til en større diskusjon om dette. Vi må tydeliggjøre redaktøransvaret for å kunne lage gode retningslinjer, sier Dellegård.

• «Hvorfor er du brun?» spør barna barnehagelærerstudent Jasien. Slik svarer han

Hun ønsker seg en brei debatt om biblioteket som arena.

– Dette angår jo hele Bibliotek-Norge. Det dreier seg om hvordan skal man forstå bibliotekets oppdrag, rolle og funksjon.

Uavhengig møteplass

«Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» lyder den nye delen av formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek fra 2014.

{s1}

I ettertid har debatten gått om hvordan dette skal praktiseres, og hvilke plikter som påhviler bibliotekene som utleier.

En uttalelse fra Sivilombudet i 2016 etter at organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) fikk nei til å leie lokaler i Kristiansand bibliotek, har nok hatt betydning for biblioteksjefers oppfatning av sitt handlingsrom.

Sivilombudet sa at det bryter med lovens formålsbestemmelse om et avslag ensidig begrunnes i at leietakers formål ikke er i tråd med kommunens eller folkebibliotekets verdier. Alle lovlige ytringer må slippe til, også de som oppleves krenkende av andre.

• Her er rådet Yohan (42) gir til sine barn: – Det finnes hverdagsrasisme, en det finnes også hverdags-antirasisme

Konklusjonen var derfor at Kristiansand biblioteks avslag ikke var gyldig. Sivilombudet mente samtidig at biblioteket kan stille krav til at møteopplegget er balansert og egnet til opplyst debatt.

På biblioteksjef-hold er forståelsen at alle som vil leie lokaler til egne arrangementer, må likebehandles. Det innebærer blant annet at man ikke har lov å nekte grupper på bakgrunn av tidligere hatefulle ytringer eller domfellelser.

«Vi kan ikke velge helt selv hvem vi leier ut til, og vi plikter å følge regler om saklighet og likebehandling», argumenterte daværende Deichman-sjef Knut Skansen i bokogbibliotek.no, med henvisning til bibliotekloven og Grunnloven, og at forhåndssensur er forbudt i Norge.

Lov å si nei

De tillitsvalgte mener verken Bibliotekloven eller Sivilombudets vedtak er til hinder for å si nei til visse grupper, og at ulike forhold er sauset sammen i debatten.

– Sivilombudet uttalte seg om offentlige arrangementer. Her hos oss handler det om kommunens politikk for å låne ut sine lokaler til organisasjoner som vil ha lukkede møter. Det er en helt annen og uavklart situasjon, mener Andersen.

{s2}

Han sier han ikke kan se at dette er regulert i noen lov.

– Det man faktisk har, som er relevant, er vedtaket fra bystyret der det står at man kan nekte arrangører som har rasistiske og hatefulle budskap, og som oppleves truende av bibliotekets brukere og ansatte.

Dellegård legger til at det egentlig ikke har noe å si for Fagforbundet om møtet SIAN vil ha, er åpent eller lukket.

– For vi vil ikke ha dem her i utgangspunktet. Men man kan iallfall ikke bruke bibliotekloven til å si at SIAN må få leie. For den sier bare noe om samtale og åpen debatt.

MØTEPLASS: Biblioteket i dag byr på langt mer enn henting og levering av bøker,.

Kathrine Geard

Tett på hverandre

SIAN har også skapt hodepine for Deichman. At gruppa i 2020 fikk låne lokaler til å holde årsmøte i filialen på Majorstua, utløste kraftige protester fra ansatte og publikum, som klaget på at de følte seg utrygge.

• Dette er det nye ytre høyre: Høyt utdannet, godt voksen og med god inntekt

Daværende biblioteksjef Knut Skansen avlyste til slutt møtet av sikkerhetshensyn. For Fagforbundet er hensynet til ansatte og brukere den viktigste grunnen til å nekte rasistiske organisasjoner adgang til biblioteket.

Andersen trekker fram at de gamle lokalene vi sitter i på Grünerløkka er veldig trange. Vegg i vegg med det eneste rommet som kan leies ut, sitter gjerne barn og unge med bakgrunn fra mange land og gjør lekser eller leser.   

– I prinsippet kunne det vært en somalisk kvinne på 22 år på jobb, som da skulle satt fram mikrofoner og sørget for at arrangementet ble noe av, sier han.

Dellegård minner om at Fagforbundet har mange medlemmer som er muslimer eller har minoritetsbakgrunn.

– Åpner vi for rasister på biblioteket, kan vi ende i en situasjon der en muslimsk ansatt må rigge rommet for SIAN, som ikke vil ha muslimer i Norge i det hele tatt. Det er helt uakseptabelt og ikke noe man skal behøve pålegges å gjøre på jobb.

– Men det kan jo ordnes ved at en annen rigger til?

– Ja, men ingen bør bli pålagt å fasilitere for organisert rasisme. Det er lettere å forholde seg til problemet om det skjer en gang i året, men for alt vi vet kan det være at de vil ha faste møter hver uke, sier Dellegård, som tror det kan skje om de får tilgang til biblioteket.

Hatefulle ytringer

SIAN-leder Lars Thorsen er dømt til fengsel for vold og hatefulle ytringer. Andersen framhever at gruppa har en ganske aggressiv måte å agere på, som lett vil kunne høres gjennom veggen.

Å ta inn grupper som SIAN, bidrar dessuten til at de organiserer seg og kan vokse og gro, mener de tillitsvalgte.

– Noe annet er naivt å tro. Det er en grunn til at grupper som SIAN vil ha møter på legitime kulturinstitusjoner som biblioteket. Det er fordi de vil renvaske budskapet sitt. Det er en uttalt strategi denne typen grupper har over hele verden. Det skal bli sett på som like vanlig å mene det de mener som å mene noe annet, sier Dellegård.

Det ble også bråk da forlaget Legatum skulle lansere en bok av høyreekstreme Renaud Camus på hovedbiblioteket Bjørvika. Et varsel om motdemonstrasjon gjorde at biblioteksjefen også da avlyste møtet, begrunnet i sikkerhetshensyn og hensynet til øvrig drift.

– Legatum er litt penere og pynteligere. Så det er ikke sikkert at de er en reell trussel for folk i biblioteket der og da. Men Legatum er et forlag som gir ut fascistisk litteratur, noe biblioteket ikke kan legge til rette for eller bidra til å legitimere, sier Dellegård.

Hun innrømmer samtidig at det kan være vanskelig å trekke opp en klar grense.

– Vi kan diskutere hvor grensa går, men for oss er det åpenbart at noen grupper er helt uaktuelle. I andre tilfeller vil det ikke være så lett å avgjøre. Da må man legge til rette for gode interne diskusjoner og forhåpentlig lande en løsning som er riktig der og da, sier Dellegård.

Hun har ett hovedanliggende akkurat nå.

– Det som er viktig for oss nå, er å få fastslått at det er lov for biblioteket å si nei. Biblioteksjefene burde ha interesse av at den redaksjonelle friheten også gjelder for lukkede møter.

Hovedtillitsvalgt Jenny Dellegård

Kathrine Geard

Må tåle ytringer

– Fra et prinsipielt ytringsfrihetsperspektiv har folks følelser liten vekt. Det er brei enighet om at ytringsfrihet er avgjørende for at demokratiet skal fungere. Ja, mennesker kan føle seg krenket og hånet av andres ytringer. Men ytringsfrihet betyr at andre må tåle det du sier og omvendt, iallfall så lenge det er innenfor lovens begrensinger.

– Ja, men må man ha rasistene på biblioteket, sier Andersen.

Dellegård er enig.

– Biblioteket har ikke ansvaret aleine for å ivareta ytringsfriheten. Disse gruppene må gjerne ha møter, men ikke på biblioteket, sier hun.

– Biblioteket har jo i oppgave å fremme ytringsfrihet og debatt. Å nekte grupper adgang fordi noen påberoper seg å være utrygge, framstår som et subjektivt og uprinsipielt argument?

– Hvis du sitter som hvit toppleder, og ikke selv føler på kroppen hvordan det er å bli utsatt for rasisme, er det mye lettere å ha en teoretisk tilnærming til dette enn om du er utsatt for rasisme, sier Dellegård.

Dikt fra Palestina

Hun legger ikke skjul på at fagforeningens syn er farget av at de har medlemmer, venner og arbeidskamerater som er utsatt for rasisme. Men understreker samtidig at de i utgangspunktet vil strekke strikken langt, og være rause med hensyn til hvem som kan bruke biblioteket.

– Men det krever gode retningslinjer og gode forum for diskusjoner på tvers blant alle ansatte.

Etter at Israel gikk til angrep på Gaza og drepte titusener, ble det publisert palestinske dikt i Deichmans sosiale medier. Men etter hvert ble diktkampanjen stanset av biblioteksjef Skansen. Argumentet var at den gjorde at biblioteket «ikke opplevdes som trygt og godt sted for alle Osloborgere».

– Der fikk dere argumentet i retur og møtte dere sjøl i døra?

– Forhistorien er at Deichman reagerte resolutt og gjennomførte en markering for Ukraina bare få dager etter at Russland innvaderte, opplyser Andersen og legger til:

– At Deichman publiserer dikt av palestinske poeter, er ikke sammenlignbart med at SIAN skal stå på en scene og si at du og du burde bli deportert. Eller dere skal ikke ha lov å være på biblioteket, som er det SIAN faktisk sier. Det å publisere dikt, er ikke det samme som at vi sier at jøder i Norge skal deporteres.

UTRYGGHET: Ansatte føler seg truet av rasistiske grupper, Det må man ta hensyn til mener Dellegård og Andersen.

Kathrine Geard

Et paradoks

– Hva med organisasjonen «Med Israel for fred». Noen kan føle seg utrygge eller provosert av dem. Er MIFF velkommen på biblioteket?

– Godt spørsmål, sier Andersen.

Han tenker seg litt om før han svarer:

– Det er et paradoks. Du kan spørre om det og jeg føler at jeg ikke umiddelbart kan svare på det. Hadde du spurt om en organisasjon som støtter Hamas, som på et vis representerer de som nå blir slakta ned, hadde alle tenkt: Nei, det går ikke. Men støttespilleren til den andre og dominerende krigførende parten opplever vi alle sammen at vi må vurdere om skal slippe til. Det sitter i oss.

Andersen sier det er ansatte på Deichman som åpenbart føler seg truet av rasistiske grupper.

– Det snakker folk om og det må bli en del av diskusjonen innad på Deichman. For det har det ikke vært. Det har med å vise omsorg for de ansatte å gjøre. De har et arbeidsgiveransvar.

– Når retningslinjene er på plass. Hvem har siste ord på biblioteket?

– Det er jo biblioteksjefen som har det øverste redaktøransvaret, men med tydelige retningslinjer og god dialog mellom ledere, ansatte, tillitsvalgte og verneombud når det kommer «vanskelige» forespørsler, har vi tro på at beslutningen kan landes i fellesskap, sier Dellegård. 

*1 Sivilombudet ba i 2016 Kristiansand kommune vurdere et avslag på en søknad fra organisasjonen SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) om å avholde et offentlig arrangement på kommunens bibliotek på nytt. Avslaget ble begrunnet med at organisasjonens formål ikke var i samsvar med kommunens verdier. Mer om dette lenger ned i saken.