KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Dette er virkelig etterlengtet, sier Fagforbundets plasstillitsvalgte ved ambulansestasjonen i Honningsvåg, Charon Tauselv.

Stort område – få ambulanser

Finnmark har en liten befolkning spredt over et stort geografisk område. Åtte av de 17 ambulansestasjonene har hatt kun én bil, og mange ansatte har hatt få kollegaer. Det blir det en forandring på nå.

Opprustningen er nødvendig for den alminnelige beredskapen. Ulykker, katastrofer, eller i verste fall krig, er ikke en del av vurderingen som ligger bak.

– Men totalt sett, vil vi også bli bedre rustet for det, sier Trond Ivar Carlson, klinikksjef for prehospitale tjenester på Finnmarkssykehuset.

– Rett mann å ha med seg i krigen

I desember 2023 vedtok styret i sykehuset en opptrappingsplan for hele ambulansetjenesten i Finnmark.

Målet er å sikre rekruttering, en stabil tjeneste og en tryggere og mer robust beredskap.

Grunnbemanninga skal økes, man skal gå over fra hjemmevakt til tilstedevakt på vaktrom, helårsturnus og nye arbeidstidsordninger.

Det hele er beregnet å koste cirka 33 millioner kroner i de kommende tre årene. Samtidig skal de fleste ambulansestasjonene oppgraderes for å møte standardkravene Arbeidstilsynet stiller.

Ambulansearbeiderne vet aldri når de kan gå hjem fra jobb

STANDARDHEVING: De fleste ambulansestasjonene i Finnmark må oppgraderes, men det er iallfall ikke noe å si på utsikten fra oppholdsrommet i Vadsø.

Kathrine Geard

Til stede hele døgnet

Med bedre grunnbemanning, skal ambulansetjenesten gå over fra ordinær turnus til helårsturnus.

– Det gir bedre arbeidstidsordninger, mindre belastning på den enkelte, og behovet for vikarer reduseres. Vi jobber nå for å lage så gode turnuser som mulig, sier Carlson.

Ambulansen i Finnmark praktiserer en kombinasjon av tilstedevakt på vaktrom og hjemmevakt på natta.

Énbilsstasjonene har i dag kombinasjonsvakt. Etter planen skal alle tobilsstasjonene over til minst en bil på tilstedevakt hele døgnet.

PRIMUS MOTOR: Klinikksjef for prehospitale tjenester på Finnmarkssykehuset, Trond Ivar Carlson, fikk gehør for en storstilt opprustning av ambulansetjenesten.

Eirik Pleym/Finnmarkssykehuset

Det gir kortere responstid, bedre fordeling av oppdrag, tydeligere skille mellom jobb og fritid, og er en klar fordel for rekrutteringen til tjenesten, mener Carlson.

– Det er en trend at ambulansearbeidere søker seg til tjenester som har døgnkontinuerlig vakt på vaktrom og gode arbeidstidsordninger, sier han.

Carlson mener årsaken til helsevesenets problemer med bemanning og rekruttering er at hjemmevaktsordninger ikke treffer unge. De fleste av dem ønsker å jobbe sammen med kollegaer på en stasjon.

Overtid i ambulansen: – Misbruk av helsepersonelloven

– Færre vakter og mindre belastning

Honningsvåg ambulansestasjon har ansatt tre nye medarbeidere, er i gang med å rekruttere en fjerde, samt utarbeide årsturnus.

Her har de hatt vakt på stasjonen mellom klokka åtte på morgenen og elleve om natta og hjemmevakt resten av døgnet. Nå skal det alltid være ett vaktlag på stasjonen.

Enhetsleder Ketil Pedersen mener dette gir en forbedring av beredskapen som kommer både ambulansepersonellet og befolkningen til gode.

– Fire flere ansatte betyr færre vakter og mindre belastning for oss, sier han.

Ambulansepersonell får ikke erstatning under øvelser: – Går ut over beredskapen

HONNINGSVÅG: F.v.: Ann Merete Evensen, Magnus Haukenes, Oskar Johansen, Charon Tauselv, Jon Steve Utsi og Roy Arme Jensen er fornøyde med endringene.

Ambulansetjenesten

Samtidig betyr tilstedevakt at familiemedlemmer slipper å bli forstyrret av alarmer. Ansatte forsvinner ikke hver til sitt etter et oppdrag, men kan prate litt i lag på stasjonen, og ikke minst betyr det kjappere utrykning, påpeker Pedersen. 

– Det største plusset er at befolkningen i Nordkapp får et bedre tilbud. Vi er glad for at de var en av to stasjoner som først ble plukket ut. Hos oss har alle vært positive fra dag én.

Det bekrefter plasstillitsvalgt Charon Tauselv. Hun har jobbet i ambulansen i 23 år.

– Det er på tide at det satses på vakt på vaktrom i Finnmark også. Det betyr mye for responstida at vi sover på stasjonen. Da er det direkte ut til pasienten når noe skjer. Dette er virkelig etterlengtet.

Hun trekker fram at belastningen blir mindre, særlig for dem med små barn.

– Med hjemmevakt vekkes hele familien når det uler om natta. Det er en belastning for alle.

Ambulansen rykker ut til hikke, tannverk og tett nese: – Tom for Otrivin

PRIORITERT: Tobilsstasjoner som denne i Vadsø får i tur og orden flere ansatte og ny arbeidstidsordning.

Kathrine Geard

– Kommer kjappere ut på veien

Rune Samuelsen er enhetsleder for stasjonene i Vadsø og Tana som tidligst får nye mannskaper neste år. Han tror, i likhet med Carlson, at unge i dag foretrekker å dra på jobb på en stasjon framfor å sitte hjemme.

Men framfor alt er tilstedevakt bra for befolkningen.

– Vi kommer oss kjappere ut på veien og får en bedre beredskap.

Samtidig er det investert mye i nye ambulanser. Seks nye Volvoer ruller nå rundt på veiene i Finnmark, forteller Samuelsen.

Den planlagte oppgraderingen av stasjonene er også kjærkommen.  

 – Vi trenger nye lokaler. Stasjonen i Tana har vi vokst ut av for lenge siden. I Alta har vi plass nok, men lokalene tilfredsstiller ikke nye regler for smitte og så videre.

VADSØ: Paramedisiner Vilde Larsen og lærling Marja Langlo (t.v.), som tar fagbrev i disse dager, er glade for å få flere kolleger.

Kathrine Geard

Paramedisiner Vilde Larsen jobber på ambulansen i Vadsø. Hun ser fram til å få fire nye kollegaer. I dag er de ti ansatte.

– Det blir fint, for da kan vi få en bedre turnus med mindre helgejobbing, sier hun.

Nå kan Bjørn Erik få autorisasjon som paramedisiner, selv om han ikke har bachelorgrad

Overrasket over mange søkere

Carlson var veldig spent på hvor mange som ville søke da de første stillingene ble lyst ut. ­

–­ Men vi ble veldig positivt overrasket. Flere steder fikk vi et tosifret antall søkere. Vi håper dette fortsetter. Litt av poenget med å gjøre dette trinnvis, er at utdanningsinstitusjonene kommer etter med flere lærlinger, paramedisinere og ambulansearbeidere.

Alta, som er største stasjon med 20 årsverk, er også blitt omorganisert.

– Alta dekker 25.000 personer og hadde én bil på vaktrom og to på hjemmevakt. Det var for dårlig beredskap for en stor befolkning. Nå er det to ambulansebiler på vakt på stasjonen 24 timer i døgnet hele uka. På dagtid er det tre biler på vakt på vaktrom.

Trolig kommer det flere endringer i Alta. Carlson sier de jobber med en plan for utvidelse i samarbeid med kommunen.

STØRST: Ambulansestasjonen i Alta.

Eirik Pleym/Finnmarkssykehuset

Enige til slutt

Det tok litt tid å bli enige om en ny gjennomsnittsberegnet turnusordning i forbindelse med omleggingen. Den innebærer mer jobbing enn alminnelig arbeidstid i perioder og mindre i andre perioder.

Fordi en sånn avtale gikk ut over tillitsvalgtes fullmakter, måtte den innom Fagforbundets sentrale organer som ga en midlertidig godkjenning.

Hovedtillitsvalgt i Klinikk for prehospitale tjenester og ambulansearbeider i Alta, Sturla Heitmann, er fornøyd med avtalen.

– Med denne løsningen ivaretas en fortsatt god ambulanseberedskap i Alta, sier han.

Mer på lang sikt

Opptrappingsplanen er generelt blitt godt mottatt blant ansatte i ambulansetjenesten.

Men på énbilsstasjoner, er det en viss skepsis til at det vil bli slutt på hjemmevakt. Det skyldes at liten befolkning gir noen stasjoner ganske få oppdrag. Da frister det mer å sitte hjemme med familien.

Den langsiktige strategien er likevel at også énbilsstasjoner skal over på tilstedevakt. Det samme gjelder de gjenværende hjemmevakt-ambulansene på tobilsstasjoner.

– Det betyr at det er behov for en ny opptrappingsplan fra 2027 som anslagsvis innebærer ytterligere 28 årsverk, sier Carlson.

KIRKENES: Stasjonen i Kirkenes er én av 17 under Finnmarkssykehuset.

Kathrine Geard

– Standarden for dårlig

I tillegg til styrket bemanning, er det også vedtatt at 15 av 17 ambulansestasjoner skal oppgraderes for å møte de kravene som gjelder i lover og forskrifter. Det handler blant annet om garderobeforhold, reine og ureine soner, soverom og oppholdsrom.

– Standarden er dårlig i dag, derfor må vi gjøre det, sier Carlson.

I Berlevåg sto det så dårlig til at de allerede har fått en helt ny stasjon. Utbedringene vil ellers foregå i løpet av fem til ti år.

– Når vi er i mål med alt dette, har vi gjort et kjempeløft for arbeidstidsordningen for de ansatte og for beredskapen for befolkningen. Vi tar sjumilssteg, sier han.