Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Camilla (37) har helseskader etter volden hun var vitne til i oppveksten.

Kort og enkelt fortalt ga hun opp kampen om mer i erstatning, fordi hun ikke har egen dom i saken mot stefaren, som er død.

I 2016 fikk hun utbetalt over en million kroner i voldsoffererstatning.

Hennes advokater har tidligere regnet ut at hun kan ha krav på over fem millioner kroner i tilleggserstatning.

To stortingsrepresentanter i justis- og beredskapskomiteen på Stortinget sendte i slutten av januar og starten av februar, skriftlig spørsmål til justis-og beredskapsministeren om voldserstatningsloven.

Disse var også knyttet opp mot Camillas sak. 

Les mer om Camilla-saken her: Camilla (37) går glipp av millionerstatning på grunn av detaljer i loven.

Nå har stortingsrepresentantene fått svar. 

– Det er lagt opp til en bred evaluering som vil gi et godt grunnlag for å vurdere eventuelle endringsbehov i voldserstatningsloven og -ordningen, skriver  justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i svaret til Wetrhus Thorsvik (Venstre), som ble avgitt mandag 17. februar.

Aas-Hansen viser også til at Stortinget ikke konkret har nevnt at den aktuelle regelen bør evalueres. «Departementet har derfor ikke gitt spesifikke føringer til evaluator om at den skal inngå i evalueringen», skriver statsråden. 

Regelen hun nevner, er den som berører Camillas sak.

SVARER: – Det er lagt opp til en bred evaluering som vil gi et godt grunnlag for å vurdere eventuelle endringsbehov i voldserstatningsloven og -ordningen, skriver justisminister Astri Aas-Hansen i svaret på et skriftlig spørsmål fra Venstre på Stortinget.

Lise Åserud / NTB

Tidligere statsråd Emilie Enger Mehl rakk å svare SVs Andreas Sjalg Unneland rett før hun ble erstattet som justis-og beredskapsminister.

Også Mehl viser også til evalueringen som nå skal i gang. 

– Den brede evalueringen av voldserstatningsregelverket som departementet har lagt opp til, mener jeg imidlertid at vil gi et godt grunnlag for å vurdere eventuelle endringsbehov i loven og ordningen, skriver Mehl.

Mehl viser deretter til at konklusjoner og eventuelle forslag inn i dette, ikke kan kommenteres før evalueringen.

SVARER: – Den brede evalueringen av voldserstatningsregelverket som departementet har lagt opp til, mener jeg imidlertid at vil gi et godt grunnlag for å vurdere eventuelle endringsbehov i loven og ordningen, skriver tidligere justisminister Emilie Enger Mehl i et svar på et skriftlig spørsmål fra SV på Stortinget.

Jan-Erik Østlie

Skal se på utilsiktede konsekvenser

Nylig ble det klart at Advokatfirmaet Lund og Co, i samarbeid med Proba samfunnsanalyse, har fått oppdraget med å evaluere den nye voldserstatningsloven fra januar 2023. 

Allerede i mai i fjor vedtok Stortinget, etter et forslag fra Venstre, at evalueringen skulle skje to år etter at loven trådte i kraft. Dermed kommer den tidligere enn opprinnelig planlagt.

Evalueringen skal sikre mer kunnskap om hvordan loven blir praktisert, og hvordan den fungerer på system- og brukernivå. Om loven har fått utilsiktede konsekvenser, og om det er behov for justeringer, blir en del av dette, ifølge regjeringen.no. 

– Jeg håper virkelig at evalueringen som nå skal skje, også kan ta for seg lovparagrafen som virker negativt for meg og min sak, og for andre som kan havne i liknende situasjon, sier Camilla, som er medlem av Fagforbundet.

– Det oppleves urimelig og urettferdig slik det er nå.

Camillas stefar ble i 2004 i Oslo tingrett dømt for vold mot moren hennes. Camilla bodde i hjemmet sammen med dem begge. 

Stefaren døde i 2014. I 2016 fikk Camilla utbetalt 1.083.400 kroner i voldsoffererstatning, etter volden hun opplevde og hadde vært vitne til. Beløpet var maks av det hun kunne få med datidens grense på 20 ganger grunnbeløpet.

Erstatningen ble gjort med vedtak hos Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), og med utgangspunkt i dommen mot stefaren. Camilla var ikke en del av straffesaken mot stefaren.  

I 2021 ble en lovendring, paragraf 17b, innført i daværende voldsoffererstatningslov. Paragrafen åpnet for at personer som tidligere fikk erstatning kan søke om mer penger hvis beløpet var under 60 ganger grunnbeløpet.

Camilla søkte om tilleggserstatning. Advokater har beregnet at hun kan ha krav på mer enn fem millioner kroner. Regelen er videreført i ny lov i paragraf 18, andre ledd.

Camilla har fått avslag på søknaden flere ganger, og har klaget uten å nå fram. Som skrevet tidligere kan hun ha krav på over fem millioner kroner mer i erstatning, ifølge utregning fra hennes tidligere advokater.

– Dreier seg om den øvre grensa

Camillas advokat, Dorthe Brubak Borgen, sier dette etter svarene fra justisdepartementet:

– Saken til Camilla dreier seg om den øvre grensa for tilleggserstatning, når gjerningstidspunktet er før lovendringen i 2012. Selv om voldsoffer-/voldserstatningsloven gir adgang til å kreve erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning ved ukjent eller død gjerningsperson, vil erstatningsbeløpet være begrenset til den øvre grensen på gjerningstidspunktet (henholdsvis 20 eller 40 G), sier hun. 

Brubak Borgen understreker at forskjellen på 20G/40G og 60G er betydelig, og kravet om «dom» slår svært urimelig ut for den som etter erstatningsrettslige regler har krav på et høyere beløp, men ikke har mulighet til å få dom. 

– Det er kun den som har fastsatt i dom at en har rett på erstatning utover dette som kan få utbetalt inntil 60G i medhold av paragraf 17b, sier advokaten.

Hun viser til artikkelen om Camilla i Fagbladet.

– Formålet er å belyse nettopp et spesielt tilfelle, og «en helt særskilt regel om tilleggserstatning», som Justisministeren viser til i sitt tilsvar, sier Brubak Borgen.

Les også: Camilla (37) faller mellom to stoler: – Saken er spesiell.

URIMELIG: Camillas advokat Dorthe Brubak Borgen mener kravet om «dom» slår svært urimelig ut for den som etter erstatningsrettslige regler har krav på et høyere beløp, men ikke har mulighet til å få dom. 

Jo Straube

Justisminister Astri Aas-Hansen skriver i svaret til Venstres Thorsvik at «det ikke er slik at det ikke kan tilkjennes voldserstatning og tilleggserstatning til voldsutsatte dersom skadevolder er død eller ukjent, eller dersom erstatningskravet ikke ble behandlet av domstolen i straffesaken.»

Advokat Brubak Borgen viser til at det er riktig, men presiserer at det ikke er dette som er problematisk for Camilla. Ifølge advokaten illustrerer saken hennes problemstillinger knyttet til den øvre grensen for erstatningsbeløpet, mer enn spørsmålet om hun har rett på erstatning i seg selv.

• Les også: Ekspert på voldsoffererstatning: –⁠ En forskjellsbehandling.

Etter planen skal evalueringen være klar til 1. juni neste år.