Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Guvernør Tim Walz var knapt presentert som Kamala Harris' visepresidentkandidat før det begynte å sive ut i mediene:

Walz var arbeidsfolkets mann, en fagforeningsvenn som mener at alle arbeidstakere skal ha rett til sykepenger og at til og med Uber-sjåfører og fabrikkarbeidere fortjener anstendige arbeidsvilkår og fine dager på jobben.

GOD STEMNING: Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris sammen med visepresidentkandidat Tim Walz.

Kevin Mohatt/NTB

Til og med fritid unte denne amerikanske politikeren folk.

Og som om ikke det var nok: Mannen er norgesvenn, har vært her i landet opp til flere ganger, senest i fjor, og tatt imot både dronningen og norske forretningsfolk i den «norske» staten Minnesota.

Smalls – for stor for Amazon

Ikke ring oss, vi …

Fagbladet hiver seg først på tastaturet. Det virker liksom best å gjøre ærendet skriftlig: Er det mulig å få et intervju om hvilke endringer det beinharde og ganske urettferdige amerikanske arbeidslivet kan vente seg hvis Harris skulle gå hele veien til Det hvite hus med Walz på slep?

I retur kommer et lite lovende robotsvar, så vi hiver oss på telefonen.

Den vennlige mannen som svarer på guvernørens kontor i Minnesota en tidlig morgen amerikansk tid, kan dessverre ikke tilby eksklusiv tilgang til visepresidentkandidaten.

Og ja, det stemmer at Fagbladet har vært ganske heldig med at mannen i den andre enden i det hele tatt plukker opp telefonen.

– Vi har som du kanskje skjønner litt mer å gjøre enn vanlig. De fleste som ringer oss i disse dager, havner rett på telefonsvarer, sier han.

Siden mannen på guvernør Walz' kontor i Minnesota ikke kan love at noen kommer til å ringe tilbake, har vi spurt noen litt mindre profilerte nordmenn om hva amerikanske arbeidsfolk og deres fagforeninger kan forvente hvis den tidligere læreren og fotballtreneren blir visepresident i USA.

USAs største fagbevegelse støtter Harris

– Ikke uten kritikere

«En hvit, middelaldrende mann med en onkel-aktig sjarm som kan appellere til folk utenfor den urbane, demokratiske basen, men med en politisk linje som engasjerer mange progressive i partiet. (…)»

Sånn beskriver samfunnsgeograf David Jordhus-Lier ved Universitetet i Oslo demokratenes nyutnevnte visepresidentkandidat.

KOLLEGA: – Som samfunnsgeograf ble jeg raskt oppmerksom på at Kamala Harris vurderte en gammel geografilærer som en av sine kandidater, sier David Jordhus-Lier ved Universitetet i Oslo.

Petter Pettersen

Til Fagbladet innrømmer Jordhus-Lier at han inntil nylig – i likhet med de fleste andre nordmenn – knapt visste hvem Walz var før han dukket opp i sosiale medier.  

– Som samfunnsgeograf ble jeg raskt oppmerksom på at Kamala Harris vurderte en gammel geografilærer som en av sine kandidater. Mine geografkollegaer i USA virka veldig gira på å se en av sine egne i Det hvite hus, sier Jordhus-Lier.

Walz har vært medlem av to fagforbund for lærere, og som guvernør signerte han lovgivning som styrker arbeiderrettigheter og bekjemper fagforeningsknusingen som er så omfattende i amerikansk arbeidsliv.

Men selv om Walz er favoritten til store deler av fagbevegelsen, er han heller ikke helt uten kritikere, mener Jordhus-Lier.

– Han var det beste alternativet da få kandidater gjensto og bruker stempelet som fagforeningsvenn for alt det er verdt.        

«Minnesota-mirakelet»

Heller ikke for Liv Tørres som er leder for LOs internasjonale avdeling, ILO, var Walz et kjent navn før han ble Kamala Harris' utvalgte.

Tørres visste at Walz hadde svært godt ord på seg i amerikansk fagbevegelse, at han har bakgrunn som fagorganisert og som en aktiv fagforeningsmann som også har støttet streikende arbeidere og «pro-labour»-lovverk(*1) etter at han gikk over i politikken.

ADVARER OM UTFORDRINGER: – Det er mange, også utenlandske selskaper, som hyrer advokater for å få hjelp med å drive fagforeningsknusing i USA, sier Liv Tørres.

Jan-Erik Østlie

Tørres forteller at fagbevegelsen beskriver Walz som en viktig del av «Minnesota-mirakelet» etter at det ble innført en rekke lover i Minnesota som skal gjøre det enklere for fagbevegelsen å organisere seg og få til tarifforhandlinger.

– Minnesota har blant annet forbudt arbeidsgivere å tvinge ansatte til å delta på arrangementer der fagbevegelsen motarbeides og baksnakker.

– Staten har også under hans ledelse innført et sykelønnssystem. En av fem mangler dette i privat sektor i USA. Minnesota er den eneste staten som har innført minstelønn for Uber- og Lyft-sjåfører, forteller Tørres.

Disse framskrittene i Minnesota betyr ikke nødvendigvis at de samme «miraklene» vil se dagens lys på føderalt nivå dersom Harris og Walz vinner valget, understreker Tørres.

– Fagbevegelsen står overfor enorme utfordringer og har mange fiender i USA, legger hun til.

– Organisering må bli enklere

Hvis Harris og Walz kommer i posisjon til å gjøre en merkbar forskjell for amerikansk arbeidsliv, må de først gjøre det enklere å organisere folk inn i fagbevegelsen, mener Liv Tørres.

Gjennomføring og respekt for «Pro Act», «The Protecting the Right to Organize Act» – et forslag til en lov som beskytter retten til å organisere seg – er noe av det som haster mest å få på plass i amerikansk arbeidsliv, mener hun.

– Pro Act vil fjerne mange av problemene og hindrene fagbevegelsen står overfor i dag.

Lovforslaget har fått flertall i Representantenes hus, men ikke i Senatet.

– De må også gi sin støtte til institusjoner som har tilsyn med, kontrollerer og underbygger et ryddig arbeidsliv. 

– Samtidig må de kommunisere krystallklart til ledelsen av amerikanske selskaper at faglige rettigheter må respekteres, at det er uakseptabelt å motarbeide og undergrave fagbevegelsen og at forhandlinger og sosial dialog vil være en fordel for alle.

Walz – en ny Biden?

Det er en del som gjenstår for at Walz skal kunne utgjøre en reell forskjell for amerikansk arbeidsliv på nasjonalt nivå.

Det første som må skje, er at Kamala Harris blir valgt til USAs neste president.

Deretter må Harris gi sin visepresident innflytelse over den delen av politikken.

Jordhus-Lier legger optimistisk til at det finnes flere eksempler på at visepresidenter har utviklet tette bånd til fagbevegelsen under demokratiske presidenter. Joe Biden var en av dem, under Obamas to perioder.

FAGFORENINGSVENN: Joe Biden var en fagforeningsvennlig visepresident og president. Her støtter han opp om de streikende i United Auto Workers. De streiker utafor GM's Willow Run Distribution Center i Belleville i Michigan.

Evelyn Hockstein/ Reuters / NTB

– Det er såpass store ting på spill i amerikansk arbeidsliv at jeg ikke ser det som usannsynlig at Walz vil forsøke å innta en slik rolle, sier Jordhus-Lier.

Hvis det skulle skje, er han ikke i tvil om hva den nye visepresidenten burde kaste seg over først:

– Det som kanskje er aller viktigst, er å utvide tilgangen til sykelønn, foreldrepermisjon og andre grunnleggende rettigheter i et amerikansk arbeidsliv som henger håpløst langt etter oss i Nord-Europa.

Også Tørres har håp om en lysere framtid:

– Det er mange, også utenlandske selskaper, som hyrer advokater for å få hjelp med å drive fagforeningsknusing i USA. Kampen for å motarbeide dette blir hard og krevende, men nå kan vi håpe at denne kampen får ny vind i seilene.

*1 Lover og regler som beskytter og styrker arbeidstakeres rettigheter overfor arbeidsgiver.