Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

For samfunnet for øvrig er under halvparten av norske arbeidstakere medlem i en fagforening. Ikke siden 1950-tallet har andelen vært så lav som nå. LOs sommerpatrulje dokumenterer at det er brudd på arbeidsmiljøloven på fire av ti arbeidsplasser.

50 år i arbeid

– Det du ikke vet kan du faktisk ha vondt av. Vi går 13 år på skole og lærer ikke noe om lovene som skal beskytte oss på arbeidsplassen de neste 50 årene, sier leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Sjalg Unneland til FriFagbevegelse.

• Fagforbundet Ung: – Ungdom lærer for lite om tariffavtaler og fagbevegelsen

– Arenaen hvor ungdom møter oftest er skolen og vi må sørge for at ungdom får utvikle den kompetansen de trenger for å ivareta sine rettigheter. Dette kan gjøres gjennom å ha en dag på skolen som er dedikert til å drive opplæring i rettigheter for arbeidstaker innenfor områder som er særlig relevant for unge arbeidstakere, legger han til.

– Dersom vi mister en høy grad av fagorganisering i Norge vil noe av det beste med Norge forsvinne, legger han til.

Forslaget tas positivt mot av LOs ungdomsrådgiver, Bjarne Lagesen.

– Vi er positive til forslaget. Det er behov for mer kompetanse om arbeidslivet og fagbevegelsen i skolen. Ungdommen vet for lite om pliktene og rettighetene i arbeidslivet. Det ser vi gjennom LOs sommerpatrulje, sier Bjarne Lagesen.

– Sommerpatruljen er et tiltak for å informere om pliktene og rettighetene ungdom har i arbeidslivet. Sommerpatruljen er en samfunnsoppgave som er viktig for det norske arbeidslivet. Hvert år har vi også en informasjonstjeneste som tar imot henvendelser fra ungdom og foreldre som lurer på spillereglene i arbeidslivet. Mange har spørsmål om ting når de skal ut i jobb for første gang. Det er tydelig at informasjonen ikke ligger der automatisk. Det forteller meg at det kanskje burde blitt gjort også på skolen. Står det i læreplanen er det større mulighet for at det blir en del av opplæringen og utdanningen, dermed er man bedre rustet for det første møtet med arbeidslivet, sier Lagesen.

Stortings-forslag

Selv sitter ikke Unneland på Stortinget. Men på Stortinget sitter Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Solfrid Lerbrekk. De har nå levert et representantforslag som de har kalt «En bærekraftig læreplan for klima og grønn omstilling».

Der mener de blant annet at kompetansemålene må bidra til økt kunnskap om at det organiserte arbeidslivet blir ivaretatt i relevante læreplaner.

– Det beste med Norge holder på å forsvinne. Rettigheter som arbeidere har kjempet gjennom er stadig under angrep. Samtidig er organisasjonsgraden stupende. Det virker som vi har glemt hvor rettighetene våre kommer fra. Ungdom er fremtiden og de skal være morgendagens arbeidere, mener forslagsstillerne.

• LO-lederen er bekymret for trepartssamarbeidet i Norge. Det er ikke arbeidsministeren

Kunnskap om klimaendringene og et velorganisert arbeidsliv er en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet og kunne møte klimakrisen. Forslagstillerne mener derfor Stortinget må ta ansvar, og sikre at de nye læreplanene møter de nasjonale mulighetene og globale utfordringene som følge av dette.

Blitt fjernet

Det er utdanningsdirektoratet (Udir) som har ledet arbeidet med fagfornyelsen og læreplangruppene har i all hovedsak utformet sine forslag i tråd med de føringer som Stortinget har lagt til grunn ved fornyelsen av Kunnskapsløftet.

SV mener det er urovekkende at Kunnskapsdepartementet før forslagene ble sendt på høring, gjorde relativt dramatiske endringer ved å kutte det tverrfaglige temaet «Bærekraftig utvikling» fra læreplanene i norsk, engelsk og matematikk.

Gjennom å instruere Udir om «at noen tekster må utgå», ga Kunnskapsdepartementet svært kort frist til å gjøre denne ryddejobben, uten at faggrupper eller de tverrfaglige referansegruppene ble involvert. Ryddejobben ble dermed gjort uten det faglige fundament og den samskaping som Fagfornyingen hadde vært preget av frem til dette tidspunkt.

LO og NHO var tidlig ute og påpekte at arbeidslivets parter nesten ikke var representert i læreplangruppene. De fryktet at kunnskap om arbeidslivet ikke ble tilstrekkelig ivaretatt i de nye læreplanene. Høringsutkastet viser at de fikk rett. Forslagsstillerne mener begge deler bryter med Stortingets vilje.

Nå har dette vært ute på høring igjen. Forslagsstillerne frykter at regjeringen heller ikke i den siste og avgjørende høringsrunden lytter til faglige råd.

Andreas Sjalg Unneland er glad Solfrid Lerbrekk (t.v.) har foreslått å styrke informasjonen om det organiserte arbeidslivet i skolen. Foto: Balder Olafsen

Balder Olafsen