INGEBORG VIGERUST RANGUL

Ingeborg.rangul@fagbladet.no

– Det står skremmende lite om rettigheter i denne samfunnsfagboka synes jeg. I tillegg synes jeg det er lite konkret det jeg leser, sier Victoria de Oliveira.

Hun er nyvalgt nestleder av Fagforbundet Ung og viser fram en samfunnsfagbok fra videregående skole hvor kapittel fem heter arbeidsliv. På de 21 sidene er det gjort plass til en halv side om rettigheter i arbeidslivet.

– På den halve siden om rettigheter favnes alt fra når man forhandler for seg selv, kollektive forhandlinger, litt om tariffavtaler og ordet fagorganisasjoner.

LOs sommerpatrulje: – Ledigheten kan friste ungdom til å skrive under på litt av hvert

Møter tomme blikk

Oliveiras erfaring når hun er på skolebesøk, er tomme blikk når hun spør om de har hørt om LO eller arbeidsmiljøloven.

I løpet av et skoleår besøker hun om lag 350 ungdommer og deres klasser for å snakke om arbeiderbevegelsens historie, om hvorfor trepartssamarbeid har gjort Norge til en velferdsstat, om rettigheter og plikter i arbeidslivet.

– Svært få har hørt om LO, noen har hørt om Fagforbundet, én av 30 har kanskje hørt om trepartssamarbeid og ikke halvparten har hørt om at de har rett på skriftlig arbeidskontrakt, og ordet tariffavtale er for de aller fleste helt ukjent.

Hun er klar på at ungdommene skal vite hva som forventes ute i arbeidslivet. Forventningene før de kommer inn i arbeidslivet og når de kommer på arbeidsplassen hvis noe oppstår og hva de da har krav på.

Sidene i samfunnsfagboka holder ikke, mener Oliveira. En erfaring hun også gjør seg når hun er på sommerpatrulje hjemme i Østfold.

– Brudd på arbeidsmiljøloven øker for hvert år. Det er så skremmende. Arbeidslivet skal ikke gå denne veien.

Åtte tips til deg som har sommerjobb

Avvist av LO-kongressen

Alle forslag er sendt til redaksjonskomiteen, som legger fram sin innstilling på fredag.

Oliveira håper at forslaget om at Fagforbundet skal arbeide for at faglige rettigheter og plikter skal bli en del av opplæringsplanen i videregående skole.

– Dette håper jeg at vi får gjennomslag for.

Oliveira forteller at de har forsøkt å få det opp i LO-kongressen også. Men da ble det avvist.

– Nå løfter vi det opp på nytt. Hvis det ikke tas med, kommer jeg til å gå opp på talerstolen på nytt for dette er såpass viktig. Jeg håper på bred støtte på fredag, og det er et inntrykk jeg har. Når også forbundslederen sier det så klart som hun gjør når hun uttaler seg om Ungdomsbarometeret, så taler det for seg.

– Vi må jobbe hardere med organisering av ungdom

Rettigheter må kjempes for

Fagforbundet Ung mener at det er Fagforbundets jobb å påse at ungdommene får en forberedelse til arbeidslivet. Derfor er det viktig også å diskutere dette i skolen. Det er ikke alle som vokser opp med foreldre som er opptatt av dette og diskuterer på hjemmebane.

– Arbeidslivet i dag utvikler seg i feil retning. Vi kan ikke ta rettigheter som en selvfølge. De må vi kjempe for, sier Oliveira.

Liker forslaget

Seniorforsker Jon Erik Dølvik i Fafo har sans for Fagforbundet Ungs forslag.

– Jeg har stor sans for Fagforbundet Ungs ønske om å få Fagforbundet med på å arbeide for at faglige rettigheter og plikter skal være en del av opplæringsplanen i videregående skole, sier han.

Dølvik har vært med i et omfattende nordisk forskingsprosjekt som har sett på hvilke virkninger internasjonale og nasjonale utviklingstrekk kan ha å si for den nordiske modellen.

– Dølvik sier at mange unge kommer fra en annen bakgrunn enn det tradisjonelle industriarbeidermiljøet. Mange er fremmede for den norske arbeidslivsmodellen og hva som er fundamentale rettigheter og plikter i arbeidslivet.

– Det er paradoksalt at dette nesten ikke er omtalt i lærebøker. Arbeidslivet er under press og det ligger ingen automatikk i at arbeidsgiverne og arbeidstakerne vil fortsette å slutte opp om den nordiske modellen vi kjenner i dag, sier han.

Knuser myten om at ungdom bare er opptatt av fleksibilitet og selvrealisering

Lære om arbeidslivsmodellen

Makten mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne i Norden har vært relativt jevnt fordelt. Klare spilleregler og avtaleverk har bidratt til å dempe konflikten.

– Mange unge får et digitalt bilde av verden preget av amerikanske tilstander, og mange unge ledere i arbeidslivet utdannes på internasjonale businesskoler hvor det det er liten kjennskap til organiseringen av den norske arbeidslivsmodellen. Den ses gjerne på som antikvarisk i den anglo-amerikanske tradisjonen, sier Dølvik.

Han mener at det ikke bare er framtidige arbeidstakere som har nytte av å lære om norsk arbeidsliv. Også kommende ledere på arbeidsgiversiden har behov for kunnskap om betydningen av forhandlinger og retten til medvirkning, streik og lockout i den norske arbeidslivsmodellen.

– Jeg savner kunnskap om at rettigheter og plikter i arbeidslivet utformes gjennom organisering, forhandlinger og medvirkning. Og hvilken betydning det har hatt for arbeidslivets utvikling, sier Dølvik.