Landsmøte 2017

Knuser myten om at ungdom bare er opptatt av fleksibilitet og selvrealisering

Lanserer nytt ungdomsbarometer

TRYGGHET OG FULL STILLING: Ungdom født etter 1990 vil ikke bare realisere seg selv og ha stor fleksibilitet. Ungdomsbarometeret viser at hele 95 prosent av de spurte ungdommene i alderen 16-25 år mener at muligheten for fast jobb er viktig for valg av yrke.

TRYGGHET OG FULL STILLING: Ungdom født etter 1990 vil ikke bare realisere seg selv og ha stor fleksibilitet. Ungdomsbarometeret viser at hele 95 prosent av de spurte ungdommene i alderen 16-25 år mener at muligheten for fast jobb er viktig for valg av yrke.

colourbox

Ungdom vil ha faste og trygge jobber, viser fersk undersøkelse om ungdom og arbeidsliv.

20171017092352

Den viktigste grunnen til å ta et fagbrev er sikker jobb og praktisk arbeid

tømrerlærling, 24 år

Det er både positive og negative sider ved midlertidige ansettelser. Men jeg kan ikke forestille meg at noen vil ha det slik i lengden. Det er stress, psykisk slitsomt

butikkansatt, 25 år

ingeborg.rangul@fagbladet.no

«Det er helt håpløst med midlertidige stillinger. Man kan ikke planlegge framover, og det er en ganske fæl magefølelse å måtte prestere hele tiden. Du kan ikke ha en dårlig dag, du kan ikke ha sykefravær.»

Dette svarer en 24-åring som er intervjuet i den nye ungdomsundersøkelsen som blir lansert under Fagforbundets landsmøte i dag. Undersøkelsen er gjennomført av forskningsstiftelsen Fafo.

Vil ha fast jobb

For er det egentlig slik at ungdom født etter 1990 bare vil realisere seg selv, ha fleksibilitet og ler litt av dem som får påskjønnelse for lang og tro tjeneste på arbeidsplassen?

Fafos ungdomsbarometer viser at hele 95 prosent av de spurte ungdommene i alderen 16 til 25 år mener at muligheten for fast jobb er viktig for valg av yrke. Blant de unge i jobb med deltidsansettelse, er det et ønske om full stilling og forutsigbarhet.

Ungdom dropper ut av NAV

Regjeringen tar feil

Funnene i undersøkelsen overrasker ikke forbundsleder Mette Nord i Fagforbundet.

– Dette bekrefter det vi har tenkt lenge og som vi hører om i våre møter med ungdommene, sier Nord.

Hun mener at ungdom vil bli stolt på og regnet med, og ikke bli sett på som en prøveordning. Derfor mener hun at regjeringen tar feil når de mener at ungdom vil ha fleksibilitet.

– Ungdom vil ha trygg jobb, godt voksenliv, kunne kjøpe seg bolig og starte et familieliv. Fast jobb er nøkkelen til dette, sier hun.

BEKREFTER: – Dette bekrefter det vi har tenkt lenge og som vi hører om i våre møter med ungdommene, sier Mette Nord.

BEKREFTER: – Dette bekrefter det vi har tenkt lenge og som vi hører om i våre møter med ungdommene, sier Mette Nord.

Kjell Werner/ANB

Må nå de yngre

I Norge er 49 prosent organisert. Det vil si at de er medlem i en fagforening eller fagorganisasjon. Blant de yngste i undersøkelsen er det bare 26 prosent som er organisert. Dette endrer seg med alder og jobbtilknytning, og i aldersgruppa 21 til 24 år er 41 prosent organisert.

Mette Nord er glad for at andelen som ønsker å organisere seg, vokser med alderen.

– Men at mange svarer «vet ikke» på hvorfor de ikke er organiserte, tyder på store kunnskapsmangler og behov for mer informasjon. Vi har en jobb å gjøre for å nå de yngre.

Derfor mener hun den norske modellen må inn i skolen.

– Hvis de ikke får det inn med morsmelka, må organiseringen av arbeidsliv og trepartssamarbeid inn i samfunnsfagundervisningen allerede på ungdomsskolen, mener Nord.

– Pensjonister burde tre tilbake og gi plassen til neste generasjon, mener lederen i Fagforbundet Ung

Vil ikke øremerke landsmøteplasser

Undersøkelsen viser at det ligger et potensial for Fagforbundet og resten av fagbevegelsen i å nå ungdommene.

– Fagbevegelsen må inn og synliggjøre betydningen av gode lønnsforhold, betydningen av å ha en organisasjon i ryggen hvis du får problemer på arbeidsplassen og ikke minst det faglige fellesskapet, sier Nord.

Men å øremerke plasser på landsmøtet til ungdom vil hun ikke være med på.

– Her handler det om å balansere alle. Ungdom og pensjonister, etnisitet, kjønn, distrikt og sentrale strøk. Jeg vil ikke at vi splitter opp kollektivet vårt. Det er ikke forbundet tjent med.

FAST STILLING: – Fra undersøkelsen får vi se at ungdom ønsker forutsigbarhet. Når de skal velge yrke, så ønsker de seg fast stilling, sier Mats Monsen.

FAST STILLING: – Fra undersøkelsen får vi se at ungdom ønsker forutsigbarhet. Når de skal velge yrke, så ønsker de seg fast stilling, sier Mats Monsen.

Karin E. Svendsen

Fast ansettelse foran midlertidighet

Mats Monsen er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet. Han sier det er hyggelig at ungdom er enig med Fagforbundet i at fast ansettelse må gå foran midlertidige stillinger, for å gjøre arbeidslivet attraktivt.

– Fra undersøkelsen får vi se at ungdom ønsker forutsigbarhet. Når de skal velge yrke, så ønsker de seg fast stilling.

Monsen er enig med Mette Nord i at det er også et stort behov for at organisering og arbeidsliv kommer mer inn i skolen.

– Alt for mange kommer ut i arbeidslivet uten å vite hvordan alt henger sammen. Dette gjør det mer utfordrende å få rekruttert ungdom. Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er å snakke med så mange som mulig, sier Monsen.

Han sier de lenge har vært klar over at organisasjonsgraden blant ungdom er for lav.

– Men det er veldig hyggelig at så mange kan se for seg å organisere seg senere. Dette gir oss en mulighet som vi må ta. Vi må sørge for at de får kunnskap om hva organisering betyr og gi dem muligheten til å bli medlem.

– Regjeringen utvider muligheten til midlertidige ansettelser

Endringer arbeidsmiljøloven

Endringene om midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 gjør at arbeidsgivere lettere kan ansette folk på en tidsbegrenset kontrakt. Et viktig argument var at dette kan fungere som en inngangsport til arbeidsmarkedet, blant annet for ungdom.

Blant ungdommene i ungdomsbarometeret var det en viss forståelse for behovet for midlertidige stillinger i mange situasjoner, både for arbeidsgiver og arbeidssøker. For ungdommene var muligheten til å bygge opp en CV viktig.

Samtidig fryktet flere at dette kan være en måte å utnytte folk på, og at folk blir stresset av hele tiden å skulle bevise at man duger.

Som en av ungdommene i undersøkelsen sier:

«Det er både positive og negative sider ved midlertidig ansettelser. Men jeg kan ikke forestille meg at noen vil ha det slik i lengden. Det er stress, psykisk slitsomt.»

Oppfordring til ungdommen: – Grip rattet nå!

Regjeringen leverer

Statssekretær Morten Bakke (H) i Arbeids- og sosialdepartementet sier at ønsket om fast jobb er helt i tråd med politikken regjeringen leverer. For Høyre- og FrP-regjeringen er faste ansettelser hovedregelen.

IKKE OVERRASKET: – Det overrasker meg ikke. På tross av påstander fra Arbeiderpartiet, var det nemlig aldri fra regjeringens side snakk om et frislipp av midlertidige ansettelser, ise statssekretær Morten Bakke.

IKKE OVERRASKET: – Det overrasker meg ikke. På tross av påstander fra Arbeiderpartiet, var det nemlig aldri fra regjeringens side snakk om et frislipp av midlertidige ansettelser, ise statssekretær Morten Bakke.

Jan Richard Kjelstrup/ASD

Bakke viser til en rapport fra Fafo tidligere i år som viser at det kun har vært en minimal økning i andelen midlertidige ansatte etter at regjeringen liberaliserte arbeidsmiljøloven.

– Det overrasker meg ikke. På tross av påstander fra Arbeiderpartiet, var det nemlig aldri fra regjeringens side snakk om et frislipp av midlertidige ansettelser. Da vi fikk Stortinget med på å endre loven, la vi inn klare karantene- og kvoteordninger. Det gjorde vi for å hindre misbruk. Regjeringen har også, gjennom en ny lov om statens ansatte (tidligere Tjenestemannsloven), strammet inn på statens mulighet til bruk av midlertidige stillinger, sier Bakke.

Bakke sier at arbeidsmiljøloven ble endret for å gi flere muligheten til å komme i jobb.

– Etter at Norge ble rammet av det verste oljeprisfallet på 30 år, peker alle piler nå rette veien. Ledigheten synker, flere kommer seg i jobb og veksten i norsk økonomi tar seg opp.

Han mener at den nye arbeidsmiljøloven gir mer fleksibilitet til både arbeidstakere og arbeidsgivere. For mange er midlertidige stillinger et springbrett inn i arbeidslivet. Tidligere tall fra AKU (arbeidsstyrkestatus) viser at halvparten av de midlertidig ansatte oppnår fast ansettelse etter ett år, og 60 prosent etter 21 måneder. 30 prosent kommer fra arbeidsledighet, eller har vært ledig på et tidspunkt.

Kolberg angriper Høyres fleksisamfunn

Ungdommene ser lyst på framtida

Forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og en av forfatterne i ungdomsbarometeret Silje Andresen sier at den såkalte generasjon Z er en veldig ordentlig generasjon.

– Hovedbildet er at ungdommene ser lyst på framtida, de er opptatt av skatt og velferdsordninger og at forskjellen mellom fattig og rik ikke skal øke. De støtter opp under det samfunnet som er i dag.

At så mange som 95 prosent mener at muligheten for fast jobb er viktig for valg av yrke, er kanskje ikke overraskende. Men ifølge forskerne viser det at vi kan parkere oppfatningen om at en stor del av denne generasjonen bare er interessert i fleksibilitet og selvrealisering.

En nesten tilsvarende studie nylig ble gjort i Danmark for Fagforbundet HK, viser motsatt resultat. Der er lang og tro tjeneste nærmest en saga blott og midlertidige ansettelser, stadige jobbskifter og kompetanse som raskt blir foreldet, det nye bildet.

Andresen sier at det var lite kunnskap om fagorganisering og mener at Fagforbundet og andre fagbevegelser har et potensiale i å se hvordan de kan nå ungdommene. Det er viktig at deres stemme blir hørt.

– Undersøkelsen viser hva som rører seg og hva som er viktig for ungdom. Slik kan det bli lettere for fagbevegelsen å vite hvordan de skal kunne nå dem, sier forskeren.

Hovedfunn fra ungdomsbarometeret

95 prosent mener at muligheten for fast jobb er viktig for valg av yrke.

At jobben passer med de unges interesser er det aller viktigste for valg av yrke (97 prosent svarer at dette er viktig eller ganske viktig).

Ungdommen har tro på framtidas arbeidsmarked, og 70 prosent mener det vil bli bruk for deres utdanning framover.

Halvparten tror det blir behov for å ta etterutdanning.

Ungdommene som er i jobb, oppgir at de trives på arbeidsplassen og at de får lært mye i jobben. Unge med yrkesfaglig bakgrunn er i størst grad fornøyd med det sosiale miljøet, yrkesvalg, kontroll over arbeidsoppgaver samt lønn.

Et mindretall på 26 prosent i aldersgruppa 16–25 år er medlem i en fagforening. I aldersgruppa 21–24 år er 41 prosent fagorganisert.

De som svarte nei på spørsmål om de var fagorganisert, fikk spørsmål om de trodde at dette kom til å bli aktuelt på et senere tidspunkt. Over halvparten av de unge svarer at de vil melde seg inn i en fagforening senere. Det er lite kunnskap om fagorganisering blant de unge.

Om lag 60 prosent mener det er et problem at ungdom foretar kjønnsdelte yrkesvalg.

Tilliten til samfunnsinstitusjoner er den samme blant unge som hos resten av befolkningen, og de har størst tillit til politiet, domstoler og rettsvesenet. Men de har mindre tillit til medier, politikere og politiske partier.

55 prosent sier at de er interessert i politikk. 13 prosent svarer at de jobber aktivt med politiske saker.

Den politiske interessen blant ungdommen øker med alder, noe som kan indikere at engasjementet kommer når de får stemmerett.

De politiske sakene de unge er mest opptatt av, er å bekjempe rasisme og fremmedfrykt, bekjempe kriminalitet og få ordninger som gjør det lettere for unge å kjøpe seg bolig.

Hele 96 prosent av de unge er helt eller litt enig i at det er viktig å betale skatt for å beholde sentrale velferdsordninger som gratis utdanning, helsevesen og eldreomsorg.

83 prosent er helt eller litt enig i at det er viktig å motarbeide at det blir for store forskjeller mellom fattige og rike i Norge.

Et stort flertall (nesten 80 prosent) av de unge synes det er riktig at full lønn utbetales ved sykdom.

Nesten halvparten er helt eller delvis enig i en påstand om at det er for lett å få penger fra NAV.

21 prosent mener at vi ikke bør slippe flere innvandrere inn i Norge.

70 prosent er helt eller litt enig i at vi bør slippe inn flere flyktninger som har behov for beskyttelse.

Fakta ungdomsbarometeret:

Fagforbundet har sammen med forskningsstiftelsen Fafo laget ungdomsbarometeret. Med

Undersøkelsen er laget blant 16–25-åringer fra hele landet. Noen er i skole, opplæring eller studier, andre i arbeid.

Ungdommene er spurt om hva de opplever og tenker om arbeidslivet, hvilken tillit de har til sentrale samfunnsinstitusjoner, og hvilke holdninger de har til politiske spørsmål som er avgjørende for velferd og fordeling.

1001 unge har svart på spørsmålene gjennom en telefonundersøkelse i regi av Respons Analyse. Blant disse er 66 prosent under utdanning, 30 prosent er i jobb mens de resterende 4 prosentene verken er i utdanning eller jobb.

I tillegg har 41 ungdommer i alderen 16 til 25 år, deltatt i gruppeintervjuer og samtaler enkeltvis.

Blant unge yrkesaktive i alderen 17–24 år er det mer vanlig å være midlertidig ansatt, mangle arbeidskontrakt og være uorganisert enn blant yrkesbefolkningen ellers (STAMI 2015)

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy