Line Fausko

line.fausko@lomedia.no

Lønnsoppgjøret 2020 er et hovedoppgjør, der alle tariffavtalens bestemmelser er oppe til forhandling. Lønn, arbeidstid, pensjon, velferdspermisjoner, overtidsbetaling, bestemmelser om arbeidstøy og annet kan endres i et hovedoppgjør. Tariffoppgjøret er derfor spesielt viktig for forbundene i år.

I tillegg kommer flere konkrete saker forbundene vil jobbe for gjennom hele året. Her er forbundenes viktigste kampsaker for 2020:

Fagforbundet:

– Hele og faste stillinger blir viktig. Det haster med å snu utviklingen i kommunene, der vi ser at kvinnedominerte yrker er i overtall når det gjelder deltid, sier forbundsleder Mette Nord.

Hun mener deltidskulturen gjør det vanskelig å planlegge livet når man hele tiden må jakte på vakter for å fylle stillingen.

– Ungdom kommer seg ikke inn på boligmarkedet og får problemer med å planlegge livene sine.

Hvis heltid blir norm, blir kampen for likelønn lettere. Det vil også gi høyere status til yrket.

Dette skrev Frifagbevegelse om saken: Fagforbundet-lederen har tre tips til ordførere som vil gi kommuneansatte faste og hele stillinger.

Klima og miljø blir et satsingsområde i år.

– Kommunene har mye kompetanse på klima og miljøarbeid. En styrking av dette i hovedavtalen vil gjøre at kommuneansatte og arbeidsgivere tenker bærekraft og miljø i nåværende og fremtidige prosjekter.

Mer konkret kan dette være å sikre bærekraftig infrastruktur, hvilke biler kommunen bruker, å ha bomiljøer tett opp til skoler for å minimere behovet for transport.

– Det viktige blir at vi får brukt kompetansen de ansatte har inn i dette arbeidet, sier Nord.

Les også: LO-lederens kronikk om klima på arbeidsplassen.

Postkom i Fagforbundet:

Postkom ble 1. januar en del av Fagforbundet.

– Vi skal inn i folden til Fagforbundet og må lære hverandre å kjenne i alle organisasjonsledd. Vi er godt i gang med dette, men vi vet samtidig at det tar tid.2020 blir et år med store endringer fordi Posten Norge går fra postomdelingen fem dager i uka til annenhver dag, sier Odd Chr. Øverland, som har skiftet tittel fra forbundsleder til rådgiver.

– Posten Norge skal gjennom en av de største omstillingene, og som vil føre til cirka 1500 færre ansatte. Vår oppgave blir å få til gode omstillingsprosesser, slik at færrest mulig av de som nedbemannes må gå.

Fellesforbundet

Forbundsleder Jørn Eggum vil i 2020 fokusere på det han kaller rettferdig klimaomstilling.

– Vi er tydelige på at vi skal nå klimamålene gjennom å bruke vår kompetanse, sikre arbeidsplasser og utvikle teknologi og industri. Så har vi en tydelig marsjordre om å slå hardt ned på alle useriøse aktører og sikre trygghet i arbeid for vanlige folk, sier Eggum.

I 2020 starter partiene programarbeidet foran stortingsvalget 2021. Da vil de sørge for både innspill og kandidater på listene som kjenner arbeidslivet.

Les om det viktigste som skjedde på Fellesforbundets landsmøte i oktober

Norsk Jernbaneforbund (NJF):

Resultatene av jernbanereformen har det siste året blitt tydelige. NSB ble til Vy, og konkurranseutsetting av driften realiseres.

– Det viktigste for oss neste år blir å jobbe mot jernbanepakke 4 som skal opp i Stortinget, sier nestleder Kjell Næss i Jernbaneforbundet.

EUs fjerde jernbanepakke er en samling med lovgivning fra 2016 utformet for å fullføre det indre markedet for jernbanetjenester i Europa.

Regjeringen har de siste årene besluttet og gjennomført konkurranseutsetting av jernbanens persontrafikk. Jernbaneforbundet mener dette også vil ramme støttefunksjoner som renhold og vedlikehold av tog.

–Hvis regjeringen implementerer EUs jernbanepakke 4 i norsk lov, vil det sementere et konkurranseregime for offentlig kjøp av persontrafikk i Norge, sier Næss, og fortsetter:

– Anbud og konkurranse i jernbanesektoren er ressurskrevende og etter vår vurdering ikke en reform som øker kvalitet og kapasitet for toget. Vedlikehold og fornying av spor i tillegg til kapasitetsøkning og dobbeltsportutbygging burde vært prioritert.

Et annet viktig høydepunkt blir landsmøtet.

– Her vil vi fatte vedtak om hvordan vi skal jobbe de neste fire årene, så det vil bli viktig for oss og medlemmene våre, sier Næss.

Handel og Kontor (HK)

– Vi håper 2020 kan bli det første oppgjøret i Norge som også har klimakrav med i forhandlingene, sier forbundsleder Trine Lise Sundnes.

HK i Norge har allerede en undersøkelse blant egne tillitsvalgte som sier at 70 prosent ønsker at klimakrav skal med.

– Det er for tidlig å si konkret hva kravene skal være, men jeg mener at partsamarbeidet er veldig godt egnet for gode kompromisser på klima, sier Sundnes.

Ellers har HK landsmøte i år, der det skal vedtas ny politikk og legges en plan for hvordan de rødgrønne skal vinne valget i 2021.

Industri Energi

Karbonfangst og lagring blir viktig for forbundet som organiserer 56.000 ansatte innen olje-, gass- og landindustri.

– Dette må vi ha en løsning på i år, og spleisen må komme mellom myndigheter og industri. Vi hadde håpet på garantier i statsbudsjettet. Fra 2021 må pengene være på plass for å få prosjektene opp og stå, sier forbundsleder Frode Alfheim.

Det andre som blir viktig, er forvaltningsplanen for nordområdene, der vi vil fortsette å kjempe for å utvinne olje.

Dette skrev Frifagbevegelse om industriens rolle i det grønne skiftet: Alfheim vil ikke høre snakk om en sluttdato for oljenæringen.

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT)

I forbundet som organiserer arbeidsledere og tekniske funksjonærer, er det verving av nye medlemmer som står på plakaten neste år.

De skal også utvide tilbudet til etter- og videreutdanning for å henge med i utviklingen.

I tillegg blir satsingen inn mot fagskoler viktig i 2020.

– Vi jobber med å påvirke myndigheter og andre til å endre finansieringen og vri mer penger over til fagskolene. Når så mange som 25 prosent av de som tar en bachelorgrad aldri fullfører, er det smartere å satse på tekniske fagskoler for å sikre kompetanse i fremtiden, sier forbundsleder Ulf Madsen.

Dette skrev FriFagbevegelse om saken: FLT krever mer penger til fagskolene.

Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF)

Seriøsitet i bransjen blir det viktigste for forbundet som organiserer rundt 33.000 innen felt som anlegg, vakt, maskin og renhold.

At fylkeskommunene tar over for Statens Vegvesen neste år, betyr flere byggherrer. Det mener forbundsleder Anita Johansen kan bli en utfordring fordi ulike byggherrer har forskjellige krav.

– Vi, Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) har blitt enige om seriøsitetskrav, og vi håper KS og Difi vil si seg enige.

Årets vil fortone seg omtrent slik:

– Første halvdel vil gå til tariffoppgjøret. Deretter må vi få på plass flere tillitsvalgte over hele linja, sier Johansen.

Norsk Tjenestemannslag (NTL)

Vi skal fortsette med å bygge og styrke NTL-fellesskapet, bli flere og sterkere, sier NTL-leder Kjersti Barsok.

I tillegg er Arbeiderpartiets invitasjon til å være med og utvikle en tillitsreform i offentlig sektor noe hun er veldig fornøyd med.

– Vi trenger tillit til de ansatte og deres fagkompetanse. Regjeringen er veldig opptatt av å rekruttere «de beste folkene», men samtidig lar de det være igjen veldig lite rom for disse til å bruke kompetansen sin, sier hun.

Dette skrev FriFagbevegelse om saken: Etter sitt første år som forbundsleder i NTL, ser Kjersti Barsok politiske vinder som gjør henne optimistisk for 2020.

Klima er en annen, viktig sak for forbundet som organiserer 50.000 statlige ansatte. Barsok håper at man i 2020 kan få til et arbeid hvor man konkretiserer hva som kan gjøres på arbeidsplassene.

– Jeg tror fortsatt mange baler med «hva kan jeg gjøre» og «monner det?», sier hun.

Barsok mener også klimatiltak siver mer inn i avtaleverket. Blant annet skal særavtaler om reiser for de statsansatte reforhandles i 2020. I disse kan man for eksempel gi kompensasjon ved å velge klimavennlige reisemåter der det er mulig.

Fellesorganisasjonen (FO)

Sammenslåingen fra 19 til 11 fylkesavdelinger vil bli viktig for forbundet som organiserer barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere og velferdsvitere.

– Det er en omorganisering vi må bruke tid på å få på plass, for å være et best mulig forbund for våre medlemmer, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik.

Et annet fokus blir å løfte sosialfaglige perspektivet, som Kvisvik mener er i ferd med å bli utradert.

– Vi skal jobbe systematisk med å gi det sosialfaglige plass i politikk og i velferdstjenestene. Det er viktig i et samfunn å erkjenne at de sosiale forhold folk lever under har betydning for hvordan folk har det, sier Kvisvik.