Disse trendene truer normalarbeidsdagen, ifølge LO-rådgiver Jonas Bals

NORMALARBEIDSDAGEN: I år er det hundre år siden åttetimersdagen ble innført. Men LO-rådgiver Jonas Bals ser en rekke trender i arbeidslivet som trusler mot den frie tida.

NORMALARBEIDSDAGEN: I år er det hundre år siden åttetimersdagen ble innført. Men LO-rådgiver Jonas Bals ser en rekke trender i arbeidslivet som trusler mot den frie tida.

Leif Martin Kirknes

I år er det hundre år siden åttetimersdagen ble innført. Rådgiver Jonas Bals i LO mener at flere trender innenfor dagens arbeidsliv truer prinsippet som ble innført i 1919.

2019042308410020190424111754

tori@lomedia.no

– Kampen for en regulert arbeidstid var helt fra starten en kamp for mer fri tid. Tid til å bli noe mer enn arbeidskraft, til å bli et helt menneske, sier Bals til FriFagbevegelse.

Tanken den gangen åttetimersdagen ble innført, var at døgnet skulle deles i tre: åtte timer jobb, åtte timer fritid og åtte timer hvile. Nå peker Bals på en rekke praksiser i arbeidslivet som setter den frie tida under press.

– På den ene siden er det nulltimerskontrakter, bemanningsselskap og ufrivillig deltid som begrenser folks rett til en full stilling. Det gjør at de aldri får ro og må jage etter oppdrag eller vakter. På den andre siden ser vi at arbeidsdagen tøyes og trekkes ut i tid for de som er i full jobb.

• 100 år er gått siden en av de viktigste seirene for den internasjonale arbeiderbevegelsen

Dette er noen av truslene mot åttetimersdagen, slik Bals ser det:

1. Lange arbeidsdager

– For noen er arbeidsdagen veldig lang, av og til fordi lønna er lav. Taxisjåfører er ett eksempel, sier Bals.

En undersøkelse taxi-gruppa i Nordisk Transportarbeiderføderasjon gjennomførte i 2018, viste at norske taxisjåfører jobber 52 timer i uka i snitt. Nesten 120 sjåfører i Oslo, Bergen og Trondheim svarte på undersøkelsen.

– Arbeidstida for taxisjåfører henger sammen med at det er et veldig deregulert marked. På et sted som Oslo er det mange biler og mye dødtid, sier Bals.

Også i byggebransjen er det mange som står i lange arbeidsdager. Årsaken Bals peker på, er en utstrakt bruk av gjennomsnittsberegning som gjør at arbeidstida kan komme opp i over tolv timer, uten at det utløser overtid.

– Noe av dette er lovbrudd, noe er i gråsonen og noe skyldes en bevisst deregulering av arbeidsmiljøloven. For å arbeide så ekstreme arbeidstider som en del gjør på bygg nå, skal det egentlig avtales med en tillitsvalgt. Men den «tillitsvalgte» kan være utpekt av sjefen, og foreningen kan være en husforening, sier Bals.

– Er det ikke slik at de lange arbeidsdagene skal kompenseres med fri senere, slik at de får normal arbeidstid i snitt?

– Jo, men det jeg hører fra Oslo Bygningsarbeiderforening, er at stadig flere har gjennomsnittsberegning i arbeidsavtalene sine uten at det foreligger noen arbeidsplan eller oversikt over når man skal avspasere, sier Bals.

2. Av og på

Innenfor noen yrker er det mange som jobber slik at arbeidstiden er delt opp i flere økter utover dagen. Man får ikke sammenhengende arbeidstid, og heller ikke sammenhengende fritid. Dette gjelder for eksempel renholdere, som ofte må jobbe én tidlig økt og én sen økt i løpet av en dag.

– Det er fordi renholdet skal skje når folk ikke er til stede. De skal være ute av øye, ute av sinn. Man får ikke mye reell fritid ut av de timene man ikke jobber på dagtid, sier Bals.

Forbundssekretær Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund er enig i at dette blir et stadig større problem.

– Konsekvensen er at arbeidsdagen blir lang, og at den kan være umulig å kombinere med å ha familie eller mindre barn, skriver Edvardsen til FriFagbevegelse.

Også innenfor transport opplever mange arbeidstakere å være på og av på en måte som forlenger arbeidsdagen.

– For lastebilsjåfører blir ikke tida hvor man venter på ferger eller last regnet som arbeidstid. I prinsippet kan man da være på jobb i 14-15 timer, men formelt overholde både arbeidstids- og hviletidsbestemmelser, sier Bals.

p

3. Alltid på

Bals mener også å se en vekst i antall folk som har mer enn én jobb, også i Norge.

– I land rundt oss har mange arbeidende fattige både to og tre jobber. Selv om de har mindre enn en normalarbeidsdag på hver jobb, så jobber de likevel helsa av seg, sier han.

Men også kontorjobber og friyrker har utfordringer mot normalarbeidsdagen, påpeker Bals.

De siste årene har det vært mye snakk om at skillet mellom jobb og fritid blir visket ut. Med mobiltelefonen ble det lett å alltid være tilgjengelig, og med smarttelefonens inntog kunne man også begynne å sjekke e-posten hvor som helst og når som helst.

I en Sintef-undersøkelse fra 2017, oppga 63 prosent at det var en forventning at de var tilgjengelige utenfor arbeidstid. Krav til tilgjengelighet kunne komme fra ledelsen, fra kolleger eller fra kunder, men mange oppga også å jobbe på fritiden på grunn av egne ambisjoner om å gjøre en god jobb. Forventningene til tilgjengelighet utenfor arbeidstid var spesielt høye innenfor IKT og kommunikasjon.

4. Frakoblet lover og avtaler

Til sist peker Bals på det som har kommet fram i rettssaken mellom 24 selvstendig næringsdrivende konsulenter og Aleris Ungplan & BOI, nå Stendi. De 24 mener at de reelt sett har vært arbeidstakere, mens de har stått som oppdragstakere i Stendis omsorgsboliger.

– I Aleris-saken har vi sett at man maskerer arbeidstakerne og får dem til å framstå som oppdragstakere slik at de er frakoblet lover og avtaler, sier Bals.

Når man er selvstendig næringsdrivende, gjelder ikke arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Flere av de 24 saksøkerne har fortalt om ekstreme arbeidstider som har gått ut over helsa, ofte flere våkne døgn i strekk. Dommen i saken, som har gått i Oslo tingrett i vår, er forventet å falle i august.

p

– Urovekkende tegn

Bals understreker at 8-timersdagen også var et demokratisk prosjekt da den kom til i sin tid. Arbeidsfolk skulle ha tid til å delta i demokratiske beslutninger om det som angikk dem.

– I dag ser vi urovekkende tegn til at store deler av befolkningen betrakter politikk som noe som blir gjort mot dem, og ikke noe de selv kan være med å utforme. Det mener jeg henger sammen med utformingen av arbeidslivet, sier Bals.

– Hvis hverdagen er en kamp for å få endene til å møtes og man sliter seg ut på jobb, så skaper det i beste fall gule vester. I verste fall skaper det høyrenasjonalistiske bevegelser og en passivisert arbeiderklasse, avslutter han.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy