KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

De rødgrønne partiene som stemte ned Solberg-regjeringens rusreformen i 2021, lovet å gjennomføre en forebyggings- behandlingsreform. Den skulle styrke forebyggingen og sørge for bedre helsehjelp og oppfølging til rusavhengige.

Mens vi venter på om politikerne blir enige har Fagbladet spurt erfarne fagfolk fra ulike deler av rusfeltet i Oslo om deres erfaringer som sosialarbeidere og behandlere, og hva de forventer og ønsker at behandlingsreformen skal legge vekt på.

Hva fagfolk i spesialisthelsetjenesten mener kan du lese her.

Leve rusfritt

Anne Helene Bruun har jobbet i den kommunale rusomsorgen i tre tiår. De siste 15 åra som miljøterapeut ved Haugenstua Ressurssenter. Det er en døgninstitusjon for rusavhengige som har vært til avgiftning, ønsker å leve rusfritt, men trenger botrening og opplæring i helt dagligdagse gjøremål, før de er klare til å bo helt for seg selv.

De 26 beboerne i blokka har egne leiligheter, og kan gå fritt ut og inn. Men de har ikke lov å ruse seg, oppbevare eller handle med rusmidler i boligen. Dersom de ruser seg vedvarende, må de flytte tilbake til mestringsenheter.

– Vi er den siste institusjonen på deres vei ut i samfunnet. Det fungerer for noen, men ikke for andre, sier Bruun.

VETERAN: Anne Helene Bruun har jobbet i den kommunale rusomsorgen i tre tiår. De siste 15 åra som miljøterapeut ved Haugenstua Ressurssenter.

Privat

Redde for å bo aleine

Bruun opplever at stadige innsparinger og færre stillinger gjør at de ikke får gjort jobben sin så godt som de ønsker.

– Med få ansatte har vi ikke har god nok tid til beboerne. Samtidig blir folk sendt ut i egen bolig før de er klare for det. Da går det fort på helsa løs.

Hun mener utbygging av ettervern i rusfeltet er det aller viktigste tiltaket å få på plass.

– Vi får vondt i magen av at vi flytter folk i egen bolig uten at det er klart om de får oppfølging.

Mange er redde for å bo aleine uten sosialarbeidernes støtte til å takle hverdagen.

– Mange trenger lang tid til å klare seg selv. Et system som følger beboerne tett etter utflytting vil hindre tilbakefall.

Finne noe annet i livet

Trond Svendsen har jobbet i ulike kommunale rusinstitusjoner i 25 år. Nå er han miljøterapeut ved Karlsborg mestringsenhet. I det gamle sjømannshjemmet får 19 menn i aktiv rus oppfølging og hjelp til å få kontroll over sin rusmiddelbruk. Mange sliter også med psykiske plager.

– Vi driver med motivering og miljøterapi. Det handler om å finne noe annet i livet enn rus, sier Svendsen.

ERFAREN: Trond Svendsen har jobbet i ulike kommunale rusinstitusjoner i 25 år. Nå er han miljøterapeut ved Karlsborg mestringsenhet

Kathrine Geard

Et hovedmål med det ettårige botilbudet er at de rusavhengige skal kunne etablere seg og mestre tilværelsen tilstrekkelig til å bo i egen bolig, eller bli modne for behandling. De finner også ut hvem som ikke har boevne.

Trening

På Karlsborg har alle egen leilighet med kjøkken, bad og oppholdsrom. Tanken er at de skal trene på å lage mat, vaske og bo på vanlig måte.

– Vi krever stor grad av selvstendighet. Det er bare ett felles måltid, på søndager.

Svendsen mener Karlsborg og andre boliger er gode tilbud som fungerer bra. Men i etterkant er det utfordringer. Bydelene har få boliger til rusavhengige som er klare for egen bolig. Og de som får bolig blir ofte overlatt til seg selv, ettersom det er altfor få ansatt som boligoppfølgere.

– Jeg skjønner at bydelene skal serve alle grupper og at våre folk er en del av køen. Men politikken styres mer av økonomi enn tanken om å hjelpe.

Ikke for alle

Miljøterapeuten etterlyser mer helhetlig tenkning fra politisk hold.

– Det mangler samhandling og en helhetlig linje fra avgiftning, til tidlig rehabilitering og ettervern. Samtidig må vi være ærlige på at noen ikke er i stand til å bo i bolig. Det virker som politikere mener at alle skal i bolig, men ikke alle kan bo i 30 kvadratmeter på Sinsen aleine, fordi det kan være farlig for deres egen og andres helse.

BOTILBUD: Karslborg mestringsenhet holder til i et gammelt sjømannshjem

Kathrine Geard

Svendsen er veldig glad for at rusavhengige fikk rett på behandling i reformen som kom i 2004. Han har vært med på å skrive ut folk på det han kaller tullete grunnlag.

– Jeg har vond smak i munnen ennå, fordi det skjedde uten grunnlag. Nå må det være hjemlet i lov.

For rigid

Samtidig førte rettighetene til mer byråkrati, lengre køer og mindre fleksibilitet. For eksempel mister en person som ikke orker å komme på avgiftning en avtalt dag plassen og må søke på nytt.

– De som vedtar lagde systemet med datoer og frister, de har nok ikke snakka så mye med oss som jobber tett på. Denne gruppa lever så strevsomme liv at vi kan ikke sette foten så fort ned.

Han mener at Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og andre former for substitusjonsbehandling også har hatt stor betydning.

– Folk kan leve et liv, jobbe og føle at de bidrar i samfunnet, sier Svendsen.

– Kunne ikke brydd meg mindre

– Er du spent på hva den kommende reformen inneholder?

– Skal jeg være helt ærlig kunne jeg ikke brydd meg mindre. Jeg har jobba under tre forskjellige byråder. Det er nedtak av institusjoner, det er mindre penger, det er færre plasser. Men vi gjør den beste jobben vi kan hver dag for de folkene som er her. Vi må jobbe etter de forutsetningene vi har og det lovverket vi har. Så endrer vi oss med samfunnet.

Skal han likevel ønske seg noe så er det en helhetlig satsing og styrking av både forebygging, behandling og ettervern. Og øremerkede midler til bestemte formål må til om reformen skal bli mer enn et luftslott.

– Hvis ikke kan de sitte og prate, drikke kaffe og snyte på skatten på Stortinget så mye de vil. Vi må bare jobbe videre og gjøre det beste vi kan.

Atferdsproblemer

Lars Kaknes er miljøterapeut ved Ljabruveien bo- og behandlingsenhet. Det er et spesialtilpasset heldøgnsbemannet botiltak for menn med langvarige alvorlige rus- og psykiske lidelser, som også har en utfordrende atferd. En gruppe som Oslo kommune har hatt vanskelig for å bosette.

– ­I Ljabruveien bor det ti menn i aktiv rus, som kommunen har inngått varige kontrakter med. De kan bo der så lenge de trenger det, sier Kaknes.

Tilbudet startet i 2019 og de fleste bor der ennå. Noen få har flyttet fordi de hadde behov for omfattende psykiatrisk behandling. Målet med tiltaket er å hjelpe beboerne til å mestre sin livssituasjon bedre og klare å bryte med tidligere truende og utagerende atferdsmønstre.

– Stedet er en suksess, sier Kaknes, og viser til at beboerne har roet seg og er i mindre konflikt med omgivelsene.

SUKSESSTILBUD: Lars Kaknes er miljøterapeut ved Ljabruveien bo- og behandlingsenhet.

Privat

Kaknes er utdannet sosionom og har også mange års erfaring fra Villa Mar som tilbyr LAR-behandling. Når det gjelder den varslede reformen mener han satsing på forebygging er veldig bra. Samtidig håper han på en styrking av langtidsbehandlingstilbudet.

– Langtidsbehandlingen er blitt kortere og kortere med årene. Det er ikke bra. Endring tar tid. Bedre oppfølging i etterkant er selvfølgelig også viktig. Mange er veldig sårbare.

Han mener det finnes mange bra hjelpetilbud i rusfeltet, men at mer må til for å møte et større behov.

– Bare der jeg jobber er det ti plasser, men en kartlegging viste at det var cirka 90 potensielle kandidater til boligtilbudet. Det burde vært åtte-ni flere boliger som dette.

BROSJYRE: Oslo kommunes presentasjon av boligtilbudet

Kathrine Geard

– Grunnleggende sosialt arbeid

Stig Arne Vold har vært miljøterapeut ved Marcus Thranes hus i 22 år. Det er et midlertidig boligtilbud med 33 plasser for rusavhengige i aktiv rus, som akutt trenger et sted å bo. En del av jobben er å finne et egnet varig botilbud eller behandling for den enkelte.

– Den andre pilaren er å dekke noen basale behov i en kritisk fase i livet. Være til stede, lytte og se. Altså drive grunnleggende sosialt arbeid, sier Vold.

STØDIG: Stig Arne Vold har vært miljøterapeut ved Marcus Thranes hus i 22 år.

Kathrine Geard

Han mener det er mye vilje til gode tiltak i rusfeltet, men at det kan skorte på penger og ressurser. Det samme gjelder enighet om virkelighetsbeskrivelsene.

– Dette er et felt der det er for mye skyttergravskrig. Særlig blant politikerne.

Politiske avtrykk

Skiftende bystyrer og regjeringer med korte tidshorisonter vil gjerne sette sitt avtrykk på et stort og komplekst rusfelt, påpeker han. For sosialarbeiderne gjelder det å navigere stødig gjennom brottsjøene og gi et så godt tilbud som mulig med de rammene de til enhver tid har.

– Hovedfokuset vårt er jo hverdagen til dem vi jobber med.

– Hva ønsker du at behandlingsreformen tar tak i?

– Økt satsing på forbygginger en god ting. Men jeg håper først og fremst at man erkjenner at positive endringer på rusfeltet er viktig og fullt mulig, helt uavhengig av hvor man står i debatten om avkriminalisering.

Vold mener vi trenger å reformere holdningen til rusavhengige som fortsatt er i aktiv rus.

– Mange tror at folk som er i aktiv rus enkelt kan velge å dra i behandling. Men det er en lang prosess fra å være i aktiv rus til å ønske seg behandling. Vi som samfunn må tåle det og likevel bruke ressurser på å gjøre livet mindre vanskelig for den gruppa. Det er vår plikt uansett.

Han minner om at det alltid vil være en gruppe som er vanskelig å hjelpe fordi de har psykiske lidelser, og utfordringer med å bo sammen med andre på store kommunale institusjoner.

Uten pekefinger

I dag handler mye sosialfaglig og helsefaglig arbeid på rusfeltet om skadereduksjon. For Vold er det avgjørende å kunne jobbe med folk i krise uten å rette den moralske pekefingeren, selv om han selvfølgelig ønsker at de skal bli rusfrie.

– Men sier de hopp så er vi der for å hjelpe til og legge til rette for behandling. Det er nesten en klisjé, men alle trenger å bli sett og lytta til. Alle fortjener respekt, alle trenger å føle en slags tilhørighet om så midlertidig på Marcus Thranes hus.