OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Det ble våkenetter i påska for Kristine Overland i Trondheim.

– Tankene kvernet rundt nyheten om at frisørsalongene er blant de første som skal gjenåpne. Hva med helsa vår? Er virkelig frisyrene samfunnskritisk? undrer hun.

På slutten av høytidsdagene la hun ut et innlegg på en lukket Facebook-gruppe for frisører i Norge. Reaksjonene var mange. Flere hundre kolleger støttet henne. De er bekymret.

Her deler hun innlegget med Fagbladets lesere: – Frisører er ikke samfunnskritiske

Gradvis gjenåpning

Siste dagen før påske slapp statsminister Erna Solberg nyheten om at deler av arbeidslivet skal gjenåpnes. Først ut er barnehageansatte og lærer på trinn 1-4, psykologer og fysioterapeuter, så frisører og hudpleiere. De åpner tidligst førstkommende mandag og senest mandag 27. april. Da skal tilvekst og forsømte frisyrer repareres, men stemningen for å gjøre det allerede nå er ikke veldig god, reaksjonene på Overlands innlegg å dømme.

Det settes som forutsetning at salongene oppfyller nye krav om smitteverntiltak. Kravene er ennå ikke ferdig utarbeidet. Gjennom påska har bransjen og Folkehelseinstituttet (FHI) jobbet sammen om en ny bransjestandard med styrket smittevern. Fagbladet kjenner til at det foreligger et utkast, men innholdet er ikke offentlig.

ÅPNER: Frisørsalongene ble steng med få timers varsel torsdag 12. mars. Nå skal de gjenåpne. Frisører er bekymret for å gå tilbake på jobb.

Ola Tømmerås

• Du kan ha krav på yrkesskadedekning ved Covid19-smitte

Uforståelig at vi skal ut først

– I salongene kan vi holde avstand kundene imellom, men hva med oss? Vi kan ikke gjøre jobben uten å ta på og være helt nære kundene. Noen ganger er vi jo bare noen centimeter fra kunden vår, sier frisør Kristine Overland.

Til daglig jobber hun i en salong i Trondheim. Hun sier hun ble overrasket da nyheten kom om at frisører og hudpleiere var blant de første som skal ut i jobb igjen.

– Vi er midt oppe i en pandemi. Folk dør. Jeg trodde aldri jeg som frisør skulle si akkurat dette, men hår er bare hår. Frisyren er ikke livsviktig. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor vi skal ut først, sier hun.

{s1}

– Det er vanskelig å se logikken i at smittevern skal videreføres med to meter avstand mens det skal være greit å jobbe så tett på folk som frisøren gjør.

Overland understreker at hun ikke uttaler seg på vegne av norsk frisørstand.

– Jeg snakker kun for meg selv, verken for egen salong eller som talsmann for frisørene, sier Overland.

Samtidig har hun fått mye støtte fra kollegene. Hun var veldig spent på reaksjonene da hun la ut innlegget sitt etter en søvnløs natt.

– Jeg var jo redd folk skulle synes at jeg overreagerer eller er negativ, men støtten har vært enorm. Mange har tenkt det samme, forteller hun.

Føles ikke trygt

Overland skynder seg å presisere at både hun og hennes kolleger gleder seg til normale dager på jobb igjen.

– Misforstå meg rett. Vi ønsker å gå tilbake på jobb. Det er timingen, at frisører skal i gang først som jeg stiller spørsmål ved. Det føles rett og slett ikke trygt, sier hun.

Salongene ble bråstengt torsdag 12. mars. Klokka 14.00 erklærte statsministeren arbeidsforbud for flere yrkesgrupper. Forbudet inntrådte allerede klokka 18.00 samme kveld.

– Vi ble helt paffe da nyheten kom. Vi gråt. Ingen ønsker å bli permittert, sier Overland.

Hun er også bekymret for økonomien når salongene gjenåpner.

– Hvis vi skal bruke masse tid på smittevern, så blir det mindre tid til kunder, færre kunder og mindre i kassa. Da blir det også lavere lønn til frisørene, siden de aller fleste har en kombinasjon av fast lønn og provisjon. Salongene vil ikke klare å holde samme inntjening. Da er det viktig at krisepakka opprettholdes, at ikke gjenåpningen gjøres for å spare på tiltakspenger, sier hun.

• Frisørene kan få dekt 90 prosent av faste utgifter.

Forstår at de er engstelige

Tone Bruun, overlege ved Avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet (FHI) forstår at mange er bekymret.

– Vi har forståelse for at ansatte kan være engstelige for å gå tilbake på jobb etter at det har vært så strenge tiltak, skriver Bruun i en e-post til Fagbladet.

FHI jobber nå med å utvikle nye standarder i samarbeid med bransjen selv. I den nye bransjestandarden vil smitteverntiltak beskrives detaljert.

Frisørenes fagforening Fagforbundet er blant organisasjonene som deltar i arbeidet.

Etter hva Fagbladet erfarer, foreligger det nå et utkast til ny bransjestandard. Arbeidet har pågått gjennom hele påsken, men er ikke avsluttet.

– Vi kommer til å gi anbefalinger om hvordan virksomhetene kan organiseres samtidig som smittevernet blir ivaretatt på best mulig måte for å beskytte både kunder og ansatte. Det er for tidlig å si akkurat hvordan standardene vil bli, men det handler jo selvfølgelig om å ha gode hygienerutiner og begrense avstand der det er mulig. Og så er det viktig at alle ansatte og kunder med symptomer på luftveisinfeksjon holder seg hjemme. Vi kommer nok også til å gi spesifikke råd til eldre personer eller andre som kan ha høyere risiko for å bli alvorlig syke, skriver Bruun.

Ifølge Bruun bidrar både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner med nyttige tilbakemeldinger i arbeidet.

Covid-19 kan være yrkesskade

Tirsdag endret regjeringen yrkesskadereglene til å omfatte covid-19. Dette var først og fremst for å gi helsepersonell styrket vern ved eventuell sykdom som følge av smitte på jobb.

I Navs rundskriv til de nye bestemmelsene opplyses at endringene også omfatter «annen yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare».

Det er imidlertid en forutsetning at den ansatte har fått sykdom med alvorlige komplikasjoner, ifølge Navs rundskriv. Det er ikke nærmere definert hva alvorlige komplikasjoner er.

Komplisert om det dekkes

Yrkesskadedekning ved eventuell smitte og alvorlige komplikasjoner er imidlertid noe som kan bli komplisert, med krav om dokumentasjon og bevisførsel. Fagbladet forela situasjonen for arbeidstakere utenfor helsesektoren, slik som frisører og barnehageansatte, for Fagforbundets advokat Anne Gry Rønning-Aaby. Aaby er forbundets ekspert på yrkesskadeerstatninger.

– Vil regelendringen gjelde for en frisør eller barnehageansatt dersom den ansatte blir smittet i arbeid?

– Fagforbundets utgangspunkt er at dersom en ansatt blir smittet på arbeid, uavhengig av hvor dette er, så skal denne være omfattet av bestemmelsene, skriver hun i en e-post til Fagbladet.

Hun legger imidlertid til én ting:

– Det er viktig å presisere at for å være omfattet av yrkessykdomsreglene, må man være smittet mens man er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Det vil bli et spørsmål om sannsynligheten for at man er smittet i arbeid og på arbeidsplassen, og ikke et hvilket som helst annet sted man ferdes.

• Barnehageansatt: Her er det du må vite om de nye smitterådene

Om en arbeidstaker er smittet i arbeidssituasjonen, kan bli et bevisspørsmål, ifølge Rønning-Aaby. Derfor er det viktig å dokumentere arbeidssituasjonen sin.

– Det vil også ha betydning hvor høy sykdoms- og smitterisikoen er til enhver tid. Siden yrker som omfattes av de nye reglene, er arbeidsplasser eller områder med særskilt risiko, blir det viktig å dokumentere både forholdene på det tidspunktet man tror man ble smittet og i hvilke situasjoner man mener man ble utsatt for smitte, skriver Rønning-Aaby.