KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

Som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Østfold har Ümmü Aylin Cukurova (25) stått foran tusenvis av skoleelever og snakket om hvorfor de bør fagorganisere seg.

Hun har brukt hodeplagg og aldri tenkt på hijaben som et problem. Men en hendelse på nettet endret hennes oppfatning.

For to år siden skulle Fagforbundet Ung Østfold fronte kampanjen «Tannhelse inn i egenandelsordningen». Facebook-sida fikk raskt over 100.000 likes, og mange engasjerte seg i debatten.

Cukurova brant også for å sende tannlegeregninga til det offentlige. Fagforbundet la ut et smilende bilde av henne med påskriften «Tennene er en del av kroppen!» på den populære Facebook-sida.

Bildet nådde mange, noe Fagforbundet og 25-åringen synes var stas.

Men så tok en bekjent av Cukurova kontakt. Han hadde oppdaget et par lite hyggelige kommentarer under bildet.

En skrev «Finds det ikke en norske jente i dette bildet? Er det mulig? Hijab skulle vært forbudt». En annen la ut et bilde av ni kvinner i heldekkende nikab med underteksten «Arbeiderpartiets stortingsgruppe i 2040?»

– Hetsen var ikke rettet mot meg personlig, men likevel gikk det inn på meg, sier Cukurova.

{F1}

– Det er veldig sårt

For seks år siden begynte Ümmü Aylin Cukurova å bruke hijab. Hun var forberedt på tilbakemeldinger og spørsmål og svarte gjerne på dem. Hun godtok at folk var nysgjerrige.

Det var verken faren eller ektemannen som hadde tatt valget – å bruke hijab var noe hun bestemte seg for på egen hånd. For Cukurova betyr hodeplagget frihet.

– Nå klarer jeg likevel ikke å legge vekk tanken på at folk tenker at der kommer den vandrende muslimen fra Fagforbundet. Jeg føler at jeg må bevise at jeg står for mine valg, sier den ungdomstillitsvalgte på telefon fra Jeløya i Østfold hvor hun bor.

Fagforbundet tok raskt grep og slettet de hatefulle kommentarene. Cukurova fikk mange støttende tilbakemeldinger. Men likevel – to år etter:

– Det er veldig sårt. Jeg føler at jeg må være ekstra glad for at folk ikke skal tenke negative ting om meg, at jeg må overbevise mennesker om at jeg er snill og omtenksom, sier hun.

I dag er Cukurova mer påpasselig med hva hun legger ut på Facebook tilknyttet Fagforbundet.

– Jeg tar flere forholdsregler nå, men på samme tid vil jeg ikke at netthetserne skal hindre meg fra å fronte kampanjer og aktiviteter i regi av Fagforbundet.

Politikere trekker seg etter hets

Høsten 2019 er det kommune- og fylkesvalg. Farukh Qureshi står på bystyrelista til Arbeiderpartiet (Ap) i Oslo. En del av kritikken mot ham er knyttet til Ap, som for mange netthetsere er hatobjekt nummer én.

Mange tror på konspirasjonsteorier om at medlemmer av partiet er kommunister i forkledning.

PÅVIRKER FAMILIEN: Farukh Qureshis datter på ti år har egen mobil og får med seg hetsen faren opplever. – Det er uheldig, sier Qureshi.

Ole Palmstrøm

Slik reagerer folkevalgte på trakassering

På oppdrag fra kommunesektorens organisasjon, KS, har analysebyrået Ipsos nylig kartlagt hvordan folkevalgte reagerer på trakassering. Her er noen nøkkeltall:

• 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler.

• Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette.

• 15 prosent har sluttet.

To av tre kvinnelige politikere i Norge har opplevd netthets i varierende grad, melder Amnesty.

Ap skor seg til valgkamp

Arbeiderpartiet har tatt inn over seg hvor stygg og usaklig nettdebatten kan bli og har utviklet et tipshefte til partiorganisasjonen hvor Ap-politikere oppfordres til å delta i nettdebatter, til å støtte hverandre og tilkalle hjelp via emneknaggen #komigjen om det trengs.

Men partiet ber også lokalpolitikere om å forberede seg på at digital mobbing kan være svært vanskelig.

Trakassering er et demokratisk problem

Hvis folk trekker seg fra samfunnsdebatten eller legger en demper på seg selv, er trakassering og trusler blitt et demokratisk problem, mener Farukh Qureshi.

Sosiolog Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning er langt på vei enig med fengselsbetjenten Farukh Qureshi. Hennes forskning viser at en betydelig minoritet som har opplevd netthat, blir mer forsiktige med å si sin mening offentlig.

– Sånn sett kan vi si at netthat begrenser folks ytringsfrihet. Tallene våre viser at kvinner klart oftere enn menn blir mer forsiktige. Hvis konsekvensen av netthat er at folk trekker seg tilbake fra offentlig debatt, og at noen stemmer og perspektiver systematisk blir underrepresentert, har vi et demokratisk problem, sier Nadim.

HATPRAT: – På nettet fins det en kultur med svært høy takhøyde for krenkende ytringer, sa Marjan Nadim.

Katharina Dale Håkonsen

Kvinner reagerer med tilbaketrekning

I Norge har 7,2 prosent av befolkningen opplevd hatefulle ytringer i sosiale medier, viser forskning fra Institutt for samfunnsforskning. Studien avdekket også at flere menn enn kvinner opplever netthets, men at kvinnene i langt større grad enn menn reagerer med å trekke seg unna nettdebattene.

– Kvinner reagerer sterkere enn menn. Det kan være fordi de mottar en annen type hets, blant annet mer rettet mot deres personlighet, utseende og at de er kvinner. Eller det kan være at de er mindre tykkhudet? undrer Nadim.

Sosiologen forteller at grupper som er dobbelt utsatt, både fordi de er kvinner og en minoritet, rammes enda hardere.

– Ved å bli hetset blir du påminnet om at du tilhører en utsatt gruppe, sier sosiologen på et seminar i regi av Fagforbundet.

Mange nordmenn er negative til muslimer, viser forskning

Den minoritetspolitisk tenketanken Minotenk har samlet forskning og kunnskap om muslimfiendtlige holdninger i Norge. Dette kom de fram til:

• 28 prosent er motvillige mot muslimer.

• 20 prosent vil ikke ha en muslim som sin nabo.

• Over halvparten mener muslimene selv har skyld i økt hets.

• 39 prosent mener muslimer er en trussel mot norsk kultur.

• 31 prosent er enige i påstanden «muslimer ønsker å ta over Europa».

• 36 prosent av muslimer har ofte eller noen ganger følt at de ikke tilhører det norske samfunnet.

Nettaktivister tar til motmæle på nettet

Graver man seg ned i kommentarfeltet på nettavisene, Facebook og nettsider på ytre høyre fløy, er det mørkt.

Kommentarene er usaklige, rasistiske og usammenhengende. Men det fins lyspunkt, noen som tar til motmæle. En av dem har sunket ned i en dyp lenestol på Stovner bibliotek i Oslo.

Hun heter Helena Frisk Delija (32). På fanget sitter Adelina (5 måneder) og pludrer, smiler og sikler.

Delija er i fødselspermisjon og bruker dagene flittig. Sykepleieren er firebarnsmor og student, men også en av administratorene bak nettaktivistene #ViErHer.

Det er et folkelig dugnadsprosjekt, en motstemme til alle de hatefulle ytringer i kommentarfeltene på Facebook. Nettaktivistene har over 2200 medlemmer på Facebook og er en søsterorganisasjon til svenske #JagÄrHer med 76 000 medlemmer.

– Vi som vokser opp i hvite bobler av privilegier, må engasjere oss for de som utsettes for rasisme. Jeg klarer i hvert fall ikke å la være, sier Delija som bruker alt fra en til tre timer hver dag på nettdebatter.

AKTIV PÅ NETT: – Vi må vise at vi ikke er enig. Hatefulle kommentarer bifalles om de får stå, sier nettaktivisten Helena Delija.

Sissel M. Rasmussen

Det hjelper å motsi hetserne

Det hender Helena Frisk Delija blir sint og lei seg over alt hun leser på nettet. Men andre ganger lykkes hun og de andre aktivistene. Det er en deilig følelse og inspirerer til å stå på. De får også tilbakemeldinger om at de klarer å kjøle ned tonen i kommentarfeltene, fra nettpatruljen til politiet og mennesker som opplever rasisme.

– Dagens aksjon har god effekt. Vi har snudd mange debatter. Har du ikke tid til å skrive et motargument, hjelper det også å slenge fra deg et hjerte. Hundre hjerter teller mer enn to.

OPPRYDDING: "ViErHer mener mange nettaviser burde røkte kommentarfeltene mye bedre enn de gjør.

Sissel M. Rasmussen