Snart kommer årets influensa

I fjor døde 1700 personer i Norge: Derfor bør helsepersonell ta influensavaksine

INFLUENSA: Folkehelseinstituttet understreker at det beste tiltaket for å beskytte befolkningen er vaksinasjon.

INFLUENSA: Folkehelseinstituttet understreker at det beste tiltaket for å beskytte befolkningen er vaksinasjon.

Pixabay

Vaksinen er viktig for å beskytte både helsearbeidere og sårbare pasientgrupper. Likevel har bare 17 prosent av norsk helsepersonell tatt vaksinen.

2017102513291820171026104659

kathrine.geard@fagbladet.no

Hver høst oppfordrer Folkehelseinstituttet risikogrupper og helsepersonell til å ta influensavaksine. Bakgrunnen er at ca halvannen million nordmenn har økt risiko for alvorlige komplikasjoner eller død som følge av influensasjukdom. I forrige sesong ble det registrert ca 1700 influensarelaterte dødsfall i Norge, som er nesten dobbelt så mange som i en gjennomsnittssesong. Folkehelseinstituttet understreker at det beste tiltaket for å beskytte befolkningen er vaksinasjon.

Stående anbefaling

Helsepersonell spiller en sentral rolle i arbeidet med å få flere eldre og andre utsatte grupper til å ta vaksinen. Dessuten kan de også redusere sjukdommens herjinger om de selv vaksinerer seg.

– Vi har en stående anbefaling om at alt helsepersonell med pasientkontakt tar vaksinen, sier rådgiver Birgitte Klüwer i Folkehelsinstituttet, og trekker fram tre grunner til at det er viktig at helsepersonell følger oppfordringen. Det vil for det første beskytte dem selv og deres familier, og for det andre hindre at de tar med smitte i møte med syke og sårbare pasienter.

– For det tredje er vaksinasjon av helsepersonell viktig av beredskapshensyn. Det gjelder å ha tilstrekkelig personell til å ta seg av alle som blir syke ved et utbrudd, men også av hensyn til de ansattes arbeidssituasjon, sier Klüwer.

LANGT FRAM: Det er et stykke igjen før alt helsepersonell er vaksinert.

LANGT FRAM: Det er et stykke igjen før alt helsepersonell er vaksinert.

Pxhere.com

Utsatte grupper

Enkelte pasientgrupper har redusert effekt av vaksinen, dette gjelder for eksempel pasienter med nedsatt immunforsvar. Noen personer kan heller ikke få vaksine, for eksempel barn under seks måneder. For disse utsatte gruppene er det spesielt viktig at helsepersonellet de er i kontakt med er vaksinert. Det vakte en viss bekymring at bare 12 prosent blant helsepersonell fulgte oppfordringen i influensasesongen 2015/16. Men andelen steg til 17 prosent i sesongen 2016/17, viser den årlige spørreundersøkelsen Statistisk Sentralbyrå gjennomfører for Folkehelseinstituttet.

– Det er veldig gledelig, selv om det er langt igjen til målet om 75 prosents dekning blant helsepersonell. Men vi ser bevegelse og mitt inntrykk er at vaksineviljen er på vei opp.

Gjennomsnittstall

Klüwer understreker samtidig at de 17 prosentene er et gjennomsnittstall. Det er stor variasjon mellom avdelingene.

– Enkelte spesialavdelinger kan ha over 90 prosents dekning, så gjennomsnittstallet er ikke hele sannheten.

Vaksinen mot sesonginfluensa blir gitt til flere millioner personer årlig over hele verden og gir få, milde bivirkninger. Men Klüwer sier de ofte hører folk si at de er blitt syke av vaksinen.

Men det er ikke mulig å få influensa av vaksinen som inneholder inaktivert virus. Det som kan skje er at man ble smittet like før man tar den eller før den blir effektiv, for det tar 10-14 dager før vaksinen begynner å virke. Da skyldes det altså ikke vaksinen, men at man tok den for seint.

Folkehelsinstituttet opplyser at de som ønsker å vaksinere se må ta kontakt med arbeidsgiver for informasjon om influensavaksinasjon på arbeidsplassen. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen.

Slik skjer smitte

Overføring av influensavirus skjer via dråpe- eller kontaktsmitte. Influensa kan være mild eller asymptomatisk i så mye som 30 prosent av tilfellene. Hvis du blir smittet, kan du spre sykdommen til andre selv om du ikke har tydelige symptomer. Voksne er vanligvis smitteførende én dag før symptomene utvikler seg og 3-5 dager etter at de er blitt syke.

Helsepersonell har klart høyere risiko for å bli smittet av influensa sammenlignet med voksne som ikke arbeider i helsesektoren. Vaksinen bør tas i perioden oktober til november, før influensasesongen starter. Maksimal beskyttelse oppnås etter 1-2 uker.

Disse anbefales å ta vaksine

• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om vaksinasjon

• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem

• Alle fra fylte 65 år

• Barn og voksne med:

o diabetes type 1 og 2

o kronisk luftveissykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt

o kronisk nevrologisk sykdom eller skade

o nedsatt immunforsvar

o svært alvorlig fedme (KMI over 40)

o annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

I tillegg anbefales influensavaksine til:

• Helsepersonell som har pasientkontakt.

• Husstandskontakter til immunsupprimerte pasienter.

• Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy