NTB

Torsdag publiserte FNs generalsekretær sin rapport for 2023 om barn og væpnede konflikter. Med litt over 8000 dokumenterte brudd – over to og en halv gang så mange som året før – er Israel og de palestinske områdene den regionen med klart flest registrerte forbrytelser mot barn i konflikt.

Overgrepene i regionen rammet i all hovedsak palestinske barn. Av 4360 barn som ble utsatt for grove lovbrudd i konflikten, var 4247 palestinske, mens 113 var israelske.

– Barn har spesiell status

Både Israels militære styrker (IDF), Hamas’ væpnede fløy Qassam-brigadene og den væpnede palestinske gruppa Islamsk jihad er med på årets liste over aktører som begår grove forbrytelser mot barn.

– Det er på høy tid at disse gruppene nå ansvarliggjøres av FN. Når de skyldige skjermes fra ansvar, blir det som om man aktivt oppfordrer til forbrytelser mot barn, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Redd Barna i en pressemelding.

KRIG: Flere barn er drept eller hardt skadet i krigen.

NTB/Shutterstock

Israels FN-ambassadør reagerte kraftig da han i forrige uke ble informert om at IDF kom til å stå på svartelisten.

– Jeg er sjokkert og full av avsky for denne skammelige beslutningen av generalsekretæren. Israels hær er den mest moralske i verden, så denne umoralske handlingen vil bare hjelpe terroristene og belønne Hamas, sa Gilad Erdan i en video i sosiale medier.

Frykter mørketall

Tross økningen i dokumenterte overgrep, sier Westhrin at den pågående volden og mangelen på tilgang for observatører i Gaza betyr at de verifiserte bruddene trolig bare er en brøkdel av det reelle tallet.

– Barn har spesiell status i konflikter. De er spesielt sårbare og har særegne rettigheter. Verden er mer ustabil enn på lenge, og kun politisk vilje og handling kan snu utviklingen, sier Westhrin.

Mer enn dobling i Myanmar

Ifølge rapporten har FN verifisert 2.267 drepte palestinske barn i Gaza. Videre står det at det er meldt om rundt 9100 drepte barn i det krigsherjede territoriet, og at arbeidet med å verifisere disse pågår.

Til sammen er det meldt om drap og lemlestelse av til sammen 19.887 barn i de palestinske områdene. Også her avventer FN verifisering.

De to påfølgende regionene med flest registrerte lovbrudd mot barn er Kongo med 3764 og Somalia med 2283. Sistnevnte er en nedgang fra 2022, mens tallet for Kongo er høyere enn året før.

I Myanmar har den tiltakende borgerkrigen bidratt til en økning på 123 prosent – altså mer enn en dobling – av grove forbrytelser mot barn. FN har bekreftet 2799 grove lovbrudd mot 2093 barn, inkludert 238 drap og 623 kvestelser som tilskrives hæren og deres allierte militser. Både hæren og sju andre væpnede grupper i landet står på den oppdaterte svartelisten i rapporten.

Drap, lemlestelse og rekruttering

Også for verden sett under ett øker tallet på registrerte grove lovbrudd overfor barn i væpnede konflikter. FN har verifisert 32.990 lovbrudd – en økning på 21 prosent – mot 30.705 barn.

De vanligste krenkelsene barn utsettes for er drap og lemlestelse (11.649 tilfeller), rekruttering og bruk (8655 tilfeller) og at de nektes tilgang til humanitær bistand (5205 tilfeller)

– En vekker

FN selv kaller tallene alarmerende

– Dette er en vekker. Vi svikter barna, sier Virginia Gamba.

Hun er generalsekretær António Guterres' spesialrepresentant for barn og væpnet konflikt.

– Jeg ber det internasjonale samfunnet igjen forplikte seg til den universelle enigheten om å beskytte barn mot væpnet konflikt. FN er parat til å bistå parter i konflikt med å utvikle felles planer for å hindre bruk og misbruk av barn i væpnede konflikter.

Lyspunkter

Rapporten fra FN-sjefen inneholder også noen lyspunkter. Generalsekretæren viser til fremgang i arbeidet med svartelistede regjeringer og væpnede grupper for å beskytte barn.

Han viser til Afghanistan, Burkina Faso, Den sentralafrikanske republikk, Colombia, Filippinene, Irak, Jemen, Kamerun, Kongo, Mali, Mosambik, Nigeria, Somalia, Syria, Sør-Sudan og Ukraina.

– Over 10.600 barn som tidligere har vært tilknyttet væpnede styrker og grupper, fikk beskyttelse eller støtte til reintegrering i 2023, sier Guterres.

(©NTB)

fredrik.ljone.holst@ntb.no