Kim og 23 andre kjemper for sine rettigheter: Over 1000 arbeidstvister blir avgjort i retten hvert år

Ida Karine Gullvik

Aleris-saken havner helt i toppen blant tidenes viktigste arbeidsrettssaker. Men den er ikke unik – hvert år avgjøres godt over 1000 kollektive og individuelle tvister i arbeidslivet i norske rettssaler.

2019011712380020190410203756

– Aleris-saken er likevel veldig viktig i forhold til individuelle rettigheter og omgåelse, på linje med sakene vi hadde for polske håndverkere for Sarpsborg tingrett for noen år tilbake.

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen

kathrine.geard@fagbladet.no

Den omfattende arbeidsrettssaken mellom Aleris og 24 medlemmer i Fagforbundet, som mandag startet i Oslo tingrett, vekker stor interesse. Det handler om bruk av innleide konsulenter framfor fast ansatte, og dommen vil få betydning for hvordan norsk arbeidsliv kan organiseres i framtida.

Brått flere saker

Saken er likevel bare en av rundt 300 arbeidsrettssaker som årlig avgjøres i Oslo tingrett, viser statistikk fra Domstoladministrasjonen. Antallet har vært økende i seinere år. I 2012 behandler denne tingretten 253 saker, i toppåret 2016 var tallet 311, mens 2017 endte på 301 saker.

På landbasis har det vært en tilsvarende utvikling. Fra 2012 til de foreløpige toppårene 2015 og 2016 steg antall arbeidsrettssaker i Norge fra 916 til 1374 og 1389. I fjor sank antallet igjen, til 1155. Tallene for 2018 er foreløpig ikke kjent.

Aleris-saken, som startet mandag, er en av svørt mange arbeidslivsrettsaker.

Aleris-saken, som startet mandag, er en av svørt mange arbeidslivsrettsaker.

Werner Juvik

De brå svingningene ses i sammenheng med krisa som rammet offshoreindustrien ettersom deler av vestlandskysten hadde sterkest oppgang i toppårene.

Blant annet satte Stavanger tingrett rekord med 174 rettssaker i 2016, som er 72 flere enn to år før. Samme tendens gjorde seg gjeldende på Jæren og i Bergen tingrett, som etter sammenslåing i 2017 også omfatter tidligere Nordhordland tingrett.

Konflikten i mange av disse sakene handlet om oppsigelse ved nedbemanning. Utviklingen i arbeidsmarkedet påvirker omfanget arbeidsrettssaker. Når det er lett å få ny jobb går antallet saker ned mens det motsatte skjer i trange tider.

Les alt om Aleris-saken her

Arbeidstakers ansettelsesforhold

Tingrettene behandler det som kalles arbeidsrettens individuelle del. Altså regler som gjelder ansettelsesforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. De mest brukte lovene er arbeidsmiljøloven og for statsansatte tjenestemannsloven, samt ferieloven og kapittelet om sykepenger i folketrygdloven, ifølge justtorget.no.

Arbeidsretten avgjør tvister mellom partene i arbeidslivet om hvordan tariffavtaler skal forstås

Arbeidsretten avgjør tvister mellom partene i arbeidslivet om hvordan tariffavtaler skal forstås

Erlend Angelo

I den aktuelle omfattende saken i Oslo tingrett krever 24 helse- og omsorgsarbeidere og medlemmer i Fagforbundet fast ansettelse i Aleris. Alle har vært tilknyttet velferdskonsernet som selvstendige næringsdrivende konsulenter uten rettigheter, selv om de har utført ordinært arbeid. Aleris hevder på sin side at kravet er i strid med EØS-avtalen.

Særdomstol for tarifftvister

Den kollektive delen av arbeidsretten dreier seg om arbeids- og lønnsvilkår som er regulert i tariffavtaler inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening.

Tvister mellom disse partene i arbeidslivet avgjøres av Arbeidsretten, som er en særdomstol med øverste myndighet på sitt saksfelt. Domstolen har sete i Oslo og har hele landet som rettskrets.

Institusjonen ble etablert tilbake i 1916 for å dømme med utgangspunktet i arbeidstvistloven som ble vedtatt året før. Fra 1958 brukes også tjenestetvistloven, som gjelder i offentlig sektor.

Hovedoppgaven til Arbeidsretten er å avgjøre uenigheter om hvordan tariffavtalen skal forstås, og sikre at tvister løses på fredelig vis, uten bruk av streik eller lockout i perioden mellom tariffoppgjørene.

Stabiliserende faktor

Mellomkrigstida ble likevel preget av ulovlige streiker. Jernstreiken i Oslo i 1923 var en av de store konfliktene som satte Arbeidsrettens autoritet på prøve. LO og forbundene ble dømt for ikke klart nok å ha tatt avstand fra de ulovlige aksjonene.

Til tross for uroen ble Arbeidsretten en viktig og stabiliserende tredjepart gjennom vanskelig år, ifølge forfatterne av boka «I arbeidsfredens tjeneste. Arbeidsretten gjennom 100 år», Kristin Alsos, Pål Nygaard og Åsmund Arup Seip.

De fleste sakene i Arbeidsretten handler om ordinær avtaletolkning, som selvsagt alltid er viktig for dem det gjelder. Men bare få saker har større samfunnsmessig betydning.

Den største saken

Den mest omfattende saken i Arbeidsretten historie er den såkalte KLP-saken fra 2002.

Den dreide seg om hvorvidt elleve kommuner hadde brutt tariffavtalen da de hadde byttet pensjonsselskap fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) til andre pensjonsselskaper.

Det var dessuten første gang Arbeidsretten ba om en uttalelse fra EFTA-domstolen. Kommunene tapte saken.

Foruten KLP-saken trekker leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen, fram Verftssaken, Nordsjødykkersaken, og Holshipsaken blant de viktigste fagpolitiske sakene i nyere tid.

– Aleris-saken er likevel veldig viktig i forhold til individuelle rettigheter og omgåelse, på linje med sakene vi hadde for polske håndverkere for Sarpsborg tingrett for noen år tilbake. Fellesforbundet fikk da medhold i at de var arbeidstakere og ikke selvstendige, sier Johansen.

Leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen.

Leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen.

Sissel M. Rasmussen

Aleris-lik sak i Sarpsborg

I saken fra 2007 ble Sarpsborg-firmaet Nordic Trading Company (NTC) dømt til å etterbetale 19 polske arbeidere 2,4 millioner kroner i lønn og annen godtgjørelse.

Retten la til grunn at polakkene i realiteten hadde et ansettelsesforhold til NTC, og ikke innleid som selvstendig næringsdrivende, slik firmaet hevdet.

I dommen skrev sorenskriver Thor Linde at NTC bevisst hadde satset på en for dem økonomisk innbringende konstruksjon, som grovt utnyttet saksøkernes svakere posisjon, men som ikke var rettslig holdbar.«Ved å innrette seg slik NTC gjorde, snøt de i stedet de polske håndverkerne for de sosiale goder enhver ansatt ville nytt godt av», het i dommen.

Fagforbundet bruker lignende argumenter mot Aleris når de bistår saksøkerne mot Aleris. Eller som saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen uttrykte det da rettssaken startet mandag:

– Spørsmålet er om vi skal ha løsmedarbeidere eller fast ansatte til å utføre omsorgsoppgaver som er fullt ut finansiert av offentlige penger.

Også i Aleris-saken kreves det etterbetaling av overtid, tarifftillegg og feriepenger, samt etterinnmelding i tjenestepensjonsordning og afp-ordning.

Holshipsaken,Verftssaken og Nordsjødykkersaken.

LO-advokat Johansen framhevet Holship-saken, Verftssaken og Nordsjødykkersaken som viktige. Her er en kort repetisjon av hva de dreide seg om.

• Holshipsaken gjaldt lovligheten av en varslet boikott fra Norsk Transportarbeiderforbund overfor Holship Norge AS for å få tilslutning til rammeavtale om fastlønnssystem for losse- og lastearbeidere i Drammen havn. Saken ble behandlet av Høyesterett i plenum, som delte seg i et flertall på 10 og et mindretall på 7. Flertallet kom til at boikotten innebar en restriksjon på etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31 og at den dermed hadde et rettsstridig formål.

• Verftssaken(STX) handler om dekning av utgifter til reise, kost og losji for tilreisende verftsarbeidere til Norge. Høyesterett avgjorde i 2013 at de tilreisende skal ha samme rettigheter som innenlandske arbeidere. Men EFTAs overvåkingsorgan ESA mente det var brudd på EØS-avtalen og gikk til sak mot Norge. ESA vant sist høst fram i Tariffnemnda, til meget stor irritasjon i LO.

• Nordsjødykkersaken handler om erstatning for helsemessige plager som følge av dykking i petroleumsvirksomhet. Menneskerettsdomstolen(EMD) i Strasbourg ga i 2013 pionerdykkerne medhold i saken mot staten.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy