Krise i Kommune-Norge: – Velferdsstaten kommer til å se annerledes ut
FELLESSKAP: – Den som har den sterkeste ryggen, må ta den største børa, sier Mette Nord.
Foto: Heiko Junge / NTB
Yngrebølge, eldrebølge og mangel på helsepersonell er noen av kommunenes største utfordringer. Svaret er hele, faste stillinger, mener Mette Nord.
berit.baumberger@fagbladet.no
Lederintervjuet
• Fagbladet intervjuer Fagforbundet-leder Mette Nord om et aktuelt tema.
• Denne gangen: Kommuneøkonomi
• Les flere av sakene vi har skrevet om temaet her:
• Drastiske økonomi-grep: – Som å snu et tankskip
• Advarer tillitsvalgte mot å få budsjett-panikk
• Hans Fredrik er ansatt som «ryddesjef» på heltid
• Ap-ordfører setter pensjon på anbud: – Vi er egentlig imot dette
– Regjeringa har lagt ekstra milliarder på bordet, men det løser ikke den alvorlige krisa, mener KS. Hva mener du?
– De pengene som har kommet, er viktige. Men lavere skatteinngang, et voksende antall eldre og flere innbyggere med spesielle behov som trenger ressurskrevende tjenester, gjør at vi behøver enda mer.
– KS har åpnet for en debatt rundt prioriteringer: «Vi må ha en ærlig samtale om hva vi kan forvente av helse- og omsorgstjenestene. Innbyggerne er gitt falske forhåpninger,» skrev KS-lederen nylig. Hva tenker du om utspillet – og hvilke kuttforslag har du?
– Politikerne må komme med kuttforslag, så skal vi gi våre innspill til dem. Men vi kan diskutere hvordan arbeidet bør organiseres bedre. Fortsatt jobber 62 prosent deltid, og her ligger en reserve av arbeidskraft som vi må bruke. Her ligger også innsparing i form av å slippe kostbar innleie av helsepersonell.
ENIGE I NOE: KS-styreleder Gunn Marit Helgesen og Fagforbundet-topp Mette Nord er enige om at kommunene vil trenge mer i årene som kommer.
Jan-Erik Østlie
– Eldrebølgen er kjent, men det er også sterk vekst i yngre med store omsorgsbehov. Ifølge KS står 5 prosent av brukerne innen helse og omsorg for 40 prosent av kostnadene, og de er under 50 år. Hvordan håndtere yngrebølgen?
– Hele, faste stillinger er svaret mitt, uansett hva spørsmålet er. Men for å være mer konkret: Det vil nok komme en debatt rundt boformer og hvordan vi bruker fagkompetanse. Ansvarlige politikere må invitere de som jobber i disse tjenestene, med på endringene. Våre medlemmer her har allerede krevende arbeidsdager.
– Kommunedirektøren i Kristiansand er urolig for en dreining fra fellesskapsløsninger til mer individuelle rettigheter. Enkelte kommuner ser en dobling i utgiftene til BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Hva tenker du?
– BPA ble en individuell rettighet i 2015, og det er ikke vanskelig å skjønne at folk som har fysiske utfordringer, ønsker å leve et så normalt liv som mulig. Jeg tror vi framover må se på alle velferdstjenester og hvordan de er organiserte.
• Les også: Vibeke (47) gikk opp 37.000 kroner i året – nesten uten å løfte en finger.
– Ser velferdsstaten og Kommune-Norge veldig annerledes ut om ti år sammenlignet med i dag?
– Ja, velferdsstaten kommer til å se annerledes ut, selv om det er mye å hente på å bedre organiseringen. Det er åpenbart at man må dreie tjenestene, vi kan ikke kjøre videre med det samme tilbudet som i dag, når forutsetningene endrer seg så mye.
– Må folk flest ta mer ansvar for sin gamle mor eller for et pleietrengende barn?
– Den som har den sterkeste ryggen, må ta den største børa. Vi yter etter evne og mottar etter behov. Overordnet gjør vi dette over skatteseddelen: Den som har mer, betaler mer. Når det er sagt: Vi planlegger alle våre liv i stor grad etter hvordan vi ønsker å bo. Å ha et funksjonelt hjem når man blir eldre, er en lur tanke uansett. Men hvem som er berettiget til hvilken hjelp i framtida, må bestemmes på et annet plan enn Fagforbundet.
– Så du vil ikke piske politikerne til å komme med kuttforslag, slik KS-lederen vil?
– I den grad jeg vil piske, så er det å få fart på heltidskultur og å gi midlertidig ansatte faste jobber. Det vil minske dyr innleie, og løse noe av problemene som ligger bak behovet for å kutte.
Les alle sakene til Fagbladet om temaet kommuneøkonomi.