Kvikksølvofferet Gro Elise Hvidsten vant over alle
Gro Elise Hvidsten ferirer rettsseieren på Stretre camping i Vestfold. Hun er glad, men samtidig trist for at hun ikke fikk flere friske yrkesår.
Endelig, etter ni års kamp, ble tannhelsesekretær Gro Elise Hvidsten trodd på at sykdommene og plagene hennes var en yrkessykdom.
vegard.velle@fagbladet.no
Hvidsten ble forgiftet av kvikksølv som hun blandet i amalgam, stoffet vi tidligere plomberte tennene våre med. I hele tre tiår bearbeidet hun det svært giftige kvikksølvet.
– Jeg er lettet over resultatet. Endelig ble jeg trodd. Men da jeg la på telefonrøret etter å ha fått den gode nyheten, var jeg samtidig lei meg. Jeg tenkte: Dette skulle jeg vært foruten. Aller helst ville jeg jo vært frisk og aktiv, sier Gro Elise Hvidsten, tidligere tannhelsesekretær.
Les også: • Kvikksølvofrene vant mot staten i Høyesterett
Dommen opphever tidligere vedtak
Dommen opphever avgjørelsene i tre tidligere instanser: Nav, Nav klageinstans og trygderetten. Om dommen blir stående og NAV godkjenner sykdommen som yrkessykdom, vil det neste steget være å avgjøre hva slags økonomisk oppreisning Hvidsten har krav på. Hun vil få en mén-erstatning og en gunstigere uførepensjon. I tillegg vil forsikringsselskapet vurdere hennes økonomiske tap som følge av yrkessykdommen.
– Før jeg møtte opp i retten gruet jeg meg forferdelig. I vitneboksen var jeg veldig nervøs. Det var tøft å stå der alene i tre dager. Men Fagforbundet var svært støttende og gode å ha med seg. Etter hvert gikk det greit, jeg snakket jo bare om jobben min og sånn jeg har levd.
Fikk søvnproblemer, muskelplager og angst
Gro Elise Hvidsten utdannet seg som tannlegesekretær ved tannlegehøgskolen i 1982. Fra året etter og fram til 2012, da hun ble fullt ufør, jobbet hun på ulike tannlegekontorer i Oslo.
Allerede på slutten av 80-tallet begynte hun å få plager – søvnproblemer, tretthet og depresjoner. Hun fikk etter hvert angst, plager i magen og tarmene, muskelplager og ble diagnostisert med fibromyalgi i 2007. Fra tidlig på 2000-tallet merket hun svekket hukommelse, smerter og økende søvnproblemer. Hun hadde angst og vansker med å konsentrere seg.
– Jeg elsket jobben min
Men hun trivdes svært godt i jobben.
– Jeg kunne vært i min beste alder i jobben min, en jobb jeg har elsket over alt i verden og hvor jeg har fått jobbe med alt fra småbarn, skolebarn og til mennesker på institusjoner. Jeg var heldig med valget av yrke og ville aldri valgt det bort, sier Hvidsten.
– Vi vant ikke krigen, men et viktig slag
– Nav avslo å godkjenne sykdommen fordi de mente at Hvidsten ikke var eksponert i sterk nok grad for kvikksølv, sier advokat Anders Hauge, som har ført saken på vegne av Gro Elise Hvidsten og Fagforbundet. Nav mente det dreide seg om psykiske plager. Heller ikke Nav klageinstans eller trygderetten kunne se at det dreide seg om en yrkessykdom. Det gjorde derimot borgarting lagmannsrett.
– Vi vant ikke krigen, men et viktig slag er vunnet for kvikksølvofrene, sier advokat Hauge.
– Viktig prinsipiell avgjørelse
Det som skiller denne saken fra flere tidligere kvikksølvsaker som har vært i retten, er at bearbeidingen av kvikksølvet har skjedd på en annen måte. Hittil har trygdemyndighetene trukket et skille mellom arbeid med kobberamalgam og arbeid med annet amalgam. Fram til slutten av 70-tallet arbeidet tannhelsesekretærene ofte med kobberamalgam, der tabletter som inneholdt kvikksølv ble varmet over en spritflamme. Deretter gikk man over til å bruke såkalt sølvamalgam. Dette arbeidet innebar at tannhelsesekretæren blandet alloy og kvikksølv i en maskin, som deretter produserte en amalgamklump. Denne ble deretter ofte «knadd» med fingrene. Det gjaldt for eksempel Hvidsten. Ved dette arbeidet kunne tannhelsesekretæren ofte søle kvikksølv, som fordampet i romtemperaturen.
– Dette er den første dommen som slår fast at også eksponering for såkalt «sølvamalgam» også kan innebære helsefare. Dommen slår fast at det foreligger en rimelig sammenheng mellom eksponeringen Hvidsten ble utsatt for og sykdomsbildet hennes, slik folketrygdlovens paragraf 13-4, bokstav b krever, fastsår Hauge.
Viktig prinsipiell avklaring
Hauge regner dette for en viktig prinsipiell avklaring, som kan få konsekvenser også for andre kvikksølvofre.
Prosesskrivene og forberedelsene til saken ble gjort av advokat Anne-Gry Rønning-Aaby, som også var den som i 2013 fikk det viktige prinsipielle gjennomslaget i høyesterett for at kvikksølvforgiftning var å regne som en yrkessykdom.
– Jeg tror ikke helt på resultatet
Gro Elise Hvidsten sliter fremdeles med smerter og følelsen av brenning i kroppen. Hun sover dårlig, er kvalm, har vondt i magen og sliter med konsentrasjonen. Men nå får hun sannsynligvis et rettferdig oppgjør.
Dommen er fremdeles ikke rettskraftig, det vil den være først i slutten av juli. Staten har inntil da muligheten til å anke dommen til høyesterett. Men blir den stående, er det et håp om at en økonomisk avklaring vil være unnagjort på denne siden av jul, tror advokat Hauge.
– Resultatet føles fremdeles uvirkelig. Når det kommer opp igjen nå, er det nesten så håret reiser seg. Jeg tror ikke helt på resultatet, sier Hvidsten.