Leder i Fagforbundet Ung: – Risikosport å si nei til pensjonsavtalen

RISIKOSPORT: Mats Monsen mener de som oppfordrer til å stemme ned pensjonsavtalen tar på seg et stort ansvar overfor dagens unge.

RISIKOSPORT: Mats Monsen mener de som oppfordrer til å stemme ned pensjonsavtalen tar på seg et stort ansvar overfor dagens unge.

Martine Grymyr

– De som oppfordrer til å si nei til ny offentlig tjenestepensjon, tar mesteparten av pensjonspengene, drar opp stigen etter seg og lar det bli igjen smuler til oss unge, sier Mats Monsen, leder i Fagforbundet ung.

2018050913460020180509134626

per.flakstad@fagbladet.no

Det er ikke bare de som ønsker å stemme ned den nye pensjonsavtalen som mobiliserer. Det gjør også de som mener avtalen bør godkjennes.

Fristen for å si hva du mener er 15. mai.

– Ny offentlig tjenestepensjon er mer solidarisk enn dagens ordning

– Tar på seg et stort ansvar

Mats Monsen mener de som oppfordrer til å stemme nei tar på seg et stort ansvar og driver risikosport med dagens unge som innsats.

De setter de unges pensjonsutbetalinger i framtiden i spill. Vi har klart å forhandle oss fram til en god avtale, som faktisk demmer opp for de mest brutale utslagene av levealdersjusteringene i folketrygden, sier Mats Monsen.

Bare dager før fristen til å si ja eller nei til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon går diskusjonene høyt blant både medlemmer, tillitsvalgte og eksperter.

LO-ungdom strides om ny offentlig pensjon

Dagens ordning gir fem år lengre arbeidstid

Mats Monsen er utdannet barne- og ungdomsarbeider. Han forteller at hvis avtalen om ny offentlig tjenestepensjon blir stemt ned, betyr det for hans del at han må jobbe rundt fem år ekstra for å få en pensjon tilsvarende 66 prosent av lønn.

Han har ingen tro på at partene i offentlig sektor kommer til å sette seg ned på nytt med det første hvis det skulle bli et nei til ny pensjonsordning.

– Det ble nei til tilbudet fra den rødgrønne regjeringen i 2009. Det gikk ni år før det nå er blitt enighet om en ny avtale. Etter hvert som levealdersjusteringene slår sterkere inn, vil verdien av dagens tjenestepensjon blir stadig dårligere for de ansatte. Det er derfor lite sannsynlig at de ansattes organisasjoner klarer å forhandle seg til noe som er bedre i framtiden. Snarere tvert imot, sier Mats Monsen.

Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor

Artikkelen fortsetter under bildet

VIL HA MED ALLE: Selv om avtalen er god for de fleste, mener Christina Beck Jørgensen at noen faller utenfor og at den derfor ikke er god nok.

VIL HA MED ALLE: Selv om avtalen er god for de fleste, mener Christina Beck Jørgensen at noen faller utenfor og at den derfor ikke er god nok.

Sissel M. Rasmussen

– Ikke godt nok

Hans forgjenger som ungdomsleder, Christina Beck Jørgensen, er ikke udelt enig. Selv om også hun mener at avtalen er god for de fleste, mener hun den ikke bør aksepteres av medlemmene fordi den ikke er god for alle.

«Når noen faller utenfor, synes jeg ikke avtalen er god nok.», skriver hun.

Slik gikk det da Kjersti og Kjetil møtte pensjonseksperten Steinar og fikk fyre løs med alt de lurte på

Tromsø anbefalte nei

Fagforbundet Tromsø gikk aktivt ut og ba medlemmene stemme nei. «Forslaget er ikke tilpasset behovene til store deler av våre medlemmer», skrev de i en uttalelse.

Ifølge uttalelsen er den nye offentlige tjenestepensjonen for dårlig for sliterne, de som har helsemessige eller andre årsaker ikke kan jobbe lenger enn til de er 62. I tillegg er ledelsen i foreningen uenig i at AFP er omgjort fra en tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år, mens det i det nye systemet er blitt en tilleggspensjon der de som tjener best og lever lengst får mest.

Foreningen anbefalte sine medlemmer å stemme nei, men er senere blitt bedt om å trekke vedtaket. Forbundets ledelse mener en lokalforening ikke kan gjennomføre en ny organisasjonsmessig behandling av en anbefaling som forbundsstyret i forbundet har gitt.

Både lokalforeninger som har anbefalt medlemmene å stemme ja og de som har anbefalt å stemme nei har fått samme henvendelse fra forbundsledelsen.

I framtida skal ingen miste AFP hvis arbeidsplassen deres overtas av private

Artikkelen fortsetter under bildet

OPP TIL MEDLEMMENE: - Det er hvert enkelt medlem, og ikke fagforeningene, som skal si ja eller nei til resultatet, på samme måte som ved tariffoppgjør, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

OPP TIL MEDLEMMENE: - Det er hvert enkelt medlem, og ikke fagforeningene, som skal si ja eller nei til resultatet, på samme måte som ved tariffoppgjør, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

Ole Palmstrøm

Opp til medlemmene

– Fagforeningene skal oppfordre medlemmene til å delta i uravstemningen og informere om den framforhandlede avtalen. Men det er hvert enkelt medlem, og ikke fagforeningene, som skal si ja eller nei til resultatet, på samme måte som ved tariffoppgjør, sier Fagforbundets leder, Mette Nord til Fagbladet.

Hun viser til at fagforeningene i tråd med vedtektene skal arbeide i samsvar med vedtak fattet i overordnede organ.

– I Fagforbundet er det forbundsstyret som er satt til å si ja eller nei til et framforhandlet forslag og komme med anbefaling overfor medlemmene. Når forbundsstyret har vurdert resultatet, skal det ikke opp til ny organisatorisk behandling i fagforeningene, men avgjøres av medlemmene, sier hun.

– En god avtale

Forskningsleder Jon Hippe i forskningsstiftelsen Fafo mener de offentlig ansatte har fått en god pensjonsavtale som det er vanskelig å si nei til.

Artikkelen fortsetter under bildet:

IKKE SPAREAVTALE: – Hvis vi ser den nye pensjonsordningen over tid mener jeg at dette ikke er en innsparing, men at et høyt kostnadsnivå til pensjoner i offentlig sektor blir opprettholdt også med en ny offentlig tjenestepensjon. Blir dagens ordning stående urørt kan faktisk kostnadsnivået, det vil si pensjonsutbetalingene, bli redusert, sier Jon Hippe.

IKKE SPAREAVTALE: – Hvis vi ser den nye pensjonsordningen over tid mener jeg at dette ikke er en innsparing, men at et høyt kostnadsnivå til pensjoner i offentlig sektor blir opprettholdt også med en ny offentlig tjenestepensjon. Blir dagens ordning stående urørt kan faktisk kostnadsnivået, det vil si pensjonsutbetalingene, bli redusert, sier Jon Hippe.

Tri Nguyen Dinh

Hans vurdering av avtalen er at spesielt lavlønnsgrupper i forbund som Fagforbundet har grunn til å være fornøyd. Også forbund som NTL kommer godt ut fordi arbeidstakere med lav og middels, men stabil inntekt og normalt lange yrkeskarrierer vil komme godt ut, ifølge forskningslederen.

Samtidig ønsker han ikke å bli en slags motdebattant til dem som ønsker å stemme avtalen ned. Hans inntrykk er at motdstanden er knyttet til bredere politisk skepsis til hele pensjonsreformen.

– Det er ikke min rolle som forsker å gå inn i debatten på en slik måte, sier han.

Grunnen til at han mener denne avtalen isolert sett er god, er blant annet det høye påslagsnivået på 5,7 prosent årlig sparing og en god og livslang AFP. Dette er mer enn de aller fleste i privat sektor kan få. I tillegg inneholder avtalen også en forsikring for dem som ikke fyller kravene til ordinær AFP.

At fagbevegelsen også fikk gjennom «slitertillegget for dem som er født mellom 1963 og 1970, mener Hippe også var en viktig seier fordi dette bryter med regjeringens politikk om at folk skal stå lenger i jobb.

– Sammenliknet med dagens pensjonsordning viser beregninger at de fleste kommer bedre ut. Dette er særlig viktig for de yngre offentlige ansatte som med denne avtalen får en bedre mulighet til å opparbeide en tjenestepensjon som kompenserer for levealdersjusteringene i folketrygden.

Ny pensjonsordning koster mer

Arbeidsminister Anniken Hauglie har uttalt at pensjonsavtalen vil koste 15 milliarder i året, penger som arbeidstakerne i offentlig sektor vil gå glipp av hvis avtalen blir stemt ned.

Dette er et tall som Hippe ikke uten videre kan gå god for. Samtidig vil han heller ikke avvise det.

– Jeg vet ikke hvordan departementet har kommet fram til det tallet. Men at avtalen har mange kostnadsdrivende elementer, mener jeg er hevet over tvil så det er sannsynlig at kostnadene vil øke for stat og kommuner. Slitertillegget for dem født mellom 1963 og 1970, livslang AFP og betinget AFP for dem som ikke oppfyller AFP-kravene er slike elementer.

– Spesielt årene med overgangsordninger der de offentlig ansatte får delvis ny og delvis gammel ordning, vil gi betydelige ekstrakostnader. Samtidig vil avtalen sannsynligvis føre til at noen flere står noen år lenger i jobb, noe som vil gi både stat og kommuner økte skatteinntekter. Dette er med andre ord et ganske komplekst regnestykke.

– Hvis vi ser den nye pensjonsordningen over tid, mener jeg at dette ikke er en innsparing, men at et høyt kostnadsnivå til pensjoner i offentlig sektor blir opprettholdt også med en ny offentlig tjenestepensjon. Blir dagens ordning stående urørt kan faktisk kostnadsnivået, det vil si pensjonsutbetalingene, bli redusert, sier Jon Hippe.

Pensjonsekspert ville stemt ja

Han er ikke alene i å mene at pensjonsavtalen er god for de offentlig ansatte.

«Ville jeg stemt for forslaget?», spør pensjonsekspert Alexandra Plathe i kompetansebedriften Gabler Steenberg og Plathe i en kronikk på nettstedet abc nyheter.

«Svaret mitt er klart ja», skriver hun.

Hun er blant annet opptatt av at det er en misforståelse å tro at dagens offentlige ansatte har en garanti på 66 prosent av sluttlønnen i dagens ordning som de mister hvis det blir etablert en ny offentlig tjenestepensjon.

Levealdersjusteringene i folketrygden gjør at den garantien blir stadig lavere og er nede på noen og femti prosent hvis du er født på 1980-tallet.

Plathe mener partene har greid å finne en god balanse ved å finne en modell som bygger opp under pensjonsreformen og ivaretar arbeidslinja samtidig som ulike grupper blir ivaretatt.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy