Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Den lille kommunen Røyrvik nordøst i Trøndelag fikk stor nasjonal oppmerksomhet da de i november i fjor innførte et lønnsløft for å lokke til seg sykepleiere og helsefagarbeidere over til faste stillinger.

Årsaken var store utgifter til vikarbyråer, som de heller ville bruke på faste ansatte.

De bestemte seg for å gi en tilleggsytelse til sykepleiere og helsefagarbeidere på henholdsvis 200.000 kroner og 100.000 kroner. De gikk fra 0 til 38 søkere til sykepleierstillingene, forteller ordfører Kennet Tømmermo Reitan (Sp).

Lang prosess

– Det har vært ganske overveldende for en liten kommune med en liten administrasjon. Søknadene og interessen skyllet over oss som en flodbølge, og det tar tatt tid å gå gjennom, sier han til Fagbladet i dag.

BØLGE: – Søknadene og interessen skyllet over oss som en flodbølge, sier ordfører Kennet Tømmermo Reitan (Sp).

Røyrvik kommune

Lønnsøkninga er et prøveprosjekt, med en varighet på tre år. Kommunen har ønsket å ansette to årsverk med sykepleiere og 5,9 årsverk med helsefagarbeidere, i tillegg til assistenter i små helgestillinger.

De har nå ansatt to sykepleiere og er i gang med å finne ut stillingsprosent etter tjenestebehovet, forteller Maren Wik Aspnes. Hun er enhetsleder for institusjoner, hjemmesykepleie og kjøkken i kommunen.

Interessen for stillingene som helsefagarbeidere har ikke vært like overveldende som hos sykepleierne. Sykepleierne ble tilbudt 100.000 kroner mer i ekstralønn enn helsefagarbeiderne – og har høyere lønn i utgangspunktet.

– Vi måtte lyse ut helsefagarbeiderstillingene to ganger, og det har vært en ganske bra søkermasse. Vi ga fire helsefagarbeidere tilbud om stilling, og tre av dem takket ja. Vi mangler derfor fortsatt noen, men vi prøver også å følge med på det endrede tjenestebehovet, og lander nok prosessen litt etter hva vi ser at vi har behov for av bemanning, sier Aspnes.

Hun legger til at erfaringen med så mange søkere har vært veldig positivt for dem, selv om de har måttet bruke mer tid enn de hadde regnet med på å behandle dem.

• Sykepleier Robert (26) har millionlønn: –⁠ Det mangler folk overalt

Tror på mål i slutten av mars

Ordfører Kennet Tømmermo Reitan er optimistisk.

– Vi er snart i mål. Det er like før vi har ansatt de vi mangler, og jeg regner med at vi får det til i slutten av mars, sier han.
De sliter imidlertid med å finne nok folk til helgestillingene som assistent. For assistenter er ikke gulroten høyere lønn i første omgang, men mulighet til å ta fagbrev som helsefagarbeider gratis i kommunen, med tilbudt om ansettelse med samme vilkår som andre helsefagarbeidere når fagprøven er bestått.  

Lønnsprøveprosjektet skal etter planen evalueres i april i år, og kommunen har mulighet til å stoppe prosjektet i november hvis det ikke har ønsket effekt.

Faser ikke ut vikarer ennå

Reitan forklarer at de ikke har faset ut vikarbruken ennå.

– Vi har hatt et altfor høyt forbruk av bemanningsbyråer, så for å fase ut, må vi legge en plan. Fram til vi har nok faste ansatte, er vi nødt til å bruke vikarer for å levere lovpålagte helsetjenester, sier han. Målet er å kutte i bemanningsbyråbruken, gjentar han.

• Sliter etter stor satsing på heltid: –⁠ Nå står vi i en krise

Roses av Sykepleierforbundet

Leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund har flere ganger rost Røyrvik for lønnsgrepet. Under en debatt i Lokalsamfunnskonferansen i januar, sa hun:

– Se på Røyrvik kommune, som økte lønningene. Det er klart lønna har betydning! Noen frykter at de kannibaliserer på nabokommunene, men de har hentet inn nye blant annet fra vikarbyrå, sa Sverresdatter Larsen.

Røyrvik bekreftet i januar til Fagbladet at mange av søknadene kom fra folk i private vikarbyrå, såkalte reisesykepleiere. Men noen av søkerne kom også fra sårbare nabokommuner og andre deler av det offentlige helsevesenet.

– Jeg har ytret et sterkt ønske til kommunaldirektøren om at vi ikke skal plukke sårbar kompetanse fra nabokommunene. Vi tjener ikke på at de havner i samme uføre som oss, sa Reitan til Fagbladet i januar.

På spørsmål om de som nå har blitt ansatt i Røyrvik kommer fra private vikarbyrå, sårbare nabokommuner, eller andre steder i helsevesenet, svarer ikke enhetsleder Maren Wik Aspnes direkte. Hun skriver i stedet følgende i en e-post:  

«Vi har hatt søkere på stillingene fra hele landet, både med og uten kvalifisert kompetanse, med lengre og kortere erfaring fra både privat og offentlig sektor. Vi har forsøkt å holde politikk utenfor denne prosessen og tatt utgangspunkt i behovene i egen organisasjon og valgt kandidater ut fra det vi har etterspurt i utlysninger.»

Hun utdyper ikke hva det betyr at kommuneadministrasjonen har «forsøkt å holde politikk utenfor denne prosessen».

– Skal bestemmes av sentrale parter

Både Fagforbundet og kommunesektorens organisasjon har KS vært kritiske til muligheten for at et rekrutteringsrettet lønnshopp i én kommune kan skape problemer både for andre kommuner og andre ansatte i kommunen det gjelder.

Styreleder Gunn Marit Helgesen (H) i KS sa til Fagbladet i januar at hvis alle skulle gjort som Røyrvik, så må andre offentlige ansatte ned i lønn.

Til det svarte ordfører Kennet Tømmermo Reitan:

– Dette er et prøveprosjekt over tre år, og det kan stoppes dersom vi ikke får den effekten vi ønsker. Våre tall viser at kommunen kan spare åtte millioner kroner, selv om vi bruker mer på lønn.

Fagforbundets Iren Luther sa også i januar at det er bra dersom kommunen kan lokke folk fra vikarbyrå over i faste, hele stillinger i offentlig sektor. Hun var likevel skeptisk til lønnsgrepet:

– Vi er selvsagt ikke motstandere av å øke lønna, men vi mener prinsipielt at lønn skal bestemmes av sentrale parter. Politikerne skal ikke blande seg for mye inn i det, sa Luther til Fagbladet.