Frøydis Falch Urbye

frf@fagbladet.no

– Hva er den viktigste egenskapen en venn kan ha? Faisal Aligas former ordene tydelig med tunga mens han beveger seg langsomt rundt i det provisoriske klasserommet.

– Ærlig, kommer det raskt fra en selvsikker stemme.

– Sjenerøs, svarer en annen.

Aligas nikker bekreftende før han retter blikket mot 43 år gamle Tirhas Melakoo.

– Å svelge kameler, svarer hun og smiler.

Rundt bordet i kjelleren på Sørlandet sykehus i Kristiansand sitter seks blå- og hvitkledte kvinner som alle følger lærerens oppmerksomt med øynene. De har blitt plukket ut som de med svakest norskkunnskaper blant ansatte ved husøkonomenheten – det vil si renhold, tekstiltjenester, sengeoppredning og vaskeri – og får nå bruke tre timer i uka til å lære seg mer norsk, uten å ofre hverken fritid eller egne penger på prosjektet.

SPRÅK OG NORMER: I kjelleren til sykehuset sitter de seks ansatte i tre timer hver uke for å lære seg bedre norsk. Lærer Faisal Aligas underviser også renholderne om norsk arbeidsliv, blant annet hvordan man forholder seg til kollegaer.

Frøydis Falch Urbye

Glemte språket som hjemmeværende

Renholdsavdelingen er blant sykehusets enheter med størst andel ansatte med et annet morsmål enn norsk.

Tirhas Melakoo er intet unntak. Eritreeren kom til Norge for ni år siden, med tigrinja som morsmål, et språk hun beskriver som «veldig annerledes enn norsk». Da hun først kom til Norge gikk hun på norskkurs i to år, men fordi det tok to–tre år å komme seg i jobb, glemte hun mye av sitt nye språk mens hun gikk hjemme. For to måneder siden startet hun å lære seg norsk på nytt, og undervisningen har allerede gitt resultater.

– Hva er det mest nyttige du har lært?

Tirhas sender et spørrende blikk til Aligas.

– Nyttig betyr viktig, forklarer han.

– Jeg lærer mye. Jeg kunne ikke skrive så mye før, men nå kan jeg skrive. Jeg kan snakke fullstendig nå, jeg kan setninger mer riktig. Det er veldig bra og godt, forteller hun.

Selve jobben hun utfører, stiller ikke så høye krav til norsk, ifølge Tirhas. Men arbeidsdagen har blitt mer meningsfull både for henne selv og de som oppholder seg på sykehuset fordi hun kan snakke med pasientene.

– Det var vanskelig når pasienter ville snakke med meg, da ble det mange misforståelser. Det har blitt bedre. Det er hyggelig for meg å snakke med dem, jeg ser bare positivt på det.

Dessuten er språkkompetanse et viktig skritt nærmere målet hun har satt seg.

– Jeg vil ta fagbrevet i renhold, og da må jeg kunne norsk, slår hun fast.

Ingen garanti til neste år

– Det er utrolig slitsomt å være i jobb uten å forstå. Du føler deg utenfor fra alt som foregår, konkluderer Faisal Aligas. Den 47 år gamle norsk- og mattelæreren har førstehånds erfaring med å lære seg både norsk språk og kultur som voksen, etter at han selv flyktet til Norge fra Somalia som 19-åring.

I dag jobber den samfunnsengasjerte lokalpolitikeren for Høyre til vanlig på Kongsgård skolesenter. Fra september i år har han undervist renholderne i alt fra nye ord og setningsoppbygning til arbeidskultur til mengdeenheter og blandingsforhold spesielt tilpasset yrket som renholder.

Kurset har fått støtte fra Kompetanse Norges tilskuddsordning, Kompetansepluss, som tilbyr virksomheter og frivillige organisasjoner penger til opplæring i språk og regning. Men det er bare utgiften fra læreren som dekkes, og utgiften for at de seks ansatte tas ut av arbeid tre timer i uken fra september til påske, må sykehuset dekke selv.

USIKKER FREMTID: Enhetsleder Anne Britt Tjelland er usikker på om sykehuset har råd til å videreføre tilbudet neste år. – Jeg vet ikke hva mine budsjetter vil være til neste år og om det er rom til å fortsette prosjektet, sier hun.

Frøydis Falch Urbye

Holder ikke alltid å være i jobb

Cecilie Hamnes Carlsen er tidligere faglig leder av Norskprøven for voksne innvandrere og professor i norsk som andrespråk ved Høgskulen på Vestlandet. Hun mener det er det er en god løsning at arbeidsplasser legger til rette for norskopplæring i arbeidstiden, spesielt når opplæringen er knyttet tett til arbeidsoppgavene som skal utføres eller for å lettere kunne delta sosialt på arbeidsplassen.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at et å komme seg i jobb i seg selv medfører at man lærer seg språk. Det kommer an på hvor mye man blir snakket med, hvilket språk som brukes på arbeidsplassen og hvor inkluderende miljøet er, skriver hun i en e-post til Fagbladet.

Tolker lønnsslippene

Enhetsleder Tjelland er opptatt av at kurset må tilpasses kursdeltakernes behov i forhold til sykehusets drift. Derfor har hun levert både lønnsslipper, timelister, referater fra personalmøter og og arbeidsinstrukser slik at Aligas kan gjennomgå og hjelpe elevene å tolke informasjonen.

– Det viktigste for oss ledere er at alle ansatte føler seg inkludert på arbeidsplassen og at de trives på jobb. Vi er overbevist om at folk trives bedre på jobb når de forstår hva vi gjør og hvorfor, sier Tjelland.

Tirhas er på sin side takknemlig for at arbeidsplassen hennes har satset på henne og de andre renholderne.

– Jeg sier takk, det betyr mye med tre timer i uken i arbeidstiden, avslutter hun.