Mener tilbudet er avgjørende for å holde seg unna rus. Nå legges det ned
BEKMYRET FOR BEBOERNE: Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Frelsesarmeen Morten Danielsen er skeptisk til at beboere som er nylig har lært seg å leve i en rusfri tilværelse, skal miste tilbudet de hadde.
Jan-Erik Østlie
– Det er en grunn til at de klarer seg så bra i dag, sier Fagforbundets tillitsvalgte i Frelsesarmeen.
hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no
– De som ikke er i aktiv rus, fremstår kanskje velfungerende i dag, men det er en grunn til at de klarer seg så bra. Utfordringene deres er sammensatte. Her må man lytte til fagfolkene som jobber med dem. Ettervern er gjerne avgjørende for å holde seg rusfri, sier Morten Danielsen.
Han er Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Frelsesarmeen. De har nylig fått i oppdrag å drifte et nytt botilbud til personer med utfordringer knyttet til rus- og psykiatri. En konsekvens av dette er at dagens botilbud med oppfølging for rusfrie legges ned. Nå er Danielsen bekymret for at det vil bli færre botilbud av denne typen til de som ønsker en vei ut av rusen.
Hjelp til livet uten rus
Frelsesarmeen drifter i dag to boligsosiale oppfølgingstilbud for personer med rus- og psykiske helseproblemer. De har i dag rehabiliteringstilbudet Bosatt med 16 beboere (*1), og tilbudet Fabo til personer i aktiv rus. Begge blir avviklet når Frelsesarmeen oppretter det nye tilbudet Nye Bosatt.
OVER 50 MISTER HJEMMET SITT: Kirkens Bymisjon tapte anbudet med Oslo kommune. Det har ført til at tilbudet Bybo legges ned, og mer enn 50 personer mister hjemmet sitt. Her fra en av bygårdene deres på Grünerløkka i Oslo. I Frelsesarmeen mister rusfrie botilbudet som e
Hanna Skotheim
Årsaken er at Frelsesarmeen i starten av februar inngikk en ny rammeavtale med Velferdsetaten i Oslo kommune.
• Bybo: Oslos innsparingsjakt koster Sofie jobben, og 50 brukere mister hjemmene sine
Både Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon hadde avtale med kommunen fra før om å drifte boligsosial oppfølging for personer rus- og psykiatriutfordringer. Bymisjon mistet sin kontrakt med kommunen da tilbudet nylig var på anbud, og Frelsesarmeen står nå igjen som den eneste ideelle leverandøren med rammeavtale.
Frelsesarmeen: Lover individuell vurdering av alle
LEDER: Silje Herbrandsen-Mesgarzadeh er områdeleder for Frelsesarmeens rusomsorg. Her fra da hun jobbet som daglig leder i 2021 av Frelsesarmeens omsorgsinstitusjon for rusavhengige i Oslo «Den åpne dør».
Jan-Erik Østlie
Som en konsekvens av anbudet endres livene til de som har bodd hos Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen. I overkant av 50 personer bodde hos Kirkens Bymisjon, og de må nå finne et nytt hjem.
Noen av dem kan få plass hos Frelsesarmeen, dersom bydelen mener det nye botilbudet passer deres behov, og dersom Frelsesarmeen mener de passer inn i botilbudet.
Dagens tilbud i Frelsesarmeen, Bosatt og Fabo, avvikles. De har i dag omtrent 44 beboere. Alle avtaler mellom beboere og bydel utløper, som betyr at bydelen på nytt skal vurdere hva slags tilbud dagens beboere skal ha.
I dialog med bydelene
Silje Herbrandsen-Mesgarzadeh er områdeleder for Frelsesarmeens Rusomsorg. Hun opplyser om at de er i dialog med dagens leieboere i Fabo og deres tilhørende bydeler. De skal kartlegge hvem som ønsker å være med videre, og hvilket bemanningsnivå de trenger.
– Må de rusfrie beboerne som i dag bor på Bosatt flytte ut når dere slår sammen Fabo og Bosatt?
– Vi ønsker en så dynamisk og fleksibel overgang som overhodet mulig, for å ivareta de som bor der i dag. De tilbys å bo på samme kontrakt ut 2025. Hvis det er aktuelt å forlenge kontraktene, så må bydelen kjøpe plass gjennom den nye rammeavtalen. Hvis det er særlige grunner som taler for det, kan de også bli boende lenger med dagens kontrakt, sier Herbrandsen-Mesgarzadeh.
Hun understreker at en forlengelse av dagens kontrakt kun vil gjelde i en kort periode, som et lett i arbeidet med å sikre flytende overganger.
– Ingen kan bli boende på dagens avtale etter 01.01.2026, sier hun.
Blander rusfrie og personer med aktiv rus
Bosatt har i tillegg åtte beboere som bor eksternt i selvstendige boliger. Herbrandsen-Mesgarzadeh forteller at i de tilfellene der det er vurdert som forsvarlig, vil de gå i dialog med bydelen og de aktuelle beboerne om å opprette et selvstendig leieforhold mellom dem og Frelsesarmeen eiendom AS.
– Dagens Bosatt-beboere er rusfrie. Hva tenker du fra et faglig perspektiv om at de nå skal bo samme sted som personer i aktiv rus?
– Vi kommer til å gjøre en individuell vurdering av alle som flytter inn. Vi skal fordele dem på de tre lokasjonene for å skape så godt bomiljø som mulig. Det blir et puslespill, sier Herbrandsen-Mesgarzadeh.
Usikker på beboernes framtid
I nye Bosatt skal Frelsesarmeen tilby boligsosial oppfølging for 34 beboere med oppstart fra juli i år. Dette tallet inkluderer dagens 16 rusfrie beboere. Danielsen frykter at de rusfrie beboerne ikke vil få bli boende lenge:
– Bekymringen er at beboerne skal rett over i en kommunal bolig i bydelen de er tildelt. Vi er bekymret for oppfølgingen de vil få der, sier han.
Ikke alle har tilknytning til bydelen som har ansvar for dem, forteller Danielsen. Mange med rusproblemer i Oslo har fått tildelt en tilfeldig bydel på et tidspunkt da de ikke hadde bostedsadresse.
Han forteller at de ansatte er bekymret for dagens rusfrie beboere.
– Dette er tidligere rusavhengige som ønsker seg et rusfritt liv, og får støtte i det arbeidet de gjør med å skaffe seg utdanning, jobb og nettverk. Hva skjer med dem nå? spør Danielsen.
NØDVENDIG TILBUD: – Dette er tidligere rusavhengige som ønsker seg et rusfritt liv, sier Morten Danielsen.
Privat
Områdeleder for Frelsesarmeens Rusomsorg, Silje Herbrandsen-Mesgarzadeh, sier til Fagbladet at de ikke ekskluderer rusfrie mennesker fra det nye tilbudet, og at de vil etterstrebe å etablere gode, mindre bomiljøer på de ulike lokasjonene de disponerer.
– Vi deler Morten sin bekymring om hvordan sikre bomiljøet til en så spredt brukergruppe, og har dette høyt på vår prioriteringsliste ved etableringen av Nye bosatt. Vi ønsker å legge til rette for at endringene for de som bor i dagens Bosatt og Fabo, blir så små som mulige, og at vi sammen kan få til en dynamisk overgang fra gammelt tilbud til nytt tilbud. Vi vil ha fokus på brukermedvirkning i vårt arbeid, og vil lytte til hva de som allerede bor i våre tilbud sier og ønsker, sier hun.
Herbrandsen-Mesgarzadeh legger til at alle som skal jobbe i Nye Bosatt, vil involveres i stor grad i planlegging og overgang til det nye tilbudet.
– Vi har god dialog med både personalgruppe og plasstillitsvalgt i vårt arbeid, sier hun.
Danielsen forteller også at de ansatte på Bofast er spent på det nye tilbudet til skal lage:
– De er optimistiske og spent på å jobbe med den «nye» gruppen, mennesker i aktiv rus. Jeg opplever at de har en positiv innstilling til den nye arbeidshverdagen.
• Ni kommuner sier blankt nei til flere flyktninger. Men denne kommunen trenger folk
Dette får de hjelp til på «Bosatt»
Selv om beboerne bor i egne leiligheter, er «Bosatt» døgnbemannet av personale med helse- og sosialfaglig utdanning og ufaglærte med realkompetanse.
Ifølge Frelsesarmeens nettsider får beboerne blant annet individuelt tilrettelagt oppfølging, økonomisk råd og veiledning, hjelp til å jobbe med nettverk og relasjoner, og hjelp til utdanning og arbeidsrettet tiltak.
I tillegg får de tilbud om fysisk og sosial aktivitet, og tilgang på samtaler hos kapellantjeneste.
Kilde: Frelsesarmeen
Fortvilet over Bybo-nedleggelse
Danielsen synes samtidig det er trist at Kirkens Bymisjon nå må legge ned tilbudet Bybo. Velferdsetaten mente at tilbudet de leverte var for dyrt.
I et intervju med Fagbladet forteller ansatt i Bybo og varatillitsvalgt for Fagforbundet Sofie Melin om konsekvensene for mer enn 50 beboerne.
JOBBEN LEGGES NED: Elleve år i Kirkens Bymisjon er over for miljøterapeut Sofie Melin når boligtilbudet Bybo legges ned. Konsekvensene for beboerne skremmer henne mest.
Hennika Lillo-Stenberg
– Disse menneskene er folk vi har kjent i lang tid, og brukt mange år på å få gode relasjoner til. Beboere føler tillit til oss, og trygghet i boligen sin. Nå blir det revet vekk. Det gjelder både de som har bodd her lenge, og de som akkurat har flyttet hit og rukket å bli trygge, sier hun.
Melin påpeker at beboerne ikke er garantert ny bolig hos Frelsesarmeen, fordi bydelen skal gjøre en ny vurdering av hvilket tilbud hver enkelt beboer skal få.
Deler Bybo-sorg
Morten Danielsen i Frelsesarmeen forstår godt bekymringen.
– Det er utrolig trist. Som fagfolk vet vi hvor viktig det er å bygge relasjoner over tid. Relasjonen til de ansatte og fast bolig skaper stabilt i hverdagen og forutsigbarhet. Personlig får jeg vondt av at de må flytte, og kjenner også en av beboerne, sier han.
Han synes det er trist at de nå har en usikker framtid i møte.
– Jeg vet Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Velferdsetaten nå er i dialog om hvordan de kan få overført dem direkte, med en intensjon om å gjøre belastningen så liten som mulig. Vi vil ivareta dem på best mulig måte, og jeg er spent på hva som kommer ut av samtalene, sier Danielsen.
• Ansatte krever lønn etter at privat vikarbyrå gikk konkurs: – De må rydde opp etter seg
Ikke plass til alle
På spørsmål om Frelsesarmeen vil kunne gi plass til noen av dagens Bybo-beboere i det nye tilbudet, svarer Herbrandsen-Mesgarzadeh:
– Det nye tilbudet vil ikke klare å ta vare på alle som bor i Bybo i dag, det er det ikke plasser til. Vi har blitt kontaktet av Bybo. Det er bydelene som må gjøre nye vurderinger om hva slags tilbud dagens Bybo-beboere skal få. Vi har sagt til bydelene at hvis de tenker at noen av dem er kandidater for nye Bosatt, så må de ta kontakt med den lederen for nye Bosatt.
• Sara mistet moren i selvmord. Slik vil hun gi andre hjelpen moren ikke fikk
*1 I tillegg har de åtte beboere som bor selvstendig i eksterne leiligheter.