Sara mistet moren i selvmord. Slik vil hun gi andre hjelpen moren ikke fikk
POSITIVT: Sara Henriksen, Christine Olsen og Mari Darrud syntes møte med statsekretæren gikk bra.
Kathrine Geard
Etter at moren tok livet sitt har Sara Henriksen jobbet hardt for å etablere et lavterskeltilbud som forebygger selvmord. Nå håper hun Lex Sara kan bli et nasjonalt pilotprosjekt.
kathrine.geard@fagbladet.no
Sara Malene Henriksen er personlig trener, danser og helsefagarbeider. For halvannet år siden fortalte hun i Fagbladet om moren Trude som hadde diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.
En depresjon førte til helseangst og psykose og til slutt at Trude tok sitt eget liv. Siden har Henriksen arbeidet for å senke terskelen for bruk av tvang i psykiatrien, stiftet organisasjonen Lex Sara og jobbet for å etablere et lavterskeltilbud med samme navn, der målet er å forebygge selvmord.
MINISTERMØTE: Jan Christian Vestre og Sara Henriksen i Stortinget
Privat
Da regjeringen sist høst la fram et forslag til lovendring om tvangsbruk i tråd med Henriksens syn, ble hun invitert til Stortinget for å møte helseminister Jan Christian Vestre, som hadde blitt berørt av hennes historie.
• Forebygger selvmord: Hverdagsheltene
Presentasjon
Samtidig spurte Vestre om hun ville komme til departementet og fortelle nærmere om lavterskeltilbudet hun ivrer for. Torsdag var dagen kommet. Da skulle Henriksen og hennes samarbeidspartnere i Lex Sara, Mari Darrud, lege Christine Olsen og erfaringskonsulent Kim Fangen presentere prosjektet, som de håper skal bli et nasjonalt helhetlig helsetilbud innenfor psykisk helse, for statssekretær Ellen Rønning-Arnesen.
PRESENTASJON:: Sara Henriksen (t.h) og Mari Darrud møtte statssekretær Ellen Rønning-Arnesen
Kathrine Geard
– Det skal være et helhetlig frivillig tilbud til pasienter med angst, ensomhet, utbrenthet, depresjon eller som har falt utenfor arbeidslivet. Et tilbud som fanger dem opp tidlig i sykdomsforløpet, sånn at sykdommen ikke forverres. Vi håper dette kan være med å få ned selvmordstallene, sa Henriksen til Fagbladet som fikk henge med på møtet.
Det uttalte målet på forhånd var å få departementet med på notene og staten til å finansiere Lex Sara som et treårig nasjonalt pilotprosjekt.
– De gjør en feil hvis de ikke satser på oss, sa Henriksen med et smil.
Dette er modellen
Statsekretæren fikk blant annet vite at Lex Sara bygger på den såkalte ABC-modellen (Act-Belong-Commit) som er brukt med gode resultater i flere land. Det handler om å gjøre noe aktivt, om å gjøre noe sammen og om å gjøre noe meningsfylt. Modellen er også brukt med god effekt i forbindelse med en folkehelsekampanje på videregående skole i Trøndelag.
– Vi har brukt ABC-modellen som fundament i lavterskeltilbudet vi har laget, men spisset tilbudet videre inn mot psykiatrien, sa Henriksen.
Formålet med tilbudet skal være å forebygge forverring av psykiske plager, utenforskap og selvmord. Samt generelt styrke hvert enkelt menneske til mestring av egen helse.
– Det er viktig å understreke at tilbudet ikke er aktiv behandling eller erstatning for annen nødvendig helsehjelp, men et helhetlig, forebyggende og veiledende tiltak.
HELSEMESTRING: Lege og veileder i mestringsmedisin Christine Olsen
Kathrine Geard
• Livslos-grunnleggerne ville lage en guide til helsevesenet. Så tok Ari Behn sitt eget liv
Mestringsmedisin
Faget mestringsmedisin vil også være et sentralt element. Søylene i mestringsmedisin er stressregulering, aktivitet og trening, søvn og hvile, næring og ernæring, pust, psykisk helse, kommunikasjon og relasjoner, fortalte lege Christine Olsen.
En viktig del av prosjektet er også samarbeidsavtalen som nylig ble inngått med Norce, som er et uavhengig forskningsinstitutt. Norce skal drive følgeforskning på prosjektet.
Leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, som deltok i møtet på link, mener Lex Sara kan sammenliknes litt med gatelagsfotballen, som han beskrev som et utrolig flott tilbud til rusavhengige. Fagbladet har tidligere skrevet om betydningen av gatelagene i reportasjen som det er lenket til her.
– Lex Sara er også en modell som kan prøves ut. I og med at vi har fått forskningsforankring, kan dette bli testet ut og skalert opp hvis tilbudet viser seg å ha god effekt, sa Lien.
Ingen løfter
Henriksen la til at et nasjonalt pilotprosjekt med forskning i ryggen, som kan evalueres underveis, vil kunne skape gode resultater fortere enn hvis man hadde starta i en enkeltkommune.
LYTTET: Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen lovet ingenting.
Kathrine Geard
Statssekretær Rønning-Arnesen og hennes medarbeidere hadde både spørsmål og positive tilbakemeldinger underveis i presentasjonen. Men kunne ikke love noe konkret om samarbeid og finansiering.
– Vi må få lest og sett ordentlig på hva dette dreier seg om. Jeg kan ikke si ja eller nei til en pilot over bordet her nå.
• Hjelpetelefonene: Halvparten gir opp før de kommer gjennom
Optimist
Etterpå mente Henriksen det gikk som hun håpet på.
– De var positive og kommenterte mange gode poeng vi hadde, og sa at tilbudet vårt passer inn under målene deres for helsesamfunnet. Nå blir det bare å vente på at de har lest gjennom tilbudet vårt og snakket med dem de må snakke med. Så får vi se.
– Er du optimist?
– Ja, jeg er optimist. Ting må forankres og vi er forberedt på at det tar tid. Det er fjell som skal flyttes.
GEMYTTLIG: Ellen Rønning-Arnesen, Sara Henriksen, Christine Olsen og Kim Fangen etter møtet.
Kathrine Geard