Vikarbyrået A-Bistand AS fra Sandefjord leverte vikarer til omsorgsboliger for folk med utviklingshemming i rundt to år.

Inntil 1. januar i fjor var det ingen krav om godkjenning for vikarbyråer i Norge.

Men nye regler kom på plass, og i dag er det ulovlig å leie inn arbeidskraft fra byråer som mangler godkjenning. Målet er å luke ut useriøse tilbydere, ifølge regjeringen.

Gikk konkurs

A-Bistand manglet nettopp en slik godkjenning. De mistet oppdragene de hadde for en omsorgsaktør på Østlandet, og like før jul i fjor gikk de konkurs.

Tilbake står flere ansatte, som «Sivert», med krav i konkursboet.

– De må rydde opp etter seg. Jeg håper at jeg får de pengene som jeg mener jeg har krav på, sier «Sivert». 

Berit Baumberger

Han ønsker ikke å stå fram med navn så lenge han er i prosess med konkursboet. Fagbladet har sett dokumentasjon på kravet han har rettet.

– Jeg har brukt mye tid og ressurser på å sette meg inn i hvilke rettigheter jeg kanskje har – jeg synes ikke arbeidsgiver har vært særlig behjelpelig. Jeg tror mange av mine tidligere kolleger ikke vet hva de har rett på, sier «Sivert».

• Ville ta stort vikarbyrå til retten – ⁠ inngikk hemmelig forlik

Lang saksbehandling

46 ansatte er registrert med mulige lønnskrav i boet, ifølge en foreløpig innberetning fra bostyrer.

Det er mottatt krav på utestående lønn og feriepenger fra flere.

– Innkomne krav blir behandlet og kontrollert. I den utstrekning kravene godkjennes, vil de helt eller delvis kunne bli dekket av Nav lønnsgaranti, skriver bostyrer Martin Hartveit Grøttland i en e-post til Fagbladet.

Saksbehandlingstiden hos Nav er imidlertid svært lang, opptil 15 måneder.

– Det kan ta lang tid før boet kan utbetale det de ansatte i tilfelle måtte ha krav på, skriver bostyrer.

MÅ VENTE: Prosessen tar tid for «Sivert».

Berit Baumberger

– Ansatte prioritert

Tidligere daglig leder Simon Kroff i A-Bistand svarer på Fagbladets spørsmål per e-post. A-Bistand var tidligere godkjent, men prosessen med å få ny godkjenning kom samtidig med det han kaller «krevende markedsforhold».

– Det gjorde det utfordrende å videreføre godkjenningen i tide. Konkursen var et resultat av flere faktorer, skriver Kroff.

Kroff skriver at de ansatte alltid var en prioritet, og han har stor tillit at bobestyrer og Nav vil sikre deres rettigheter.

– Det er beklagelig at enkelte tidligere ansatte føler seg urettferdig behandlet. Alle de jeg har hatt kontakt med, gir tilbakemelding om at de føler seg ivaretatt. Vi fulgte nøye regler, prosedyrer og anbefalinger, som å informere dem tidlig om situasjonen og hvilke rettigheter og krav de kunne fremme, sier Kroff. 

Han vil også ha fram at A-Bistand var eid av Arbeidsstiftelsen, en stiftelse som også er ledet av han selv. Ingen kan berike seg på virksomhetene i stiftelsen, hevder Kroff.

• Vikarbyråer skor seg godt på bemanningskrisa – ⁠ innbyggerne betaler dyrt

Arbeidstilsynet

300 tilsyn på ett år

I 2024, etter at den nye godkjenningsordningen trådte i kraft, har Arbeidstilsynet sjekket rundt 300 selskaper.

Blant disse er omsorgsaktøren Otrera AS, som A-Bistand har levert vikarer til i et par års tid.

Otrera AS, som selv har rundt 100 ansatte, leverer omsorgsboliger med døgnbemanning blant annet til psykisk utviklingshemmede i en rekke kommuner på Østlandet.

«Dere har tidligere benyttet innleie fra ikke godkjent bemanningsforetak. Avtalen ble kansellert da dere ble gjort oppmerksom på at virksomheten manglet godkjenning», skriver Arbeidstilsynet.

– Ja, vi fikk varsel om tilsyn på en av våre avdelinger. De fant at vi manglet gode nok rutiner for å fange opp om vikarbyråene som vi bruker, er godkjente, forteller daglig leder Jon Espolin Johnsen i Otrera.

Espolin Johnsen sier de brukte Arbeidstilsynets nettsider for å avdekke at selskapet manglet godkjenning.

– Vi synes ordningen med nettsiden er veldig fin, sier Espolin Johnsen.

Han sier de avsluttet kontrakten med A-Bistand på sensommeren i fjor. Da Arbeidstilsynet konkluderte høsten 2024, fikk selskapet kritikk for at de ikke hadde gode nok rutiner. Avviket er nå lukket.

• Brukte 1,9 milliarder på vikarbyråer – ⁠ ny enighet kan strupe pengestrømmen

– God forståelse

Etter rundt 300 tilsyn har Arbeidstilsynet gitt noen få overtredelsesgebyr, men det er ikke avdekket store mangler.

– Vi erfarer at både innleiere og utleiere er godt kjente med regelverket, herunder godkjenningsordningen. Det er lite ulovlig utleie, skriver seksjonsleder Cathrine Prahl Reusch i Arbeidstilsynet i en e-post.

Tilsynene handler både om godkjenning, men også om innleier har lovlig grunnlag for å leie inn vikarer og om de har drøftet dette med tillitsvalgte.

Omtrent én tredjedel av tilsynene har vært rettet mot bemanningsforetak, mens to tredjedeler har gått på virksomheter som leier inn.

Mål med egne ansatte

Espolin Johnsen en godt fornøyd med dialogen med Arbeidstilsynet.

– Per i dag benytter vi, ved behov, vikarer fra tre vikarbyråer, og alle står på «godkjent-lista» til tilsynet. Målet vårt er å ha egne ansatte – det er både mye billigere og bedre for brukerne, som i stor grad er psykisk utviklingshemmede som trenger kontinuitet, sier Johnsen.

Otrera AS oppgir at de nå bruker vikarbyrå bare for å ta unna topper, for eksempel når oppdragsgiver, altså kommunen, mener det trengs flere på jobb.

– Det kan eksempelvis være når en bruker skal flyttes fra ett sted til et annet at man trenger en periode på to til tre måneder med styrket bemanning. Ellers er det er et mål for oss å ha lavest mulig bemanning, eller for å si det på en annen måte: Best mulig kvalitet for lavest mulig pris, sier Johnsen.

Fortsette i bransjen?

Simon Kroff i A-Bistand AS støtter målet med de nye reglene, altså å styrke bransjens seriøsitet.

– Samtidig mener jeg at innføringen av ordningen har vært utfordrende for mindre aktører. Det kunne vært gjort mer for å sikre en jevn overgang og forutsigbarhet, skriver Kroff.

Kroff mener selskapet hans ga «mange ansatte en mulighet for å utvikle seg til dyktige helsepersonell».

– Flere som tidligere kun hadde vikariater i årevis, fikk faste stillinger. Enkelte begynte eller fortsatte skolegang. Konkursen er svært beklagelig, men vi er stolte av resultatene ellers, skriver Kroff.

Han har ikke bestemt seg for om han skal fortsette i bemanningsbyrå-bransjen når konkursprosessen er over.

• Hard konkurranse om helsepersonell: Vikarbyrå ville tilby konkurrentens leder vikarjobb som sykepleier