Mobbeombudet misliker feige voksne

MOBBEOMBUD: Bodil J. Houg er ofte rundt på skolene i Buskerud, både for å bistå i enkeltsaker og drive forebyggende arbeid. - Den gode viljen er ikke nok, det må både mot og handling til for å stoppe mobbing, sier hun.

MOBBEOMBUD: Bodil J. Houg er ofte rundt på skolene i Buskerud, både for å bistå i enkeltsaker og drive forebyggende arbeid. - Den gode viljen er ikke nok, det må både mot og handling til for å stoppe mobbing, sier hun.

Kari Kløvstad

– Hent frem motet ditt, for barnas skyld! Rådet kommer fra det mobbeombudet i landet med lengst erfaring.

2019031111333020190410203756

tips@fagbladet.no

Mobbeombud Bodil J. Houg liker å komme med utsagnet ”Her på skolen mobber vi ikke, for det har rektor sagt”, og vente på reaksjonen. Ironilyset er tent i øynene.

– Mobbing over tid er mangel på ledelse, og jeg pleier å si at du ser det ikke før du tror det. Det nytter ikke å feie ting under teppet, selv om det krever stor innsats å ordne opp, sier hun.

Veileder

Bodil J. Houg ble tilsatt som landets første mobbeombud i 2013. Da hadde hun jobbet 20 år i skolen og 13 av dem som rektor. Hun er underlagt fylkeskommunen i Buskerud, og ansvaret strekker seg helt fra barnehage og opp til videregående skole og lærlinger.

Saksmengden har økt for hvert år. I forrige skoleår var tallet oppe i 523, og i over halvparten av sakene var det foreldrene som tok kontakt.

Når en sak kommer inn er mobbeombudets oppgave å avdekke saken, gripe inn og veilede så det blir en løsning. En annen del av jobben er forebyggende arbeid for å hindre mobbing.

– Bak bråket finnes det et barn som lengter etter å være en del av fellesskapet

Leit å holdes utenfor

Situasjoner der elever blir slått og plaget i skolegården, er det mobbeombudet kaller NRK-vinklingen. Disse sakene er ofte enkle å avsløre og ta tak i. Hun er mer opptatt av de mange situasjonene der elever blir holdt utenfor.

Her er det flest tilfeller i barneskolen, og hun kommer med et eksempel.

– En gutt i sjetteklasse blir holdt utenfor. Han inviteres ikke med på bursdager eller når det skal være halloweenfeiring. Han blir lei seg, og foreldrene ser en adferdsendring. Denne situasjonen er det lett å bagatellisere, men den er alvorlig, sier Bodil J. Houg.

I slike tilfeller rammes ofte både barn og voksne av eksklusjonsangst, og de viker fra det de til vanlig står for. Frykten er der for at hvis du tar parti med en som holdes utenfor, kan du selv havne i samme situasjonen.

– De voksne må lage fellesopplevelser for barna og tvinge frem inkludering. Det kan være alt fra frokostsamlinger til bordtennisrunder, mener mobbeombudet. Hun hjelper ofte fortvilede foreldre som ser at barnet deres har det vanskelig på skolen.

– Mange voksne gruer seg, er sinte og lei seg, og har ikke språk til å forklare situasjonen. Da hjelper jeg dem å fylle ut skjema og komme i gang med prosessen, sier Bodil J. Houg.

Helsefagarbeider Astrid var en mobber: – Som ny måtte du «ta eller bli tatt»

Støtte fra fylkesdirektøren og ministere

– De største fordelen vi har erfart med å ha mobbeombud, er at vi har oppnådd et godt samarbeid innen det forebyggende arbeidet, og selvsagt at mobbeombudet kan bistå barn og ungdom i enkeltsaker, sier Jan-Helge Atterås, som er fylkesdirektør for utdanning i Buskerud fylkeskommune.

Han understreker at mobbeombudet har bidratt svært godt når det gjelder kompetanseutvikling ute på skolene, slik at elevenes læringsmiljø skal bli bedre.

Nå blir det store ringvirkninger på landsbasis.

– Jeg er glad for at samtlige fylker får mobbeombud fra høsten 2018. De vil styrke det lokale arbeidet mot mobbing i barnehager og skoler, og sørge for at de barna som blir utsatt for mobbing, får raskere hjelp, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner på siden regjeringen.no.

I denne barnehagen har de funnet et magisk middel mot mobbing

Vil ha med SFO

Mobbeombud Bodil J. Houg er ofte rundt på skolene for å møte de ansatte, og da vil hun også ha med dem som jobber på SFO og andre.

– Lærerne ser elevene i timene. Men jeg vil at både SFO-ansatte, vaktmester, renholdere og andre som jobber på skolen skal bli tatt med på arbeidet mot mobbing. Som gode voksenpersoner skal de se, og gripe inn. Gjør du ikke noe, er du med på det som skjer, sier han.

Han påpeker at det kan være noe så dagligdags som å løse opp en tett ring med jenter, og be dem stille seg i en halvsirkel, så blir det plass til alle.

Voksne kan også være ubetenksomme, og Bodil J. Houg jobber også for å rydde unna de små krenkelse. Et eksempel kan være når en ung mann er med SFO-barna i skibakken, og han roper: ”Siste mann ned er homo”.

De ressurssterke foreldrene tar kontakt

– Skolene må ikke gi seg når de vet at det er en elev som ikke har det bra. Ofte krever det lang oppfølging for å få ordnet opp, sier Gunhild Solem, som har vært mobbeombud i Rogaland de to siste årene.

Mobbeombudets erfaring er at hvis det er en jentekonflikt, der en holdes utenfor, er det skolen som tar kontakt. Er det en gutt som har det vanskelig, er det mødrene som varslet mobbeombudet.

Dette gjelder ofte en elev med stort læringspotensial, som kan oppføre seg frekt og truende, fordi han ikke har det bra.

– Det er de ressurssterke foreldrene som tar kontakt. Har du ikke det, så slutter du, sier Gunhild Solem.

Foreldre til elever som har minoritetsbakgrunn hører hun ingenting fra, selv om det er ting som ikke er bra der ute.

– Mange kommer fra en æreskultur, og du skal ha respekt for skolen og ikke kritisere. En del mangler også språk, sier mobbeombudet.

Dette er et mobbeombud:

• Elever og foreldre som opplever mobbing skal kunne henvende seg til mobbeombudet. Ombudet skal både drive forebyggende arbeid og være en uavhengig instans der foreldre og elever kan søke råd og veiledning. Mobbeombudet samarbeider også med skolene.

• Fra høsten 2018 er det innført en nasjonal ordning med mobbeombud for alle barn i barnehager og grunnskoler i alle fylker i landet. Dette er et spleiselag mellom staten og fylkeskommunene. Ordningen er frivillig, men alle ønsker å delta.

• Et nettverk for mobbeombudene er etablert for å kunne videreutvikle det faglige sammen.

• Den nye ordningen skal sikre at mobbeombudene får jobbe uavhengig av skoleeier.

• Arbeidet skal evalueres fortløpende, og resultatet skal brukes til å gi innspill til hvordan ombudsordningen bør være i de nye regionene fra 2020.

Mobbeombudet brukes mer og mer

• Buskerud er det fylket med lengst erfaring, og tallene viser at saksmengden til mobbeombudet har økt for hvert år.

• I 2013 var det 91 saker, mens tallet i 2017 var oppe i 523. Mobbeombudet mener at dette skyldes at stillingen er blitt mer kjent.

• Slik fordelte henvendelsene seg i Buskerud i 2016-2017: 51 % foreldre, 22 % ansatte i skolen, 16 % elever og 11 % skoleeier.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy