Tannhelse:

Én av tre nordmenn har droppet tannlegen av økonomiske årsaker. Mette Helen (44) mangler 11 tenner og må tygge på gommen

Én av tre har utsatt eller unnlatt å gå til tannlege av økonomiske årsaker. Mette Helen Falk Sivertsen (innfelt) er en av dem.

Én av tre har utsatt eller unnlatt å gå til tannlege av økonomiske årsaker. Mette Helen Falk Sivertsen (innfelt) er en av dem.

Sissel M. Rasmussen og privat

– Jeg har ikke hatt råd til å reparere tennene. Derfor har jeg trukket én og én tann etter hvert som det har oppstått problemer, sier Mette Helen Falk Sivertsen (44).

2018103010050020181030100500

helge@lomedia.no, ragnhild@lomedia.no

Mette Helen er på langt nær alene om å droppe tannlegen av økonomiske årsaker. Det bekrefter en spørreundersøkelse som Opinion har utført for FriFagbevegelse og Dagsavisen.

Hver tredje spurte, 33 prosent, har utsatt eller unnlatt å gå til tannlege av økonomiske årsaker.

Blant de som oppgir en årsinntekt under 300.000 svarer nesten halvparten at de enten har utsatt eller unnlatt å gå til tannlegen av økonomiske årsaker.

For Mette Helen Falk Sivertsen (44) har det gått så langt at hun nå mangler 11 tenner og må tygge på gommen

Da hun spurte Nav om økonomisk støtte til nye tenner, fikk hun tilbud om gebiss.

– Jeg har ikke hatt råd til å reparere tennene. Derfor har jeg trukket én og én tann etter hvert som det har oppstått problemer, forteller 44-åringen som er bosatt på Dønna i Nordland.

Dette er lønna i over 300 yrker

Har ikke råd til rotfylling

Da Falk Sivertsen var tidlig i tenårene var det klart at hun trengte tannregulering. Det var for lite plass, og tannlegene valgte å trekke fire tenner for så å sette på tannregulering. Allerede fra ungdommen av har hun altså manglet tenner.

I løpet av de siste 15–20 årene har det blitt gradvis færre. Nå mangler hun nesten alle tennene i overkjeven. Mat som er hard å tygge, som eple, gulrot og knekkebrød, pleier hun å unngå.

– Jeg har ikke noen god tyggeflate, så det blir mest tygging på gommen. Det gjør at jeg ofte får sår og kan få betennelse i tannkjøttet.

– Disse betennelsene, er det noe du har gått til behandling for?

– Nei, det kan være perioder hvor det er vondt, men det pleier å gå over av seg selv.

Falk Sivertsen er uføretrygdet. For tiden har hun 16.300 kroner utbetalt etter skatt. Med unntak av de to siste årene har hun vært alenemor med forsørgeransvar for to barn. Husleieutgiftene har variert mellom 7.000 og 12.000 kroner i måneden.

De med millionlønn får fire ganger mer i skattekutt enn folk flest. Sjekk lista her

Det har dermed vært lite penger til overs når uforutsette utgifter har kommet seilende, forteller hun.

– Det har stort sett vært nødtrekking. Jeg har gått med hull så lenge at det har gått i tannrøttene. Tannlegen har gitt meg to valg: trekke eller rotfylle. Rotfylling kommer på i hvert fall 3.000 kroner. Svaret har gitt seg selv.

Dermed har Falk Sivertsen trukket dem ut, en etter en – i alt sju jeksler.

– Hvis du hadde valgt å rotbehandle, hvordan hadde det påvirket økonomien din?

– Det hadde gått ut over alt. Antakelig hadde jeg ikke fått betalt det jeg måtte, enten det hadde vært strøm, mat eller husleie.

Regjeringen kutter støtten til tannbehandling for femte år på rad

Eksperter: – Ikke overrasket

Den langsiktige kostnaden av å utsette tannlegebesøk kan bli høy, advarer eksperter.

– Det er svært uheldig hvis noen utsetter eller unnlater å oppsøke tannlegen for nødvendig tannbehandling. God oral helse er viktig både for den psykiske og fysiske helsen. En frisk munn er viktig for å få i seg nok næring, og sykdommer i munnhulen påvirker den generelle helsen, sier president Camilla Hansen Steinum i Den norske tannlegeforening til FriFagbevegelse.

Dekan og professor Pål Barkvoll ved Det Odontologiske fakultet ved Universitet i Oslo er ikke overrasket over tallene.

– Det er dyrt å gå til tannlege i dag. Det er ingen tvil om det. Det er også store kostnader knyttet opp mot å drive en tannlegepraksis. Det offentlige bør ta et større ansvar for utgiftene til nødvendig tannlegebehandling, sier Pål Barkvoll til FriFagbevegelse.

– Munnhulen og tennene bør betraktes som en naturlig del av kroppen, poengterer Barkvoll, som er professor i oral kirurgi og oral medisin.

Falk Sivertsen synes det er hårreisende at det skal være så dyrt å gå til tannlegen.

– Det burde jo ikke koste mer enn å gå til legen. Jeg kan ikke skjønne hvilken gluping som fant på at det skal være forskjell på det, sier hun.

For noen år siden var hun i kontakt med Nav for å sjekke om hun kunne få dekket nye tenner. Da fikk hun beskjed om at hun kunne få dekket billigste behandling – en delprotese, altså en type gebiss.

Hvorfor har vi ikke gratis tannlege i Norge? Vi var på vei dit, men så kom 1. verdenskrig ...

Falk Sivertsen var i begynnelsen av 40-årene og følte seg ikke klar for gebiss, så hun lot det bli med tanken. I det siste har hun imidlertid skjønt at noe må gjøres.

– Jeg føler at jeg må ha tenner i munnen. Det å få tygget maten uten tenner er ikke noe greit.

14 prosent svarer i spørreundersøkelsen at de har tatt opp lån for å gjennomføre nødvendig tannbehandling.

– Vi mener at pasienter med svak økonomi bør ha en egen ordning med et eget innslagspunkt for stønad i dagens ordning. Denne pasientgruppen fanges ikke opp i dag. Innføring av en slik ordning er på høy tid, sier president Camilla Hansen Steinum i Den norske tannlegeforening.

Hør podkasten om Ramona, en av mange tusen nordmenn som sliter med tannhelsen og ikke har økonomi til å gjøre noe med det (saken fortsetter under podkasten):

Kraftig innhugg

Pål Barkvoll er fullstendig klar over at en full dekning av utgifter til tannhelsebehandling ville gjort et kraftig innhugg i statsbudsjettet. Likevel er han klar på at Folketrygden burde dekke en større andel av utgifter knyttet til tannbehandling. Han peker i særlig grad på forebygging og reparasjon av nødvendig sykdom.

– Munnhulen og kjeve er eksempler på dette, mener han.

– Det er en del av kroppen som ikke burde skilles ut på noen som helst måte, legger han til.

– Du får byttet ut en hofte uten særlig utgifter. Men får du en betennelsestilstand i kjeven som gjør at du trenger et kirurgisk inngrep, får du ikke dekket dette fullstendig. En hudsykdom på kroppen får du dekket, men ikke i munnen. Det sistnevnte kan være invalidiserende og hindre deg i å drikke og spise. Dette er fullstendig urimelige forskjeller, mener Barkvoll.

Tannhelse-spørsmålet kan avgjøre partivalget til hver fjerde velger

Han er imidlertid klar på at staten ikke kan eller skal dekke kosmetisk tannbehandling, og at det kan være aktuelt å innføre egenandeler slik det er både for legebehandling og fysioterapi.

– Sykdom i munnhulen som ikke er selvforskyldt bør ha samme refusjonsordning som resten av kroppen. Slik det er i dag er det helt urimelig, påpeker han.

For en måneds tid siden var Mette Helen Falk Sivertsen hos tannlegen. Hun fikk beskjed om at det ville koste nærmere 50.000 kroner for å få tre tenner på stift. Billigste alternativ var tannprotese i overkjeven for mellom 10.000 og 12.000 kroner.

– Jeg skal prøve å søke Nav om støtte denne gangen. Men det spørs om jeg får det dekket, nå som jeg er gift, sier Falk Sivertsen

Her er svarene i FriFagbevegelse og Dagsavisens spørreundersøkelse (hold pekeren over kakestykkene for å se prosentandel):

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy