OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Over halvparten av norske kommuner sier nei til å ta imot det antallet flyktninger kommunen er anmodet om å bosette, viser vedtakene som er gjort i disse dager.

Behovet for å bosette flyktninger har aldri vært større. Estimatet er at 37.000 flyktninger søker til Norge i år. Disse skal bosettes i en kommune, men det kan vise seg å bli vanskelig.

{f2}

Press på tjenestene

Fagbladet har gjennomgått en lang rekke vedtak fra hele landet. De forteller om kommuner som sliter med økonomi og press på tjenester etter to år med ekstra stor pågang.

Status mandag 4. mars er: 260 av landets 356 kommuner har sendt sine vedtak til direktoratet som har ansvar for mottak og integrering, IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

143 kommuner sier nei til å ta imot antallet det bes om, 111 sier ja, mens fem kommuner tar imot flere enn det er anmodet om. Det gjenstår svar fra 71 kommuner.

• Helsetilsynet: Flere barn på mottak får ikke forsvarlig omsorg

Selv om alle de resterende skulle komme til å si ja, er det allerede et vesentlig sprik mellom hva IMDi trenger og hva kommunene er klare for å ta imot.

IMDi har per nå fått tilsagn fra kommunene om bosetting av 21.822 flyktninger.

• Fra grasrota: La flyktningene bli en del av samfunnet

STOPPET VEDTAK: Sarpsborg var på vei til å vedta å avvise flyktninger med helseutfordringer. - Diskriminerende, mener Jan Petter Bastøe (R), som sørget for at vedtak ble annet enn innstillingen.

Rødt

Steilet da han så innstilling

Da lokalpolitiker Jan Petter Bastø (R) så innstilling til vedtak foran formannskapsmøtet i Sarpsborg, steilet han. Politikerne var invitert til å gjøre et vedtak der de skulle avvise flyktninger med helseutfordringer og atferdsutfordringer.

– Det kan ikke være sånn at det ikke er plass til mennesker i rullestol eller med andre utfordringer i Sarpsborg, fastslo Jan Petter Bastø. Han fikk med seg formannskapet før kommunestyrets behandling. Der ble det i stedet kjøpslått om antallet. Sarpsborgs svar til IMDi er å kun ta imot 40 flyktninger for bosetting i år.

– Ut fra størrelsen skulle vi tatt imot 370. Vi ble anmodet om 100. Det er trist at det ble forhandlet ned til 40, sier Jan Petter Bastø, men han er lettet over at punktet «kan ikke ta imot flyktninger med helseutfordringer eller adferdsproblemer» ble slettet.

– Det var jo et direkte diskriminerende punkt, mener han.

UNDERFINANSIERT: Sarpsborg klarer ikke å ta imot mer enn 40 flyktninger i år. - Oppgaven er underfinansiert, sier ordfører Magnus Arnesen (H) og etterlyser at sentrale myndigheter tar mer ansvar.

Østfold Høyre

{f1}

– Vi har for mange

Ordfører Magnus Arnesen (H) i Sarpsborg forklarer at kommunen allerede har en stor flyktninggruppe og høy tilstrømning av sekundærflyktninger – det vil si flyktninger som har vært bosatt et annet sted i landet. Har disse vært mer enn fem år i Norge, så følger det ikke med tilskudd fra staten.

– Vi gjør allerede en vanvittig jobb, men sliter med å få integrert dem kommunen allerede har, sier Arnesen og illustrerer med følgende tall:

– Sarpsborg utgjør omtrent én prosent av befolkningen i Norge, men vi tar imot 2,5 prosent av landets flyktningbefolkning. Dersom alle kommuner i landet skulle tatt imot like mange, ville det vært rom for å bosette 400.000 i Norge, sier Arnesen.

{s1}

143 har hittil sagt nei

Sarpsborg kommune er langt fra alene. 143 kommuner har så langt vedtatt å si nei til antallet de er anmodet om å ta imot. I mange kommuner har det vært reist forslag om å ta imot ingen i år, viser møteprotokollene.

Tromsø fastslår at det med dagens tilskudd ikke er rom for å ta imot 450 flyktninger, selv om de er anmodet om 690.

Asker kommune setter klare krav om høyere tilskudd og bedre fordeling av flyktninger, og samtykker til å ta imot 255 av anmodet 355. Drammen tar imot litt over en tredel av anmodet antall og ønsker kun ukrainere i henhold til det oppsiktsvekkende vedtaket for kort tid siden. Likelydende vedtak er senere gjort i blant annet Vardø.

• Slutt på gratis kollektivtransport for flyktninger i Finnmark

Mange kommuner sier et absolutt nei til å ta imot enslige mindreårige.

Felles for alle kommunene er at de oppgir stort press på tjenester, mangel på boliger og misnøye med tilskuddsordninger som grunn til å avslå anmodningen.

Frustrert ordfører

– Jeg føler at vi ikke blir hørt av sentrale myndigheter. Oppdraget vi blir anmodet om å ta, stemmer ikke overens med ressursene vi blir tilført, mener Høyre-ordføreren i Sarpsborg, Magnus Arnesen.

At det må bli mer rettferdige økonomiske ordninger, er Arnesen og hans politikerkollega fra Rødt, Jan Petter Bastø, enige om.

– Men det er millioner på flukt i verden i dag. Da må vi kunne være mer offensive og ikke slå oss til ro med å ta imot en tredel av antallet vi blir bedt om, sier Bastø.

Forutsetter mer penger

Av de store kommunene tar Oslo og Trondheim imot alle de er bedt om, henholdsvis 1650 og 845. Bergen er anmodet om å ta imot 1200, men har innstilt på 1000 til bystyremøtet 5. mars. Tromsø reduserer antallet de er anmodet om å ta imot fra 690 til 450. Kommunen skriver at de er åpne for å ta imot flere under forutsetning av ekstra bevilgninger og forbedrede tilskuddsordninger.

TAR IMOT FLERE: For fire år siden vedtok Nordre Follo å alltid ta imot antallet det anmodes om. De to siste åra har det blitt 517 flyktninger. - Det er gjort en jobb i kommunen jeg er stolt av, sier ordfører Cecilie Pind.

Nordre Follo kommune

– Vi tar vår del av jobben

Så er det de som sier ubetinget ja, men de er nå i mindretall. Nordre Follo kommune utenfor Oslo er en av dem. I år åpner kommunen døra for 330 flyktninger.

{s2}

– Vi skal gjøre vår del av jobben, sier ordfører Cecilie Pind (H) i Nordre Follo, men jobben har blitt stor. Det medgir hun. De to siste åra har kommunen tatt imot 517 flyktninger.

– Før var det 45 i året. Det er klart det er merkbart, sier hun.

– Hvordan løser dere det?

– Vi har brukt media aktivt for å få tak i boliger og få folk til å rydde tomme kjellerleiligheter. Vi bruker flyktninger selv, som har lært språk raskt, inn i arbeid i flyktningtjenesten. Vi opprettet en ny avdeling i sentrumsnær barnehage. For bare to uker siden var kommunen ute i media og oppfordret næringslivet til å stille med jobber. Det er det behov for nå, og da er det viktig å synliggjøre behovet. Jeg er stolt av jobben som er gjort, sier Cecilie Pind.

Om finansiering av bosettingen sier hun:

– Det er ingen overraskelse at kommuner blir pålagt å gjøre jobber som deretter blir underfinansiert. Det er vi vant med, selv om det ikke går å drive med underskudd over lengre tid. Det går utover andre oppgaver, sier hun.

FRIVILLIG: - Bosetting er basert på frivillighet. Vi har god kommunikasjon med kommunene, sier IDMi-direktør Libe Rieber-Mohn.

IIMDi

Basert på frivillighet

IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn går til Nasjonalt utvalg for mottak og bosetning dersom spriket mellom anmodet og faktisk godtatt å bosette ender på mer enn ti prosent.

Dette er et utvalg sammensatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal og distriktsdepartementet og Kommunesektorens organisasjon (KS). Det vil si alle parter som har ansvar for å ta imot og bosette flyktninger.

– Modellen er basert på at det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger, forklarer hun i en e-post til Fagbladet.

– Derfor anmoder IMDi landets kommuner om å bosette et gitt antall flyktninger det kommende året. Hvor mange den enkelte kommune anmodes om å bosette, er basert på prognoser for bosettingsbehov fra beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen, skriver Rieber-Mohn.

– Mange kommuner skjermer seg nå mot mer utfordrende flyktninger, slik som enslige mindreårige?

– IMDi har godt og konstruktivt samarbeid og dialog med kommunene for at flyktninger skal bli bosatt i kommunen. Samtidig må IMDi til enhver tid bosette de flyktningene som har fått oppholdstillatelse fra UDI, uavhengig av sammensetning, bakgrunn eller behov. Derfor vil kommunene bli forespurt om å bosette flyktninger med utgangspunkt i dette, skriver direktøren.