Nesten alle brannene i fjor har uavklart årsak: Utviklingen har vakt oppsikt blant brann- og redningsarbeidere

BRANNFOREBYGGERNE KRITISKE: Brannårsak rapporteres stadig sjeldnere. Dette bildet er fra en brann hos Norsk Gjenvinning i Haraldrudveien i 2018.

BRANNFOREBYGGERNE KRITISKE: Brannårsak rapporteres stadig sjeldnere. Dette bildet er fra en brann hos Norsk Gjenvinning i Haraldrudveien i 2018.

Lars Magne Hovtun/OBRE

Av 38 dødsbranner med 44 omkomne har politiet funnet og innberettet årsak i bare sju. Brannforebyggere fortviler og politiet skylder på politireformen.

2021070510470620210705104706

ola.tommeras@fagbladet.no

– Uten kunnskap om årsak blir det synsing om hvor forebyggende innsats skal settes inn, sier Thomas Siversten, branninspektør ved forebyggende avdeling i Værnes-regionens brann- og redningsvesen.

Han mener utviklingen er bekymringsfull, enten den skyldes manglende etterforskning av branner eller rutinesvikt ved innberetning av årsak. Utviklingen har vakt oppsikt blant brann- og redningsarbeidere etter at den først ble kjent gjennom magasinet Brannmannen.

Nå er det slutt på særaldersgrense for offentlig ansatte

Rapporterer ikke årsak

Innrapporteringen har vært synkende gjennom flere år. Det viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sammenholdt med totalt antall oppdrag i landets brann- og redningsvesen. Dette til tross for at det ble slått alarm om dårlig rapportering allerede i 2012.

Ved brann i bygninger generelt var andelen der årsak innrapporteres, helt nede i 12,7 prosent i fjor. Av 38 dødsbranner med 44 omkomne har politiet funnet og innberettet årsak i bare sju. I de øvrige 31 dødsbrannene i fjor er årsak ikke innberettet og ukjent for brannforebyggerne. Landets brann- og redningsvesen hadde totalt 1739 oppdrag til reelle boligbranner i fjor. Politiet innberettet årsak for 325 av dem. Pipebranner og branntilløp er holdt utenfor statistikken.

{f1}

Brannskadde barn på leir: De kommer i høyhalset genser, men reiser hjem i singlet

Forebygging i blinde

– Det er først og fremst synd for samfunnet. Vi går glipp av muligheten til å målrette vår innsats når vi kun vet at det brant, men ikke hvorfor, sier Thomas Sivertsen.

Han gir et eksempel:

– I dag bor flere eldre hjemme lenger. Vi vet at de er blant de mest utsatte for brann, men årsaken til at det brenner kan være mange. I tillegg kan det være lokale utfordringer. Blir brannen etterforsket og årsak innberettet, så kan vi målrette vår innsats direkte mot innbyggere og kommunen. Uten å vite brannårsak, så blir det å følge generelle nasjonale kampanjer, og uten statistikk så baserer jo de kampanjene seg på synsing, sier Sivertsen.

SYNSING: – Vi går glipp av muligheten til å målrette vår innsats når vi kun vet at det brant, men ikke hvorfor, sier Thomas Sivertsen.

SYNSING: – Vi går glipp av muligheten til å målrette vår innsats når vi kun vet at det brant, men ikke hvorfor, sier Thomas Sivertsen.

Ola Tømmerås

Mens redningsmannskapene kjempet mot klokka, måtte redningshelikoptre vente på drivstoff på Gardermoen

Ansvaret forvitret

23. april i år ba Politidirektoratet politidistriktene redegjøre for hvorfor brannårsaker ikke innberettes. Svar som Fagbladet har fått direkte fra politidistrikt og korrespondansen tyder på generelt sviktende rutiner.

Fagbladet har fått innsyn i forklaringen fra Oslo politidistrikt. Der peker politiinspektør Ole Rasmus Knudsen på politireformen som ble innført i 2017:

«Frem til reformen i 2017 lå all brannetterforskning til en dedikert etterforskningsgruppe, som hadde rutiner for innrapportering. Etter reformen ble etterforskningsansvaret fordelt til de geografiske driftsenhetene, med unntak av de mest alvorlige brannene. Det antas at ansvaret for å rapportere brannårsak til DSB ikke er godt nok kjent for de geografiske driftsenhetene.»

Politiinspektøren legger til at politiet ikke har foretatt noen inngående analyse av årsaken, men lover å forbedre rutinene.

Brannmester Bjørn Arnesen skulle ikke vært på jobb. Han ble en av de aller første på skadestedet etter at bomba i Oslo gikk av

Fallende i mange år

Allerede i 2012 begynte korrespondansen mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Politidirektoratet om innberetning av brannårsaker. I 2016 la direktoratet om til elektronisk registrering på webportal. Året etter fortsatte nedgangen, fram til rutinene nærmest klappet sammen.

Tall fra DSB viser at fra 2016 til 2019 var det 7651 boligbranner i Norge. Av disse innrapporterte politiet årsak ved om lag en tredel. I fjor falt det ned til en femtedel. I løpet av disse fire årene omkom 147 mennesker i totalt 137 dødsbranner. Årsak ble innberettet i 48 av disse.

Fra 70 til 11 prosent

I 2008 innrapporterte politiet årsak ved 70 prosent av alle branner. I 2020 hadde landets brann- og redningsvesen totalt 7593 brannoppdrag til bygninger, biler, konteinere, tog, båter og annet. DSB har kun fått 821 rapporter om årsak fra politiet, det vil si 10,8 prosent.

Politiets innrapportering 2020:

• Brannårsak generelt: 10,9 prosent

• Brannårsak alle bygninger: 12,7 prosent

• Brannårsak bolig: 21,6 prosent (eksklusiv skorsteinsbranner og branntilløp)

• Brannårsak ved dødsbranner: 15,9 prosent

MEST LEST:
LAVERE REALLØNN: Hogne Hongset sier at han tror det blir lavere lønnsøkning og at økte strømpriser vil gjøre at vi får mindre penger å rutte med.

LAVERE REALLØNN: Hogne Hongset sier at han tror det blir lavere lønnsøkning og at økte strømpriser vil gjøre at vi får mindre penger å rutte med.

Jan-Erik Østlie

Han advarte mot strømsjokk. Nå advarer han om lavere lønninger

En av de tre tidligere velfersdirektørene skal ha disponert en båt av denne typen, ifølge tiltalen. Personene på bildet har ikke noe med saken å gjøre. (Illustrasjonsfoto)

En av de tre tidligere velfersdirektørene skal ha disponert en båt av denne typen, ifølge tiltalen. Personene på bildet har ikke noe med saken å gjøre. (Illustrasjonsfoto)

Pixabay

Tidligere velferdsdirektører: – Fikk penger, biler og luksusbåt. Nå går korrupsjonssaken for retten

Nå kan pensjonister jobbe i skoler og barnehager uten å tape pensjon.  (Illustrasjonsfoto)

Nå kan pensjonister jobbe i skoler og barnehager uten å tape pensjon. (Illustrasjonsfoto)

Anna Granqvist

Ny ordning: Se timelønna for pensjonister som jobber i barnehager og skoler

BEROLIGER: Sjefanalytiker i Volue Insights, Tor Reier Lilleholt har studert strømprisene i 25 år: – Jeg ønsker å berolige strømkundene, det vi ser nå er en ekstrem situasjon og prisene vil gå ned og stabilisere seg.

BEROLIGER: Sjefanalytiker i Volue Insights, Tor Reier Lilleholt har studert strømprisene i 25 år: – Jeg ønsker å berolige strømkundene, det vi ser nå er en ekstrem situasjon og prisene vil gå ned og stabilisere seg.

Privat

Sjefanalytiker mener EU-avtale og utenlandskabler vil sikre oss stabil og rimelig strøm: – Dette er strømprisen du kan forvente

MÅ VÆRE EGNET: - Mangler du empati, betyr det svært lite hvilken formell kompetanse du kan vifte med, mener Robin Storevik.

MÅ VÆRE EGNET: - Mangler du empati, betyr det svært lite hvilken formell kompetanse du kan vifte med, mener Robin Storevik.

Eivind Senneset

Robin mistet jobben om og om igjen. Nå er han snart ferdig helsefagarbeider

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Privat

Single rammes ekstra hardt av strømsjokket: Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy