Lønna for lavtlønte har stått stille i 8 år

Norge har de største lønnsforskjellene i Norden

LAVLØNTE: I sommer streiket Fellesforbundet for å få rett til lokale forhandlinger inn i Riksavtalen. Ansatte i serveringsbransjen er blant de dårligst betalte i Norge, ifølge Fafo.

LAVLØNTE: I sommer streiket Fellesforbundet for å få rett til lokale forhandlinger inn i Riksavtalen. Ansatte i serveringsbransjen er blant de dårligst betalte i Norge, ifølge Fafo.

Håvard Sæbø

Lønnsforskjellene øker, og de lavest lønte i privat sektor har mer eller mindre stått stille i åtte år.

2016120214022620161202140226

Snarere ser vi at Norge trolig tåler noe høyere lønnsforskjeller og flere midlertidige ansettelser.

Kristin Skogen Lund, NHO

Fafo-forsker Bård Jordfald har sammen med Ragnar Nymoen tatt for seg lønnsutviklingen i Norge fra årtusenskiftet til 2015.

De til enhver tid 10 prosent lavest lønnede har hatt en lavere lønnsvekst enn resten av arbeidstakerne i privat sektor de siste 15 årene.

Dette er snittlønna i over 100 yrker

Arbeidstakerne er delt inn i 10 lønnsgrupper

I Fafo-rapporten er arbeidstakere i privat sektor delt inn i 10 lønnsgrupper med 150.000 arbeidstakere i hver gruppe. Stigende fra en til ti, tjener hver gruppe mer enn den neste.

Tiendedelen som tjener minst har sakket stadig akterut, målt mot gruppen som befinner seg i midten på lønnsstigen. Forskjellen mellom den laveste gruppen og de på midten, har økt med hele 30 prosent.

Samtidig har forskjellen mellom lavest lønnede og midtgruppen vært stabil i vårt naboland, Sverige.

Se hvilke 20 yrker som har høyest lønn

– Norge skiller seg ut i nordisk sammenheng, slår Jordfald fast.

Fortsetter utviklingen, kan vi om noen år ha de samme lønnsforskjellene som Tyskland og England har i dag. Legger man veksten til grunn målt i kroner, kommer det fram betydelige forskjeller.

De lavest lønnede har økt sin lønn med 31.000 kroner i snitt, mens gruppen i midten økte med hele 88.000 kroner. Den øverste gruppa økte lønna med hele 245.000 kroner.

I år øker prisene mer enn lønna – for første gang på 27 år

Tar man med prisstigningen, kommer de lavest lønnede også dårlig ut. For perioden 2008-2015 har de hatt en lønnsøkning på beskjedne 0,5 prosent i forhold til inflasjonen.

Mens årslønnsveksten for de lavest lønnede fra 2008 til 2015 var på 14,m1 prosent, var inflasjonen 13,6 prosent. For de høyereliggende lønnsgruppene har veksten vært betydelig større enn inflasjonen.

– Lovfestet minstelønn er ikke aktuelt i Norge

Serveringsbransjen verst

Det kan se ut som denne utviklingen kan ha en sammenheng med organisasjonsgrad. De lavest lønnede er sjelden fagorganisert, og stadig flere av de lavest lønnede jobber i virksomheter uten tariffavtale.

– Det er ikke det enkleste terrenget hverken for dem som organiserer arbeidsgiverne eller arbeidstakerne, slår Jordfald fast.

Detaljhandelen, spesielt serveringsbransjen, har de største gruppene med lavest lønnnede målt i antall.

Ansatte innen bank, forsikring og finans har hatt høyest lønnsvekst, tett fulgt av ingeniører, økonomer og administrativt ansatte i industrien – de såkalte funksjonærene i privat sektor. Lønnsøkningen innen bank og finans var på 85 prosent fra 2002 til 2014.

Lavest vekst har ansatte i varehandelen og de på gulvet i industrien opplevd. I samme tidsperiode har industriarbeideren økt inntekten med 63 prosent - varehandelen kun 58 prosent.

Gapet blir større: Lønnsforskjellene i Norge øker

Forsterkes av regjeringens skattepolitikk

Andre peker på at de økte lønnsforskjellene i Norge forsterkes av regjeringens skattepolitikk, som har gitt mest til de som tjener mest, og minst til de som tjener minst.

Siden 2013, da regjeringen Solberg trådte inn, er skattenivået senket med 18,5 milliarder kroner. De 0,1 prosent rikeste målt i formue fikk gjennomsnittlig 298 000 kroner i skattelette i 2014 og 2015 sammenlagt. Det meste av dette skyldes kutt i formuesskatt. Under den rødgrønne regjeringen fikk de med inntekt over to millioner kroner derimot 272 000 kroner i økt skatt i 2013 sammenlignet med 2005.

Men ikke bare skattepolitikken har fått forskjellene nærmest til å eksplodere. Topplederlønningene vokser nemlig raskere enn lønnsveksten. I perioden 1995–2013 hadde topplederne, definert som administrerende direktører for selskaper med mer enn 250 ansatte, 67 prosent høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet.

I den andre enden har for eksempel barnetrygden stått stille. Det pekes på som en av grunnene til at barnefamilier har kommet dårligere ut i levestandard.

Følg Fagbladet på Facebook

NHO mener lønnsforskjellene er for små

NHO-sjef Kristin Skogen Lund hevder likevel at lønnsforskjellene i Norge er for små.

På en Fafo-konferansen for ett år siden viste hun til en fersk OECD-rapport som hun tolker dithen at det ikke lønner seg nok å tilegne seg ny kompetanse her til lands.

– Snarere ser vi at Norge trolig tåler noe høyere lønnsforskjeller og flere midlertidige ansettelser, fordi vi tror det vil føre til økt verdiskapning og derfor også bedre velferd, uttalte hun til avisen Klassekampen.

På den annen side mener NHO-sjefen det er bra at vi her til lands har lave lønnsforskjeller, og hun innrømmer at Norge ikke bør ha «så mye» høyere ulikhet. Bare litt.

Forskjell på kjønn

Lønnsforskjellen er også fortsatt stor mellom kvinner og menn.

Når lønnen for samtlige yrkesaktive er justert for stillingsbrøker, endte en gjennomsnittlig heltidsarbeidende mann med en månedslønn på 46.200 kroner i tredje kvartal i fjor.

På samme tid tjente en kvinne til sammenligning 39.800 kroner i måneden, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kvinnelønnen ligger dermed på 86,1 prosent av en manns inntekt.

«Man kan se på en kvinnes lønnshistorikk når hun har fått barn»

Kvinner på Island hjem fra jobb klokken 14.38

Kvinnelige ledere sakker akterut

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy