Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Hun krever kraftfulle tiltak fra regjeringen for å unngå et offentlig helsevesenet som knekker sammen.

LO-nestlederen satt i det såkalte «Sykehusutvalget», hvor hun fikk gjennomslag for en av sine hjertesaker i så måte: Å utrede en godkjennelsesordning for private helsetilbud. I tillegg ser hun for seg en skattlegging av private helseforsikringer.

– Når en med slik forsikring kjøper seg plass lengre fram i køen,. bør det skattlegges slik at økte midler nettopp kan bidra til å styrke velferdstilbudene til alle, sier Sissel M. Skoghaug.

 I tillegg er hun klar på at bemanningen må økes, med hele og faste stillinger.

Sykehusutvalget: Dette endres for Sykehus-Norge: – Flere skritt i riktig retning

Må få kontroll

Sissel M. Skoghaug mener myndighetene må få kontroll over det kommersielle helsevesenet. Hvis ikke, kan det offentlige helsevesenet bli kjørt ut over sidelinja.

– Vår felles offentlige helsetjeneste skal være garantisten for at alle, uavhengig av egen økonomi eller bosted, skal få nødvendig og god helsehjelp. Vi ser i dag at helsepersonell er en knapphetsressurs. Da må myndighetene ha kontroll og styring med nettopp det, sier Sissel M. Skoghaug.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne, Cecilie Myrseth, har varslet at hun vil foreslå en lov som begrenser opprettelsen av private helsetilbud. Det støtter LOs nestleder.

– Det haster å sette inn kraftfulle tiltak. Derfor er jeg glad for at dette forslaget kommer, sier Sissel M. Skoghaug til FriFagbevegelse.

Dyre tjenester

I dag er kapasiteten i sykehusene slik at de også ser seg nødt til å kjøpe dyre tjenester hos private.

I 2020 brukte kommunene 2,5 milliarder kroner til vikarbyrå – hvorav 1,5 milliarder i helsesektoren. Sykehusene brukte i tillegg 1,2 milliarder kroner til vikarer.

• Bemanningsdirektøren tok seg godt betalt når helsevikarane jobba overtid

Helse Sør-Øst alene brukte 950 millioner på vikarer i 2022. De varsler nå at de må kutte hundrevis av millioner. Men må likevel leie inn dyre vikarer.

For hvert årsverk som leies inn, kunne sykehusene ansatt en ekstra, mener Skoghaug.

At det private helsevesenet er i vekst, er investeringene et bevis for:

Aleris bygger to nye private sykehus i Nord-Norge, ett i Tromsø og ett i Bodø. Samtidig som offentlige sykehus i landsdelen mangler opp mot 1200 ansatte.

– Det er ikke bra for Norge at private bedrifter som driver med helse, går så bra at de kan bygge nye sykehus i en landsdel som har alvorlige utfordringer med bemanning i helsesektoren, mener Skoghaug.

• Bemanningstopp hevder pasienter vil dø alene hvis kommunene fortsetter å overby hverandre

Flukt av ansatte

Skoghaug ser en klar tendens med sykehusansatte som rømmer til private helsetilbud, som både betaler bedre og opplever mindre arbeidspress.

• Hard konkurranse om helsepersonell: Vikarbyrå ville tilby konkurrentens leder vikarjobb som sykepleier

– Vi kan ikke tillate at markedet skal avgjøre hvordan vi skal bygge helsesektoren. Her må det offentlige ta ansvar, mener LOs første nestleder.

Hun mener arbeidsbelastningen påvirker kvaliteten på tilbudet. Derfor er hun klar på at flere stillinger i helsesektoren er en forutsetning for å minske flukten fra det offentlige helsevesenet.

Et av tiltakene hun mener i tillegg må på plass, er altså en godkjenningsordning som helseminister Bent Høie (H) avskaffet i sin tid som helseminister.

Et samlet «Sykehusutvalg» gikk også inn for det i sin rapport, som nylig ble lagt fram.

– Offentlige sykehus er ansvarlige for akuttfunksjoner, og må ha slik kapasitet i nødvendig nærhet til innbyggerne. Derfor må offentlige sykehus ha godt kvalifiserte ansatte selv. De må også håndtere pasienter som får komplikasjoner etter behandling hos private, sier Skoghaug.

• Slik lokker bemanningsbyråer offentlig ansatte med millionlønn og bonuser

Frp: – Store, stygge ulven

Frps Morten Wold er ingen tilhenger av en begrensning av opprettelsen av private helsetilbud.

Det ga han tydelig uttrykk for i Stortingets muntlige spørretime onsdag.

– Mange opplever at regjeringen maler et bilde av de private tilbyderne som den store, stygge ulven som tapper oss for midler og personell, mens folk flest sitter med et bilde av at de private tilbyderne er et viktig bidrag i helsesektoren, mener Wold.

– Vi har mer enn nok helseutfordringer hos både offentlige og private aktører, og det offentlige klarer ikke å løse utfordringene alene, la han til.

Han mener regjeringen behandler private tilbydere som fiender.

– Det er greit nok å være uenig ideologisk og ønske at man skal styrke det offentlige tilbudet, men når regjeringen legger ned tilbud uten å styrke det offentlige – snarere tvert imot – viser det at regjeringen er mer opptatt av å gå til kamp mot private enn å styrke det offentlige, mener Wold.

Han fikk svar fra helseminister Ingvild Kjerkol.

– Regjeringen vil styre vår felles helsetjeneste. Bruk av private og ideelle behandlere skal skje gjennom avtaler. Det gir størst forutsigbarhet både for pasienter, private aktører og våre felles helsetjenester. Vi vil ha en pragmatisk begrunnelse og bruke ressursene til det beste for pasientene, svarte helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

• Sykehusutvalgets rapport går ikke langt nok i å stanse privatisering i helsevesenet, mener fagforbundstopp