Tette bånd mellom arbeiderbevegelsen og avholdsbevegelsen

Professor Willy Pedersen: – Å tone ned alkoholbruken er merkevarebygging på samme linje som grønne eller etiske profiler

MERKEVARE: Hoildninger til alkohol er merkevarebygging, ifølge forsker.

MERKEVARE: Hoildninger til alkohol er merkevarebygging, ifølge forsker.

Pixabay

Alkoholpolitikk er merkevarebyggende, sier forsker. – Det er en økende tendens til at bedrifter tar alkoholens skadevirkninger på alvor, sier han.

2018020212351420180202123508

Det handler vel om at man ser at alkohol ikke nødvendigvis skal være en del av alle typer fellesskap

Willy Pedersen

kathrine.geard@fagbladet.no

Kan den pågående debatten om alkoholpolitikk og tendensene til skjerping av reglene også forstås som et tegn på at synet på alkohol i endring? Ja, mener rusforsker og professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen.

– Vi ser at stadig flere organisasjoner utvikler ny alkoholpolitikk. Å tone ned alkoholbruken er merkevarebygging for institusjonene på samme linje som grønne eller etiske profiler. Det er en økende tendens til at bedrifter tar alkoholens skadevirkninger på alvor, og det er nok kommet for å bli.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TRADISJON: – Arbeiderbevegelsen har en stolt tradisjon for å erkjenne alkoholens skadevirkning, og føre en solidarisk politikk. Og det er fornuftig av fagbevegelsen i dag å vurdere sin alkoholpolitikk, sier usforsker og professor i sosiologi, Willy Pedersen.

TRADISJON: – Arbeiderbevegelsen har en stolt tradisjon for å erkjenne alkoholens skadevirkning, og føre en solidarisk politikk. Og det er fornuftig av fagbevegelsen i dag å vurdere sin alkoholpolitikk, sier usforsker og professor i sosiologi, Willy Pedersen.

universitetsforlaget

– Er det også en dreining mot puritanisme?

– Det spørs om man kan kalle det puritanisme. Det handler vel om at man ser at alkohol ikke nødvendigvis skal være en del av alle typer fellesskap. Alle har skjønt at narkotika ikke er særlig bra, men alkohol har langt større skadevirkninger. Det virker som bevisstheten om det siver gradvis inn mange steder, sier Pedersen.

Ferske vedtak i to Fagforbundet-foreninger: – Medlemmenes penger skal ikke brukes på øl, vin eller brennevin

Liberalisering og drikkemønster

I mer enn et halvt århundre har det norske samfunnet generelt blitt stadig mer liberalt når det gjelder alkoholkonsum og tilgjengelighet. Selv om vi fortsatt har en restriktiv alkoholpolitikk sammenlignet med de fleste europeiske land. De viktigste virkemidlene er bevilgningssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgiftspolitikken.

Fram til 1960-tallet var vin og brennevin bare tilgjengelig i større byer. Og det var kun mulig å kjøpe eller bli skjenket øl i et fåtall kommuner. I 1991 fikk Sogn og Fjordane – som det siste fylke i landet – vinmonopolutsalg, og svært mange byer og større tettsteder har slike utsalg.

I dag får man de fleste typer alkohol nesten overalt. Drikkemønsteret har endret seg i takt med utviklingen. De siste tiårene har det blitt mer vanlig å drikke øl og vin, og mer uvanlig å drikke brennevin. Og for flere enn før er alkohol blitt en naturlig del av hverdagen.

Hvorfor drikker unge mindre?

Nye generasjoner har drukket mer enn det generasjonene før dem gjorde da de var på deres alder. Men dette mønsteret ser ut til å brytes nå, ettersom de aller yngste oppgir å drikke mindre. Måteholdne unge i Fagforbundet er i så måte del av en større trend.

Forskerne veit ennå ikke hvorfor de unge drikker mindre, men Pedersen har tidligere lansert noen mulige hypoteser.

En er at en mer asketisk livsstil enn foreldregenerasjonen markerer opprør mot dagens konsumsamfunn og en foreldregenerasjon med kontinentale drikkevaner. I dette bildet er de unge streite en del av en større bevegelse, som i USA som går under navnet «clean living». Det går i vegetar- og vegan mat, skepsis mot sukker, fett og gluten, mens sigaretter har status på linje med heroin.

– Alle arbeidsplasser trenger en bevisst alkoholkultur

Avholdslinja sto sterkt

Ser vi lenger tilbake i historien, hadde arbeiderbevegelsen nære bånd til avholdsbevegelsen. For hundre år siden drakk folk først og fremst brennevin. Høyt konsum førte til alkoholisme og store sosiale problemer. Ettersom «drikkeondet» herjet i mange arbeiderklassehjem, så mange i den framvoksende arbeiderbevegelsen skadevirkningene i et klasseperspektiv. Det ble knyttet nære bånd til avholdsbevegelsen, som også hadde et bedre liv for vanlige folk som mål.

«Tenkende arbeidere drikker ikke - drikkende arbeidere tenker ikke», lød arbeiderbevegelsens slagord.

Alkoholmotstandere ble ofte valgt til tillitsmenn. Framtredende skikkelser som Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen var avholdsfolk. De var også blant ildsjelene som opprettet Arbeidernes Edruskapsforbund. Organisasjonen eksisterer fortsatt, i dag under navnet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF). Forbundet stiller ikke lenger krav om avhold for å være medlem, men baserer seg på en edruelig livsstil. En hovedoppgave er forebyggende arbeid og en ruspolitikk basert på et solidarisk samfunnssyn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PLAGES: – Alkoholforskningen har i seinere år gjenoppdaget at de fleste som opplever problemer av alkohol, ikke går på fylla selv, men plages av fulle folk, sier Hans Olav Fekjær.

PLAGES: – Alkoholforskningen har i seinere år gjenoppdaget at de fleste som opplever problemer av alkohol, ikke går på fylla selv, men plages av fulle folk, sier Hans Olav Fekjær.

Påførte andre skade

Skepsisen til alkohol i arbeiderbevegelsens barndom handlet lite om puritanisme, og mye om problemene rusadferden påførte andre, mener Hans Olav Fekjær, tidligere overlege ved Blå-Kors senter, psykiater, rusforsker og forfatter av bøker som «Ny viten om alkohol», «Alkohol og narkotika, myter og virkelighet» og «RUS – bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk».

– Alkoholdebattene den gang og kampen mot alkoholen ble først og fremst begrunnet med lidelsen og plagene som fylla påfører andre enn drikkeren selv. En typisk plakat sa at «Nu har kvinder og børn faaet nok, nu maa de faa fred».

Fekjær mener holdningen kan sees som det edruelige flertallets selvforsvar mot et mindretall som opptrådte hensynsløst i fylla. Avholdsbevegelsen var i så måte en «folkebevegelse for å verne kvinner og barn».

– Når arbeiderbevegelsen sto avholdssaken nær, var det formodentlig fordi det ble brukt penger på alkohol som familiene sårt trengte til livets opphold.

Stolt tradisjon

Ifølge Fekjær var først da teorien om alkoholismesykdommen ble populær etter 2. verdenskrig, at drikkerens egne problemer ble hovedfokus. Mens de skadevirkninger for uskyldig tredjepart nesten ble glemt.

– Alkoholforskningen har i seinere år gjenoppdaget at de fleste som opplever problemer av alkohol, ikke går på fylla selv, men plages av fulle folk, sier Hans Olav Fekjær.

Willy Pedersen mener den gamle avholdspolitikken hadde mye for seg.

– Arbeiderbevegelsen har en stolt tradisjon for å erkjenne alkoholens skadevirkning, og føre en solidarisk politikk. Og det er fornuftig av fagbevegelsen i dag å vurdere sin alkoholpolitikk. Unge i dag drikker mindre enn før, særlig de med minoritetsbakgrunn. Skal man rekruttere og integrere dem, er det ikke særlig lurt om alkoholen flyter.

Tillitsvalgte og ansatte vil ha mindre alkoholbruk i fagbevegelsen

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy